Historisk oversikt over narkotika i Norge 1912-2022
Oppdatert
Historisk oversikt over viktige hendelser og beslutninger, samt lov- og regelendringer på narkotikafeltet fra 1912 (da Haag-konvensjonen ble vedtatt) til i dag.
1912-1949
1912
Den første internasjonale traktaten/konvensjonen på narkotikaområdet – Haagkonvensjonen av 1912 – vedtas. Konvensjonen bestemte blant annet at opium ikke kunne eksporteres til andre land dersom landets myndigheter ikke aksepterte dette, og at morfin, heroin og kokain skulle begrenses til medisinsk bruk.
1913
Stortinget vedtar lov om inn- og utførsel av opium – opiumsloven – der Haagkonvensjonens bestemmelser ble innarbeidet. Loven hadde liten betydning ettersom opiater og kokain allerede var underlagt reseptplikt. Loven kan derfor først og fremst ses på som et uttrykk for internasjonal solidaritet og inneholdt ingen straffebestemmelse.
1925
Genèvekonvensjonen vedtas som resultat av to internasjonale konferanser: Genève-konferansene. Cannabis inkluderes i stoffene som skal underkastes internasjonal kontroll. Landene som ratifiserte konvensjonen forplikter seg til å innføre straff for brudd på konvensjonens bestemmelser.
1928
Stortinget vedtar ny opiumslov. Mens loven av 1913 var begrenset til å omhandle opium, opiater og kokain, ga loven av 1928 anvendelse på «opium og andre bedøvende stoffer som ansees egnet til misbruk og kan lede til liknende skadevirkninger etter Kongens nærmere bestemmelse». Den nye loven åpnet dermed for adgang til at en uten lovendring kunne bestemme hvilke stoffer den skulle gjelde for. I motsetning til loven av 1913 ble det nå innført en straffebestemmelse med bøter eller fengsel i inntil seks måneder for overtredelser av loven.
1950-1999
1961
Statens klinikk for narkomane (SKN) på Hov i Søndre Land, ble opprettet. Klinikken ble etablert for å ta imot de såkalt «klassiske» narkomane. Dette var som regel helsepersonell eller pasienter med tilgang til opiatholdige legemidler som f. eks. morfin, og som hadde utviklet et misbruk av slike legemidler.
FN vedtar Narkotikakonvensjonen – Single Convention on Narcotic Drugs. Narkotikakonvensjonen regulerer opium, kokablader, cannabis og stoffer som er utviklet fra disse – samt stoffer som etter beslutning av Verdens helseorganisasjon «kan gi anledning til samme misbruk og har samme skadevirkninger» som disse stoffene.
1964
Ny Lov om legemidler – legemiddelloven – avløste opiumsloven. Den generelle strafferammen ved overtredelse av loven ble satt til bøter og/eller fengsel i inntil 3 måneder. Strafferamme for befatning med narkotika m.v. som kom innunder lovens kapittel VI, ble imidlertid satt til bøter og/eller fengsel inntil to år (§ 43). Overtredelse av lovens bestemmelser om narkotika ble altså straffet betydelig strengere enn overtredelse av andre bestemmelser. Selv om det i lovens forskrift inngikk en bestemmelse om kriminalisering av bruk, var det ingen eksplisitt hjemmel for dette i selve loven. Hvilke stoffer som skulle betegnes som narkotika skulle til enhver tid fastsettes i en egen narkotikaforskrift/-liste.
1965
Første beslag i Norge av cannabis.
Den første norske rettsaken etter legemiddelloven. En utenlandsk student ble pågrepet og straffet for ulovlig befatning med cannabis.
1966
Straffelovrådet fikk i oppgave å vurdere straffeskjerpelse for narkotikalovbrudd.
På høsten dette året begynner grupper av ungdommer å ha tilhold i Slottsparken hvor de røyker hasj, og i årene som følger utvikler det såkalte Slottsparkenmiljøet seg raskt. Dette markerte starten på det åpne miljøet av rusmiddelmisbrukere i Oslo sentrum, som etter hvert flyttet seg nedover Karl Johans gate til Egertoget og så til området rundt Sentralstasjonen.
1967
Tverretatlige fylkesregionale kontaktutvalg for narkotikaproblemer opprettes som rådgivende og koordinerende organ for den offentlige innsats i fylkene mot narkotikamisbruket. Kontaktutvalgene besto av representanter for ulike offentlige etater med fylkeslegen som leder.
1968
Etter forslag fra Straffelovrådet ble det tilføyd en ny § 162 i straffeloven: «Den som til et større antall personer eller mot betydelig vederlag eller under andre særlig skjerpende omstendigheter ulovlig overdrar eller medvirker til å overdra stoffer som etter lov eller regler fastsatt med hjemmel i lov anses som narkotika, straffes med fengsel inntil seks år. Bøter kan anvendes sammen med fengselsstraff.
På samme måte straffes ulovlig tilvirkning, innførsel, utførsel, gjennomførsel, erverv, utlevering, sending eller oppbevaring av slike stoffer for å foreta omsetning som nevnt i første ledd.» (Ot. prp. nr. 46. (1967-68)).
Forbud mot bruk av narkotika kommer inn i legemiddelloven.
Den første undersøkelsen om bruk av narkotika blant unge i Oslo blir gjennomført (Statens institutt for alkoholforskning – SIFA).
1969
Sentralrådet for narkotikaproblemer opprettes som et koordinerende og rådgivende organ for den offentlige innsatsen mot narkotikamisbruket. Sentralrådet besto av representanter fra ulike departementer og Oslo kommune og hadde et eget sekretariat. Det ble på statsbudsjettet avsatt spesielle midler, som etter tilråding av Sentralrådet, ble forelagt Sosialministeren til avgjørelse.
Uteseksjonen i Oslo ble opprettet for å arbeide oppsøkende og forebyggende blant ungdom i de nyetablerte narkotikamiljøene. Etter hvert opprettet flere kommuner slike oppsøkende virksomheter (utekontakter).
1970
Første beslag i Norge av amfetamin.
1971
FN vedtar Psykotropkonvensjonen – Convention on Psychotropic Substances. Denne regulerer syntetiske legemidler som amfetamin, LSD, barbiturater, etc. Sammen med Narkotikakonvensjonen av 1961 danner Psykotropkonvensjonen av 1971 grunnlaget for norsk narkotikapolitikk.
1972
Straffeloven § 162, øvre strafferamme ble hevet fra seks til 10 år (Ot. prp. nr. 5 (1971-72) Om lov om endringer i den alminnelige straffelov).
1974
Første beslag av heroin i Norge
1976
St. meld. nr. 66 (1975-76) Om narkotikaproblemer. Meldingen dannet blant annet grunnlag for en systematisk utbygging av de psykiatriske ungdomsteamene (PUT), som hadde begynt å vokse fram.
Første beslag i Norge av kokain.
Det første overdosedødsfallet i Norge blir registrert.
1979
St. prp. nr 138 (1978-79) Om plan for økt innsats mot narkotikaproblemer og om endringer i statsbudsjettet og trygdebudsjettet for 1979. Planen inneholder en lang rekke tiltak som ble fulgt av betydelige ekstra økonomiske midler. Dette gjaldt eksempelvis utprøving av prosjekter i regi av ungdomsklubber, styrking av Uteseksjonen i Oslo, narkotikakontroll ved tollsteder, nye stillinger i politiet, nye behandlingsenheter i og utenfor institusjon. Planen la også grunnlag for et eget tidsskrift om narkotikaproblemer – Stoffmisbruk – som senere endret navn til Rus & avhengighet og så til RUS & SAMFUNN.
Oslo politikammer etablerer en egen narkotikaseksjon. Narkotikaseksjonen fikk også bistandsfunksjon overfor andre politidistrikter i narkotikasaker.
1981
Straffeloven § 162, øvre strafferamme for alvorlige narkotikalovbrudd heves til 15 år (Ot. prp. nr 62 (1980-81) Om lov om endringer i straffeloven m.m.).
1982
Nordisk ministermøte «vedtar» at Norden skal gjøres til et narkotikafritt område.
1984
Straffeloven § 162, øvre strafferamme heves til 21 år, lovens strengeleste straff. (Ot. prp. nr 23 (1983-84). Om lov om endringer i straffeloven m.v. (narkotikalovbrudd)). Legemiddelloven § 43 bruk/besittelse til eget bruk: bøter eller fengsel der strafferammen heves fra tre til seks mnd. Legemiddellovens bestemmelse om annen befatning med narkotika enn bruk/besittelse til eget bruk, flyttes til straffeloven § 162.
1985
St. meld. nr. 13 (1985-86) Om narkotikaproblemene og narkotikapolitikken. Meldingens formål er å legge grunnlaget for en planmessig og systematisk innsats mot narkotikamisbruk i Norge i de kommende årene, men gir ikke konkrete forslag til tiltak. Et narkotikafritt samfunn introduseres som Regjeringens målsetting for innsatsen på narkotikafeltet.
HIV-testen blir tatt i bruk i Norge, og det blir påvist at enkelte sprøytemisbrukere har utviklet sykdommen, trolig som følge av sprøytedeling.
1987
Første beslag av ecstasy i Norge.
1988
Stortinget vedtar en ny § 162a i straffeloven rettet mot dem som har økonomisk utbytte av narkotikalovbrudd, de såkalte bakmenn.
FN vedtar den såkalte Wien-konvensjonen – Convention against Illicit Traffic in Narcotic Drugs and Psychotropic Substances. Konvensjonen inneholder bestemmelser om hvitvasking av penger fra narkotikalovbrudd og kontroll med stoffer som brukes ved tilvirkning av narkotika, såkalte precursors.
Statens institutt for alkoholforskning, SIFA, som var opprettet i 1960, endrer navn til Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning.
Sekretariatet til Sentralrådet for narkotikaproblemer avvikles. Oppgavene overføres dels til Sosialdepartementet, dels til det nyopprettede Rusmiddeldirektoratet som avløser det tidligere Edruskapsdirektoratet.
Den såkalte AIDS-informasjonsbussen (sprøytebussen) i Oslo startet sin virksomhet. Etter hvert begynte flere kommuner å dele ut sprøyter og kanyler.
Sosialdepartementets handlingsplan mot stoffmisbruk – utvikling av behandlingskapasiteten 1988-1992 blir lagt fram. Med bakgrunn i at flere stoffmisbrukere ønsker hjelp og behandling som følge av angst for HIV-smitte, tar Regjeringen sikte på å opprette 300-350 nye heldøgnsplasser.
1991
På oppdrag av Sosialdepartementet avholder Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) en såkalt konsensuskonferanse om bruk av «Medikamenter i behandlingen av stoffavhengige». På bakgrunn av konferansen anbefalte et ekspertpanel å starte et prøveprosjekt med substitusjonsbehandling til heroinmisbrukere.
1992
Ny legemiddellov. Ingen endringer mht. narkotikabestemmelsene.
1993
Lov om sosiale tjenester (sosialtjenesteloven) trer i kraft og erstatter lov om sosial omsorg, lov om edruskapsvern og lov om fylkeskommunalt ansvar for alkoholistinstitusjoner (Ot.prp. nr. 29 (1990-91) Om lov om sosiale tjenester m.v.). Fylkeskommunen får dermed et samlet generelt ansvar for behandlingsenheter for rusmiddelmisbrukere. Behandling i døgninstitusjon finansieres gjennom en delt betaling mellom kommune og fylkeskommune. Kommunen får ansvar for sosiale tjenester, herunder omsorgsbaserte boliger med heldøgns omsorgstjenester. Kapittel 6 omhandler særlige tiltak for rusmiddelmisbrukere. § 6-2 gir anledning til tilbakeholdelse i institusjon uten eget samtykke i inntil tre måneder. Sak om tilbakeholdelse uten eget samtykke skal fremmes av sosialtjenesten i kommunen og fremmes for Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Grunnlag for å fremme sak om tilbakeholdelse: «dersom noen utsetter sin fysiske eller psykiske helse for fare ved et omfattende og vedvarende misbruk, og dersom hjelpetiltak etter § 6-1 ikke er tilstrekkelig, kan det vedtas at vedkommende uten eget samtykke kan tas inn i institusjon for undersøkelse og tilrettelegging av behandling, og holdes tilbake i opptil tre måneder». § 6-3 gir anledning til tilbakeholdelse i institusjon på grunnlag av eget samtykke i inntil tre uker.
De første (av til sammen syv) regionale kompetansesentre på rusmiddelfeltet blir etablert.
1994
Det settes i gang et treårig forsøksprosjekt med substitusjonsbehandling i Oslo (metadonassistert rehabilitering – MAR) med plass til 50 pasienter.
1996
Sosialtjenesteloven § 6-2a, om tilbakeholdelse i institusjon uten eget samtykke av gravide inntil barnet er født, trer i kraft.
1997
St meld nr 16 (1996-97) Narkotikapolitikken. Meldingen redegjør for utviklingen av narkotikaproblemet i de senere år og mål og virkemidler for årene som kommer. Det fastslås at det ikke er realistisk at narkotikaproblemene skal kunne løses innen overskuelig framtid, men at det er viktig å holde fast ved det langsiktige, overordnete målet; å arbeide fram mot et samfunn fritt for misbruk av narkotika.
Stortinget vedtar at substitusjonsbehandling med metadon (metadonassistert rehabilitering – MAR) skal etableres som et permanent landsdekkende tilbud.
1998
Regjeringen legger fram en handlingsplan for redusert bruk av rusmiddel – St prp nr 58 (1997–98) Handlingsplan for redusert bruk av rusmiddel (1998–2000). Det sies at selv om narkotika- og alkoholpolitikken har noe ulike mål ettersom alkohol er en lovlig vare, mens bruk av narkotika er illegalt, er det likevel behov for å se rusmiddelpolitiske tiltak i sammenheng. Brorparten av de 20 tiltakene i planen omfatter derfor begge rusmidler, eksempelvis oppnevning av et rusmiddelpolitisk råd, økt samarbeid med foreldre, økt innsats i skolen, støtte til frivillige organisasjoner, et bedre behandlings- og omsorgstilbud osv. Det sies at målet om et narkotikafritt samfunn står fast. Det framholdes at det er et ambisiøst mål, men at målet kan forsvares ut fra at det dreier seg om et område som fører til store skader både for den enkelte og for samfunnet. Av tiltak som spesifikt gjelder narkotika, nevnes forbud mot varer og reklame relatert til narkotika, styrke veiledning og tilsyn med utskriving av vanedannende medikamenter.
1999
En arbeidsgruppe nedsatt av Sosial- og helsedepartementet la fram tre rapporter om hjelpe- og behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere (de såkalt Nesvåg-rapportene).
2000 - 2022
2000
Det åpnes for bruk av andre aktuelle legemidler enn metadon i substitusjonsbehandling (buprenorfin), og behandlingen gis nå betegnelsen legemiddelassistert rehabilitering (LAR).
2001
SIRUS etableres ved en sammenslåing av SIFA og dokumentasjonsseksjonen og det nasjonale kompetansebiblioteket i Rusmiddeldirektoratet.
Norge blir medlem av EUs overvåkingsorgan for narkotika – The European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA). SIRUS får oppgaven som norsk Focal Point.
2002
Sosial- og helsedirektoratet opprettes. Rusmiddeldirektoratets gjenværende oppgaver (forvaltning av og tilsyn med alkoholloven, informasjon om rusmiddelspørsmål, holdningsdannende tiltak, oppfølging av rusmiddelpolitiske organisasjoner, etc.) overtas av det nyopprettede direktoratet.
RUStelefonen, en bekymringstelefon der ungdom, pårørende og andre kan få råd og hjelp i risikosituasjoner, opprettes.
Straffelovkommisjonen legger frem sitt forslag til ny straffelov. En samlet kommisjon foreslår å redusere straffene for narkotikalovbrudd, og et flertall i kommisjonen foreslår å avkriminalisere bruk av narkotika og besittelse til eget bruk (NOU (2002:4): Ny straffelov. Straffelovkommisjonens delutredning VII).
2003
Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2003-2005 legges fram. Planen innledes med at «Regjeringens visjon er frihet fra rusmiddelproblemer» og at hovedmålet for rusmiddelpolitikken er en betydelig reduksjon i de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelbruk. Som strategiske mål for narkotikapolitikken nevnes: redusere tilbudet av ulovlige narkotiske stoffer, motvirke narkotikamisbruk, eksperimentering og rekruttering, øke andel misbrukere som ved hjelp av behandling kommer ut av misbruk eller får en betydelig bedret livskvalitet, redusere kriminalitet som følge av narkotikamisbruk.
NOU 2003:4 Forskning på rusmiddelfeltet, legges fram. Utredning fra en kommisjon nedsatt av Sosial- og helsedepartementet for å oppsummere kunnskapen på rusmiddelfeltet. Utredningen gir en oversikt over internasjonal og nasjonal forskning om effekter av forebyggende, behandlende og skadereduserende tiltak.
Første beslag i Norge av GHB/GBL.
2004
Stortinget vedtar en midlertidig lov om forsøk med sprøyterom (Ot.prp nr 56 (2003-2004) om midlertidig lov om prøveordning med lokaler for injeksjon av narkotika og Ot.prp. nr. 8 (2004-2005) Om lov om endringer i midlertidig lov 2. juni 2004 nr 64 om prøveordning med lokaler for injisering av narkotika).
Rusreformen trer i kraft. Reformen innebærer at behandling for rusmiddelmisbruk blir en del av den statlige spesialisthelsetjenesten. Stortingets behandling av reformen hadde sitt utgangspunkt i to odelstingsproposisjoner (Ot. prp. nr 3 (2002-2003) Om lov om endringer i lov 13. desember 1991 nr 81 om sosiale tjenester m.v. og i enkelte andre lover (statlig overtakelse av deler av fylkeskommunens ansvar for tiltak for rusmiddelmisbrukere) og Ot. prp. nr 54 (2002-2003) Om lov om endringer i lov 13. desember 1991 nr 81 om sosiale tjenester m.v. (Rusreform II og rett til individuell plan)). I den første proposisjonen foreslo Regjeringen overføring av sektoransvar fra fylkeskommune til stat for behandlingsenheter for rusmiddelmisbrukere som ble vurdert til å yte spesialiserte helsetjenester (Rusrefom I). I den andre foreslo Regjeringen at fylkeskommunens ansvar for behandlingsenheter som ble vurdert til å tilby spesialiserte sosiale tjenester og omsorg for rusmiddelmisbrukere, skulle overføres til kommunene (Rusrefom II). Stortinget ga sin tilslutning til Rusrefom I (jf. Innst. O. nr 51 (2002-2003)), men gikk imot Regjeringens forslag til Rusrefom II (jf. Innst. O. nr. 4 (2003-2004)), og vedtok å overføre hele det fylkeskommunale ansvaret for behandlingsenheter for rusmiddelmisbrukere til staten ved de regionale helseforetakene.
Ved at behandlingsinstitusjoner ble hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven, fikk pasienter rettigheter etter lov om tannhelsetjeneste ved opphold i døgninstitusjon på minst 3 måneder.
2005
Oslo åpner landets første sprøyterom.
Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2006-2008 legges fram. Visjon og hovedmål er de samme som for handlingsplanen 2003-2005. Også de strategiske mål for narkotikapolitikken er de samme. De prioriterte områdene som nevnes er: forebygging og tidlig intervensjon, helhetlig rehabilitering og behandling, forskning samt nordisk og internasjonalt samarbeid.
2006
Tilbudet om vederlagsfri offentlig tannhelsetjeneste ble utvidet til å gjelde personer som er i kommunal rusomsorg.
2008
Opptrappingsplan for rusfeltet 2008-2010 (Helse- og omsorgsdepartementet, 2008) legges fram. Planen ble senere utvidet til å gjelde ut 2012. Opptrappingsplanen innledes med at: «Regjeringens politikk på rusmiddelfeltet har som overordnete mål å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet.» Det overordnede målet deles opp i fem hovedmål: Tydelig folkehelseperspektiv, bedre kvalitet og økt kompetanse, mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering, forpliktende samhandling, økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende. Under disse målene er det til sammen satt opp 147 konkrete og til dels omfattende tiltak. Styrking av arbeidet mot illegale rusmidler inngår i planens folkehelseperspektiv og tiltak som her nevnes er: målrettet politi- og tollinnsats for å hindre produksjon, innførsel og omsetning av narkotika, sette i gang tiltak for ungdom med innvandrerbakgrunn som selger narkotika, øke innsatsen mot bruk av sentralstimulerende midler.
Sosial- og helsedirektoratet skifter navn til Helsedirektoratet.
Helse- og omsorgsminister Bjarne Haakon Hansen tar til orde for at Norge bør vurdere heroinbehandling.
Tilbudet om vederlagsfri offentlig tannhelsetjeneste ble utvidet til å gjelde pasienter i legemiddelassistert rehabilitering.
Første beslag i Norge av syntetiske cannabinoider.
2009
Regjeringen oppnevner Stoltenbergutvalget – som gis i mandat å komme med forslag om hvordan de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige skal få bedre hjelp, deriblant vurdere hvorvidt Norge bør sette i gang heroinbehandling.
Sprøyteromsloven blir gjort permanent (Ot. prp. nr. 59 (2008-2009) Om lov om endringer i midlertidig lov 2. juli 2004 nr. 64 om prøveordning med lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsloven) m.m.).
2010
Stoltenbergutvalget legger fram sin rapport (Helse- og omsorgsdepartementet, 2010). Rapporten inneholder 22 forslag, hvorav 21 er enstemmige. Når det gjelder forslag om å åpne for et tidsbegrenset forsøksprosjekt med heroin, deler utvalget seg i et flertall på fem som er for og et mindretall på fire som går imot.
2011
Konsensuskonferanse i regi av Norges Forskningsråd for å drøfte faglige, etiske og prioriteringsmessige sider ved forslaget om å tilby heroinassistert behandling, avholdes. Etter konferansen oversendte Forskningsrådet en konsensusrapport utarbeidet av et bredt sammensatt panel som konkluderte med at det ikke er godt nok grunnlag for å innføre heroinassistert behandling i Norge (Forskningsrådet, 2011).
Tverrdepartemental arbeidsgruppe legger fram en rapport om alternative reaksjonsformer for mindre alvorlige narkotikalovbrudd, der det foreslås et tosporet samtykkebasert system i form av motivasjonssamtale eller et mer langvarig intervensjonsprogram (Justis- og politidepartementet, 2011).
2012
Samhandlingsreformen (St. meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen - Rett behandling – på rett sted- til rett tid) og ny Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) trer i kraft (Prop. 91 L (2010-2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m). Den nye helse- og omsorgstjenesteloven erstatter den tidligere sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. Tiltak for rusmiddelmisbrukere omhandles i ulike kapitler. Et eget kapittel 10 omhandler tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige (kap 6 i den tidligere sosialtjenesteloven).
Meld. St.30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol – narkotika – doping, legges fram. Fem områder som særlig vektlegges er: 1) forebygging og tidlig innsats, 2) samhandling – tjenester som jobber sammen, 3) økt kompetanse og bedre kvalitet, 4) hjelp til tungt avhengige – redusere overdosedødsfall og 5) innsats for pårørende og mot passiv drikking. Det framgår ellers at regjeringen etter en samlet vurdering ikke har funnet at det er godt nok grunnlag for å innføre en prøveordning med heroinassistert behandling. Det sies videre at regjeringen ikke finner det tilstrekkelig godtgjort at en avkriminalisering av bruk av narkotika vil redusere narkotikaproblemene. Det signaliseres ellers at det skal utarbeides en egen strategi for reduksjon av overdosedødsfall.
Faste konsentrasjonsgrenser tilsvarende 0,2 promille for 20 narkotiske stoffer/legemidler innføres. Det ble samtidig innført straffbarhetsgrense tilsvarende 0,5 og 0,2 for de fleste av de aktuelle stoffene.
2013
Ny forskrift om narkotika (FOR-2013-02-14-199) der syv undergrupper av syntetiske cannabinoider tas inn som forbudte stoffer.
2014
Helsedirektoratet legger fram Nasjonal overdosestrategi 2014 – 17 (IS – 0418).
2015
Prop. 15 S (2015-2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016-2020). Planen er i hovedsak innrettet mot personer som er i ferd med å utvikle eller allerede har et rusmiddelproblem.
2016
Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) innlemmes i Folkehelseinstituttet.
Oslo kommune søker Helse – og omsorgsdepartementet om tillatelse til å etablere en forsøksordning med røyking av heroin i eget røykerom i Storgata 36. Søknaden ble avslått.
Oslo kommune søker Helse - og omsorgsdepartementet om tillatelse til å etablere en forsøksordning med å tillate injisering av andre narkotiske stoffer enn heroin i sprøyterommet i Storgata 36. Søknaden ble avslått.
Norges andre sprøyterom åpnes i Bergen desember 2016.
2017
Et flertall i Stortinget av Ap, Høyre, SV og Venstre vedtok i en merknad til statsbudsjettet for 2018 at de «ønsker å overføre ansvaret for samfunnets oppfølging av bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk fra justissektoren til helsetjenesten».
Kommunene brukte 1500 flere årsverk innen psykisk helse og rusarbeid i 2017 enn to år før. Justert for befolkningsvekst er dette en vekst på 3 prosent for tjenester til voksne og 8 prosent for tjenester til barn.
2018
Regjeringen oppnevnte et utvalg som skal forberede at ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk skal overføres fra justissektoren til helsetjenesten. Utvalget skal blant annet utrede hvor mye narkotika som skal regnes for å være en brukerdose, hvilke tilbud/sanksjoner som skal gis den enkelte som blir tatt med narkotika, og hva som bør skje dersom en person ikke følger opp tilbud/sanksjoner som er gitt. Utredningen skal leveres innen utgangen av 2019.
Regjeringen forslår å åpne for at flere narkotiske stoffer enn heroin skal kunne injiseres i sprøyterom. Det foreslås også at personer i sprøyterommet skal kunne gis opplæring i å inhalere stoffet. Regjeringen foreslår også å endre begrepsbruken i loven og forskriften fra «sprøyterom/ sprøyteromsordning» til «brukerrom/ brukerromsordning». Saken er på høring til 27 august.
Regjeringen beslutter å utrede forsøk med heroinassistert behandling. Behandlingen skal rettes inn mot en liten gruppe mennesker med omfattende rusavhengighet og som det har vært vanskelig å nå med dagens behandlingstilbud. Det er faglig og politisk uenighet om et slikt tiltak.
2019
Helsedirektoratet implementerer pakkeforløp for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) 1. januar 2019. Målet med pakkeforløpet er å bidra til økt brukermedvirkning og brukertilfredshet, sammenhengende og koordinerte pasientforløp, unngå unødig ventetid for utredning, behandling og oppfølging, likeverdig tilbud til pasienter og pårørende uavhengig av hvor i landet de bor, samt bedre ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner.
Stortinget vedtar endringer i sprøyteromsloven som åpner for injisering av flere stoffer enn heroin. Vedtaket innebærer også at det skal legges til rette for opplæring i mere skånsomme inntaksmetoder enn injisering. Lovendringen medfører at begrepsbruken endres fra sprøyterom til brukerrom. Lovendringen trer i kraft 1. januar 2019.
På oppdrag fra Helsedirektoratet, overrekker Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) en utredningsrapport om heroinassistert behandling (HAB) til Helse- og omsorgsdepartementet. Rapporten anbefaler et femårig forsøksprosjekt med 300 pasienter i HAB, fordelt på 200 pasienter i Oslo og 100 pasienter i Bergen. Tiltaket foreslås å innlemmes i det eksisterende LAR-programmet, og vil fortrinnsvis være et tilbud for pasienter som ikke har oppnådd ønsket effekt gjennom deltagelse i LAR. Utredningsrapporten foreslår at forsøksprosjektet bør være til gjenstand for forskning.
19. desember 2019 ble utredning fra Rusreformutvalget, NOU 2019: 26. Rusreform – fra straff til hjelp, overrakt til Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Utredningen foreslår en modell der samfunnets reaksjon på brudd på legemiddelloven overføres fra justissektoren til helsevesenet. Modellen utvalget foreslår innebærer dermed en avkriminalisering av bruk av narkotika og erverv og innehav av narkotika til egen bruk. Utvalgets forslag til reaksjonsmodell innebærer at politiet kan pålegge en person å møte for en rådgivningsenhet i kommunen.
På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet lanserer Helsedirektoratet en ny fireårig nasjonal overdosestrategi (2019-2022). Målet er å en årlig reduksjon i antall overdosedødsfall med en langsiktig nullvisjon. Overdosestrategien bygger på flere av tiltakene i den utløpte strategien (2014-2017), men inkluder også flere nye tiltak, blant annet utarbeidelse av et pakkeforløp for oppfølging etter ikke-dødelig overdose.
2020
Helsedirektoratet iverksetter pakkforløpet «Gravide og rusmidler» 1. januar 2020. Målet er sikre en god og trygg svangerskapsomsorg og god ivaretakelse av både foster og kvinne. Pakkeforløpet skal også sikre at barnefar, partner og andre barn i familien får en god og tilpasset oppfølging.
14. januar 2020 åpner Bergen kommune en utendørs samlingsplass for personer med rusmiddelproblemer ved MO-senteret Gyldenpris.
De nasjonale smittevernstiltakene som følger av koronapandemien i mars 2020, gjør at mange lavterskeltiltak blir nødt til å stenge dørene. Flere behandlingsinstitusjoner operer med et redusert tjenestetilbud og det er også tilfeller av at pasienter blir skrevet ut for å frigjøre plass. Brukerrommene i Oslo og Bergen stenges. Det innføres en midlertidig forskrift om endringer i helselovgivningen for å avhjelpe konsekvenser under utbruddet av Covid-19.
Et eget røykerom for inhalering av heroin åpner ved brukerrommet i Oslo.
Helsedirektoratet lanserer den digitale kampanjen Weedensenteret. Kampanjen handler om cannabis og mulige helseskader som følge av bruk blant unge. Målet er å øke kunnskap og forebygge bruk.
Regjeringen bevilger penger til oppstart av et femårig forsøksprosjekt med heroinassistert behandling (HAB). Helse- og omsorgsdepartementet gir Oslo universitetssykehus i oppdrag å planlegge og etablere tilbudet, som vil følge anbefalingene fra utredningsrapporten som ble utformet av Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF). I Bergen ligger ansvaret under Haukeland universitetssykehus. Det skal opprettes egne klinikker for pasientgruppen i begge byene, med et tak på 200 pasienter i Oslo og 100 pasienter i Bergen. HAB skal innlemmes i det eksisterende LAR-programmet, og vil fortrinnsvis være et tilbud for pasienter som ikke har oppnådd ønsket effekt gjennom deltagelse i LAR. Tiltaket skal følgeevalueres.
Tall fra dødsårsaksregisteret viser det høyeste antall narkotikautløste dødsfall på 20 år.
2021
Regjeringens rusreform, der straffansvaret for bruk av narkotika og erverv og innehav av en mindre mengde narkotika til egen bruk foreslås oppheves, får ikke flertall i Stortinget. Det ble imidlertid vedtatt at kommunene skal opprette rådgivende enheter for å imøtekomme vilkår for bestemte strafferettslige reaksjoner. I tillegg ble det blant annet vedtatt at personer som yter assistanse eller tilkaller nødetatene i akutte situasjoner ikke skal straffeforfølges, samt at regjeringen skal gjennomgå praksis med tap av førerrett i tilfeller hvor det ikke foreligger sammenheng mellom bruk av rusmidler og føring av motorvogn.
Riksadvokaten publiserer presiserende direktiver knyttet til politi og påtalemyndighetens tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker. Presiseringene dreier seg om hvilke tvangsmidler politiet har adgang til i tilfeller som kun dreier seg om bruk og besittelse av illegale rusmidler. Det slås blant annet fast at politiet ikke har adgang til tredjemannsransaking eller tvungen rusmiddeltesting for å bekrefte mistanke om bruk av narkotika alene.
Regjeringen bevilger penger for å styrke områdefunksjon for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i fengsler. Målet er å sikre at alle innsatte i norske fengsler får samme tilbud til rusbehandling som den øvrige befolkningen, samt å sikre likeverdige tjenester for innsatte over hele landet. Helseforetakene har ansvar for gjennomføringen. Målet med områdefunksjonen er at TSB skal være fast tilgjengelig til faste tider i alle norske fengsler.
Helsedirektoratet inviterer til høringsinnspill på utkast til "Reviderte nasjonale faglige anbefalinger for behandling ved opioidavhengighet". Bakgrunnen for revisjonen er at gjeldende LAR-retningslinjer ble publisert i 2010, og det har det kommet betydelig mer brukererfaring, klinisk erfaring og forskning. De reviderte anbefalingene vektlegger økt brukermedvirkning og økt individuell tilpasning av behandlingen.
På oppdrag fra Helsedirektoratet, overrekker Fafo, Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) og Ipsos sluttrapport for følgeevaluering av Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020), til Helse- og omsorgsdepartementet. Rapporten viser at regjeringen har styrket innsatsen på rusfeltet, selv om det påpekes at det er store kommunale variasjoner og at ingen av opptrappingsplanens fem delmål fullt ut er innfridd.
På oppdrag fra Helsedirektoratet, publiserer SINTEF den andre rapporten i den nasjonale følgeevalueringen av pakkeforløp for psykisk helse og rus. Rapporten viser at det gjenstår arbeid for å oppnå mer brukermedvirkning, sammenhengende og koordinerte forløp og bedre oppfølging av somatisk helse og levevaner.
2022
De to klinikkene i det femårige forsøksprosjekt med heroinassistert behandling (HAB) åpner i Oslo og Bergen. Tilbudet organiseres som del av legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og er forbeholdt pasienter med en alvorlig opioiddominert ruslidelse, i tilfeller der dagens LAR-behandling eller tilsvarende ikke har gitt tilfredsstillende resultat. Pasientene tilbys diacetylmorfin (heroin) enten ved intravenøs injeksjon eller som tabletter. Alle inntak skjer under påsyn av helsepersonell på klinikkene og det gis ikke ta-med-hjem doser. Prøveprosjektet er gjenstand for forskningsbasert evaluering som vil ligge til grunn for en eventuell anbefaling om videreføring av HAB etter prøveperioden.
Helsedirektoratet innfører nye nasjonale retningslinjer for behandling ved opioidavhengighet. Det legges vekt på økt brukermedvirkning, økt grad av individuelle vurderinger og flere legemidler i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Den reviderte retningslinjen bygger på oppdatert forskning samt klinisk erfaring og brukererfaring, innhentet gjennom blant annet arbeidsgruppe og høring.
Helsedirektoratet innfører et nytt kapittel i nasjonalt pasientforløp for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Det nye kapittelet, «Akuttbehandling og oppfølging etter rusmiddeloverdose», innføres i forlengelse av nasjonal overdosestrategi (2019-2022) og nasjonal alkoholstrategi (2021-2025), med målsetting om å bedre samarbeidet i øyeblikkelig hjelp/akutt-fasen og sikre dialog mellom de ulike delene av spesialisthelsetjenesten og samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Regjeringen annonserer at de vil gjennomføre en forebyggings- og behandlingsreform. Reformen vil være i tråd med regjeringens politiske plattform (Hurdalsplattformen) og skal forankres i en stortingsmelding som legges frem i 2023. Målet er å styrke forebyggingen og gi bedre behandling og oppfølging til mennesker med rusmiddelproblemer.
Stortingets vedtak om å etablere rådgivende enheter for narkotikasaker i alle landets kommuner trer i kraft 1. juli. Enhetene skal ta imot personer som ilegges oppmøteplikt for enheten som vilkår for betinget påtaleunnlatelse i saker som omhandler bruk og besittelse av narkotika.
Riksadvokaten publiserer oppdaterte retningslinjer i saker som omhandler rusavhengiges befatning med narkotika til egen bruk. Bakgrunnen for retningslinjene er tre dommer avsagt av Høyesterett 8. april 2022, der retten gjennomførte en betydelig nedjustering av strafferettslige reaksjoner i slike saker. Den nye høyesterettspraksisen innebærer at det heretter ikke skal utmåles straff for befatning med mindre mengder narkotika til en rusavhengigs egen bruk.
Skrevet av: Astrid Skretting, Ellen J. Amundsen og Ola Røed Bilgrei