Hva er narkotika?
Publisert
Artikkelen diskuterer hva betegnelsen «narkotika» skal omfatte.
Hovedpunkter
- Et stoff er illegalt om det er registrert i Direktoratet for medisinske produkter (DMP) sin narkotikaliste (dmp.no)
- Enkelte legemidler står også på denne listen, men bruken av disse er legal så lenge den er i samsvar med forskrivning fra lege
- Brukere av narkotika deles ofte inn i grupper etter hyppighet av bruk fordi dette i stor grad påvirker hvor store konsekvenser bruken får
Hva er narkotika?
Hva betegnelsen narkotika skal omfatte har endret seg over tid og kan være ulik i ulike land og miljøer (Westin et al. 2011). I Norge i dag brukes det som regel om alle ulovlige og reseptbelagte rusgivende substanser. En alternativ betegnelse er dermed illegale rusmidler. Hvilke rusmidler som er illegale reguleres gjennom Direktoratet for medisinske produkter sin narkotikaliste (dmp.no). Et illegalt rusmiddel kan samtidig være et legalt legemiddel om det forskrives av en lege. Et eksempel er morfin som kan brukes legalt om det forskrives av en lege, mens det anses som et illegalt rusmiddel om det brukes uten forskrivning og med den hensikt å oppnå en ruseffekt. Narkotikalisten definerer derfor hvilke stoffer som er illegale, men forskrives stoffene av en lege og brukes i henhold til forskrivningen så er de legale legemidler (Helsenorge.no 2018).
Det har imidlertid også dukket opp stoffer/substanser på markedet som ikke har vært illegale og som gir rus, men som har de samme virkninger på kroppen som forbudte stoffer. Eksempler på dette har vært såkalte legal highs og syntetiske cannabinoider (Bretteville-Jensen & Bilgrei 2015). Disse har etter hvert blitt innlemmet i Legemiddelverkets narkotikaliste og er dermed illegale. Det kan imidlertid bli produsert nye slike, vanligvis syntetiske, stoffer.
En ny problemstilling er knyttet til mulig avkriminalisering og legalisering av dagens narkotiske stoffer. Da vil enkelte rusgivende stoffer ikke lenger stå på Legemiddelverkets narkotikaliste og som sådan ikke lenger være narkotika ifølge definisjonen over. Dette åpner for andre inndelinger og betegnelser i fagfeltet.
De mest brukte narkotiske stoffene blir ofte delt inn etter cannabis, opioider (heroin, morfin), sentralstimulerende rusmidler (amfetamin, metamfetamin, kokain), hallusinogener (LSD/ lysergsyredietylamid), sniffestoffer og gammahydroksybutyrat / GHB (EMCDDA 2018). MDMA/ecstasy blir noen ganger gruppert med sentralstimulerende stoffer og av og til med hallusinogener. MDMA (3,4-metylendioksymetamfetamin) er virkestoffet i partydopet ecstasy. Nye psykoaktive stoffer (NPS) er betegnelsen for stoffer som ikke er regulert gjennom internasjonale narkotikaavtaler, men som utgjør en trussel mot folkehelsen som er sammenliknbar med andre stoffer omfattet av disse avtalene (EMCDDA 2018). De vanligste stoffgruppene blant NPS er syntetiske cannabinoider og syntetiske katinoner. I de senere år har det også kommet mange nye benzodiazepinliknende stoffer og svært potente fentanyler (syntetiske opioider) med flere (Bretteville-Jensen & Bilgrei 2015).
En mer fullstendig liste over rusmidler, inklusive narkotiske stoffer, finnes blant annet i Store medisinske leksikon (2018).
Vanedannende legemidler ble omtalt i Rusmidler i Norge (2016), men blir ikke omtalt i Narkotika i Norge (denne publikasjonen).
Inndeling av brukere av narkotika i brukskategorier
Personer som bruker illegale rusmidler kan beskrives ut ifra hyppighet av bruk. Vi skiller mellom eksperimentbrukere (brukt noen få ganger), rekreasjonsbrukere (bruk stort sett i helgene og gjennomsnittlig et par ganger i måneden) og problembruk eller høyrisikobruk (bruk en gang i uka eller mer, ofte med inntak med sprøyter). Høyrisikobruk øker risikoen for sykdom, skade og tidlig død. Mer om omfang av høyrisikobruk finner du i artikkelen Problembruk av narkotika.
Avhengighet av narkotiske stoffer er en medisinsk diagnose som i dag ofte blir brukt som alternativ til betegnelsene problembruk og høyrisikobruk av narkotika (ICD-10 2016). Diagnosene er inndelt etter stoff på følgende måte:
- F11 Avhengighet av opioider
- F12 Avhengighet av cannabinoider
- F13 Avhengighet av sedativer og hypnotika (vanedannende legemidler)
- F14 Avhengighet av kokain
- F15 Avhengighet av andre stimulerende stoffer (enn kokain)
- F16 Avhengighet av hallusinerende stoffer
- F18 Avhengighet av flyktige stoffer
- F19 Avhengighet av flere og andre psykoaktive stoffer
Avhengighet er beskrevet i artikkelen Om avhengighet og hos Mørland og Waal (2016).
Hvordan skal bruk av narkotika forstås?
Gjennom historien har en vært opptatt av hva som ligger til grunn for bruk/ problembruk/ avhengighet, og hvordan en skal møte dem som bruker narkotiske stoffer og får problemer i tilknytning til slik bruk. Her har det vært, og er, ulike oppfatninger: Skal det forstås som en sykdom eller mer som symptom på ulike samfunnsmessige problemer og/eller personlige problemer? Uenighet om hvordan narkotikaproblemet skal forstås, finner en så vel blant politikere og sentrale myndigheter som blant ulike grupper fagfolk og lekfolk. I mange år var den dominerende årsaksforklaringen at bruk av rusmidler skyldes at noe var galt med samfunnet og at misbruk var et symptom på dårlig moral, sosial utstøting og på psykiske problemer. I de senere år har det vært en klar dreining mot å se problembruk i et sykdomsperspektiv. Dette har blant annet hatt som følge at mens personer med narkotikaproblemer tidligere ble betegnet som misbrukere har det mer og mer gått i retning av å snakke om rusmiddelavhengige. Det er en pågående diskusjonen om hyppig bruk/avhengighet av rusmidler er en sykdom eller et produkt av sosiale faktorer og personlig disposisjon (Mørland & Waal 2016).