Problembruk av narkotika
Oppdatert
|Beregninger av hvor mange personer som har ulike typer av problembruk.
En gruppe av personer som bruker narkotika har et mer risikofylt bruksmønster enn andre. De bruker mye rusmidler og på en måte som forårsaker faktisk skade eller øker risikoen for problemer: sykdom og tidlig død, psykiske lidelser og/eller sosiale problemer. Det er viktig å vite omfanget av problematisk bruk for å kunne målrette tiltak og behandling. I dette kapittelet skisserer vi noen grunnleggende indikatorer for å estimere omfanget av problematisk bruk av rusmidler. Indikatorene er valgt på bakgrunn av hvilke data som er tilgjengelige og de gir ikke nødvendigvis et helt eksakt anslag på hvor mange personer som har ulike typer av problembruk. Vi kan per i dag kun presentere anslag for antall personer som bruker narkotika med sprøyte og antall personer med problematisk cannabisbruk.
Hovedpunkter
- Antall sprøytebrukere i 2019 er beregnet til ca. 8 500 personer, med et usikkerhetsintervall fra 7 100 – 10 000 personer. Situasjon var stabil i hele perioden 2004 til 2019 under forutsetning av uendrede forhold. Siden befolkningen øker finner vi en nedgang i beregnet antall sprøytebrukere per 1 000 innbyggere 15-64 år, fra 2,72 i 2004 til 2,52 i 2016 til 2,36 i 2019
- Høyrisikobruk av cannabis er beregnet til å omfatte 0,4 % av befolkningen i aldersgruppen 16-64 år. Dette tilsvarer 13 800 personer med et usikkerhetsintervall fra 8 000 til 19 500 i 2020
- Mer solide estimater ville kreve både ekstra datakilder basert på representative utvalg og ytterligere analytiske metoder
Definisjoner
EUs narkotikabyrå, European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA), reviderte i 2012 definisjonen av problembruk av narkotika (problem drug use). Definisjonen, eller begrepet, skal omfatte «stadig tilbakevendende narkotikabruk som forårsaker faktisk skade (negative konsekvenser) for personen (inkluderte avhengighet, men også problemer med somatisk og psykisk helse/ sosiale problemer) eller setter personen i en situasjon med høy sannsynlighet/risiko for å bli plaget av slike skader». Problembruk blir nå ofte kalt «høyrisiko» narkotikabruk (high risk drug use) for å vektlegge en måte å bruke narkotika på som gir høy risiko for problemer og skader.
Risiko for problemer og skader vil avhenge både av hyppighet av bruk, inntaksmåte og type stoff. Dessuten kan samtidig bruk av flere stoffer øke risikoen for skader. EMCDDA har derfor etablert flere mål (indikatorer) for problembruk. Tre mål inngår i Folkehelseinstituttet sin rapportering til EMCDDA: 1) antall høyrisikobrukere av opioider, 2) antall sprøytebrukere og 3) antall høyrisikobrukere av cannabis. I tillegg foreslår EMCDDA at en velger ut andre mål som er nødvendige for å beskrive høyrisikobruk i eget land. Risikofylt bruk av kokain, amfetamin, katinoner, GHB (Gammahydroksybyturat), benzodiazepiner, flyktige substanser og andre stoffer kan være aktuelt å inkludere. Samtidig bruk av stoffer kan, som nevnt, være risikofylt, men det er vanskelig å etablere et eget mål for dette. I Norge er det mest aktuelt å kartlegge høyrisiko kokain- og amfetaminbruk.
Selv om det foreligger en definisjon for høyrisiko narkotikabruk, må denne gjøres målbar (operasjonaliseres) i hvert enkelt land fordi datagrunnlagene er forskjellige. En vanlig måte å måle dette på er å inkludere personer som rapporterer om bruk en gang i uken eller mer og hvor bruken har vart i seks måneder eller mer de siste 12 måneder. Denne type narkotikabruk kan være skjult og man må ta i bruk indirekte metoder for å beregne antallet. EMCDDA har forslag til mange metoder i sine retningslinjer, men de må tilpasses tilgjengelige datagrunnlag i hvert land (EMCDDA 1997). Definisjonen av høyrisiko cannabisbruk er annerledes, se nedenfor.
Avhengighet av narkotiske stoffer er en medisinsk diagnose basert på et sett av kriterier. Personer som oppfyller kriteriene sies å være rusavhengig eller å ha en ruslidelse[1]. Det vil naturligvis være overlapp mellom personer som anses å ha en ruslidelse og personer som rapporterer om høyrisikobruk av narkotika. Både fagbakgrunn (medisinsk, folkehelseorientert, samfunnsvitenskapelig mfl.) og problemstilling (medisinsk behandling, karlegging av faktisk bruk, årsaker til narkotikabruk, forebygging mfl.) vil ha betydning for hvilket mål eller begrep som det er mest hensiktsmessig å benytte.
Inntak av narkotika med sprøyter
Antall personer som injiserer narkotika i en populasjon av høyrisikobrukere har vært beregnet indirekte i flere år. En dødelighetsmultiplikator basere seg på 1) antall narkotikautløste dødsfall hvor avdøde var i alderen 15-64 år og justert ned med et anslag for avdøde som var sosialt integrerte og 2) et estimat for årlig dødsrisiko blant høyrisikobrukere som injiserer (2,9 med nedre grense 2,4 og øvre grense 3,4 per 100 personår). Det beregnes et tre-årlig gjennomsnitt. Et avrundet resultatet for 2019 var cirka 8500 personer, med et usikkerhetsintervall fra 7 100 til 10 000 personer som gir god sannsynlighet for å dekke det egentlig tallet. Figur 1 viser en stabil situasjon for hele perioden 2004 til 2019. I Norge øker befolkningen i alderen 15-64 år, så den stabile situasjonen i antall sprøytebrukere gir en nedgang i antall sprøytebrukere per 1 000 innbygger, fra 2,72 i 2004 til 2,52 i 2016 til 2,36 i 2019.
Figur 1: Beregnet antall sprøytebrukere i Norge med sensitivitetsintervall. 2004-2019. Data i Vedleggstabell 5.1 Kilde: Folkehelseinstituttet
Høyrisiko cannabisbruk
Beregningen av antall høyrisikobrukere av cannabis baserer seg på spørreundersøkelser i befolkningen. Det er viktig å merke seg at anslaget dermed vil begrense seg til de som svarer på slike undersøkelser. Dersom personer med en risikofylt bruk av cannabis er mindre tilbøyelig enn andre til å delta i spørreundersøkelser, vil slike estimat kunne bli noe for lave. Siden dette er definisjonen EMCDDA bruker, presenterer vi likevel anslagene. Dessuten, dersom en kan anta at underrapporteringen er stabil over tid, kan anslagene gi et godt bilde av trender i problembruk, om ikke nivået treffer helt. Personer som oppgir at de har brukt cannabis mer enn 20 dager de siste 30 dager før undersøkelsen blir definert som høyrisikobrukere. I spørreundersøkelsene SSB/FHI gjennomførte i 2018 til 2020, svarte 0.4 % i aldersgruppen 16-64 år, at de hadde brukt cannabis i 20 dager eller mer i løpet av de siste 30 dager. Dette tilsvarer 13 800 personer i alderen 16-64 år. Usikkerheten er imidlertid også her stor. Intervallet fra 7 800 til 19 500 personer vil med stor sannsynlighet dekke det riktige antallet.
Figur 2 viser tre års glidende gjennomsnitt i høyrisikobruk av cannabis (per 1000 innbyggere) med konfidensintervaller.
Figur 2: Høyrisiko cannabisbruk 2012-2020, tre års glidende gjennomsnitt per 1000 innbyggere 16-64 år. Data i Vedleggstabell 5.2. Kilde: Folkehelseinstituttet
Som nevnt omfatter ikke anslaget høyrisiko cannabisbrukere som er sosialt marginalisert og som dermed ikke nås med spørreundersøkelser.
Fotnoter
[1] Se for eksempel Folkehelserapporten (Folkehelseinstituttet 2018:26).