Oppfatninger om risiko fra tobakks- og nikotinprodukter
Oppdatert
|Artikkelen viser hvordan den alminnelige befolkningen og røykerne vurderer helserisiko ved bruk av ulike nikotinprodukter.
Befolkningens oppfatninger om tobakks- og nikotinproduktenes skadeevne har vært kartlagt i mange undersøkelser, over lang tid og med bruk av ulike måleinstrumenter. Ulike studier har vist at risikooppfatninger har sammenheng med eksperimentering, bruksvarighet, bruksintensitet og bruksopphør og bytte av nikotinprodukter (Kaufman et al. 2018).
Denne artikkelen viser hvordan den alminnelige befolkningen og røykerne vurderer helserisiko ved bruk av ulike nikotinprodukter. Hvor god overensstemmelse er det mellom befolkningens/røykernes oppfatninger om nikotinproduktenes risiko og de anslagene for risiko som gjøres fra autoritativt medisinsk hold diskuteres i artikkelen Feiloppfatninger om risiko ved tobakksbruk.
Hovedpunkter
- Befolkningen og røykerne mener helserisiko ved forbrenningsprodukter (tobakk røykt i sigaretter, pipe, sigarer) er forbundet med høyere helserisiko enn forbrenningsfrie tobakks- og nikotinprodukter (nikotinlegemidler, e-sigaretter og snus).
- Befolkningen og røykerne mener risikoforskjellen mellom sigaretter og snus er liten, mens risikoforskjellen mellom sigaretter og e-sigaretter er noe større.
- Befolkningens og røykernes oppfatninger om helserisiko ved bruk av tobakks- og nikotinprodukter har vært stabile over tid.
- Forbrenningsfrie nikotinprodukter brukes oftere i røykesluttforsøk av røykere som tror risikoforskjellen mellom slike produkt og sigaretter er stor enn av røykere som tror risikoforskjellen er liten.
Risikooppfatninger i befolkningen
Tidsrekken av landsrepresentative undersøkelser fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har i perioder inkludert spørsmål om risikooppfatning om mange typer tobakks- og nikotinprodukter. Spørsmålsformuleringen og svaralternativene har vært uendret over tid og vært identiske for alle produkter. Dette har gjort det mulig å sammenligne risikooppfatninger etter produkttype, samt registrere periodiske endringer[1]. Den likelydende ordlyden i spørsmålene har vært: «Vi skal nå nevne en rekke nikotinprodukter og ber deg angi hvor helseskadelig du tror daglig bruk av disse er. Bruk en skala fra 1 til 7, der 1 er lite skadelig og 7 er svært skadelig».[2]
Figur 1 viser gjennomsnittskåre for hvert produkt fra 2003 til 2011 og fra 2017 til 2022. Beregningsmetoden kalles indirekte vurdering av skadegrad. Motsatsen er direkte vurdering av skadegrad, der respondentene i ett og samme spørsmål blir bedt om å vurdere risiko ved ulike nikotinprodukter i forhold til et oppgitt sammenligningsgrunnlag – oftest sigarettrøyking (se avsnittet under om direkte og indirekte vurdering av skadegrad).
Antatt skadeforskjell mellom nikotinprodukter
Det generelle bildet fra figur 1 er at oppfatningene av helserisiko knyttet til tobakksproduktene har vært stabile over tid og at forbrenningsproduktene oppfattes som farligere enn snus, e-sigaretter og nikotinholdige legemidler, se også (Lund and Vedøy 2019). Blant røykeproduktene er det antatt større helserisiko ved bruk av rulletobakk og ordinære fabrikkframstilte sigaretter enn ved pipe og sigarer. Også sigaretter med nedsatt tjære og nikotininnhold oppfattes som noe mindre farlige enn ordinære sigaretter. E-sigaretter ble i de to første årene (2017 og 2018) vurdert til å være litt mer skadelig enn nikotinerstatningsprodukter (3.8). I 2019 økte den antatte skadegraden til e-sigaretter (4.4) og nærmet seg den for snus (5.0), for deretter å falle mot 2022 (4.2).
Befolkningen oppga i 2022 en skadegrad på snus som tilsvarer 75 prosent av skadegraden til det å røyke tobakkssigaretter. Skadegraden ved bruk av e-sigaretter (64 prosent) og nikotinholdige legemidler (50 prosent) ble anslått til å være vesentlig lavere[3].
Risikooppfatning hos røykere
Svarene fra dagligrøykerne i undersøkelsene fra SSB avviker ikke vesentlig fra svarene i den alminnelige befolkningen, men er gjennomgående noe lavere. I forhold til sigaretter anslo dagligrøykerne i 2022 at skadegraden var 78 prosent for snus, 68 prosent for e-sigaretter og 51 prosent for nikotinlegemidlene (ikke vist i figur 1).
Direkte og indirekte vurdering av skadegrad
Det kan innvendes at å vise hvordan folk vurderer skadegraden til de ulike produktene, sammenliknet med sigaretter, slik det vises i figur 1, blir et noe summarisk og upresist mål i den forstand at respondentene verken blir direkte instruert til å foreta sin vurdering opp mot et sammenligningsgrunnlag (sigaretter) eller blir instruert til å foreta sine vurderinger av risiko for spesifikke tobakksrelaterte sykdommer.
I en undersøkelse som Norstat gjennomførte på oppdrag fra Folkehelseinstituttet i november/desember 2017, ble imidlertid røykerne bedt om å angi skadegrad for ulike nikotinprodukter når disse eksplisitt skulle sammenligne med sigarettrøyking. I tillegg til at røykerne ble spurt om risiko for hvert produkt isolert «Hvor stor fare tror du det er for helseskader på grunn av kontakt med tobakk/nikotin på følgende måter?», fikk de også spørsmålet «Sammenlignet med daglig sigarettrøyking, hvor alvorlig mener du helseeffekten er ved daglig bruk av snus og e-sigaretter?».
Den indirekte vurderingen av skadegrad (tabell 1) viser mye av det samme mønsteret som i figur 1. Det laveste alternativet – ‘ikke skadelig’ – kan imidlertid virke som et ankerpunkt som skyver svar oppover i forhold til kalibreringen av svar i SSB-undersøkelsene (figur 1) - der laveste alternativ var ‘lite skadelig’.
Tabell 2 viser resultatene av det direkte spørsmålet om relativ risiko. Bare 18 prosent av røykerne mente bruk av snus medførte mye mindre skade enn røyking. Tallet økte til 21 prosent dersom andelen som svarte ‘vet ikke/usikker’ ble ekskludert fra analysen. Den store majoriteten av røykere mente dermed at det var liten eller ingen forskjell i skadegrad mellom snus og sigaretter. E-sigaretter ble i større grad enn snus forbundet med stor reduksjon i helsefare hos røykerne. Likevel mente flertallet av røykerne at e-sigaretter kun var noe mindre skadelig eller omtrent like skadelig som å røyke. Et lite mindretall av røykerne trodde at e-sigaretter var mer skadelig enn sigaretter.
|
|
Skåre |
N |
Gjennomsnittsskårer i prosent av skåren for sigaretter |
|
Daglig røyking |
3,17 |
392 |
100 |
|
Sporadisk røyking |
2,4** |
392 |
76,3 |
|
Daglig snusbruk |
2,7** |
362 |
85,5 |
|
Sporadisk snusbruk |
2,2** |
361 |
69,1 |
|
Daglig bruk av e-sigaretter |
2,4** |
332 |
75,7 |
|
Sporadisk bruk av e-sigaretter |
2,1** |
338 |
66,9 |
** Signifikant differanse på fem-prosent-nivå til gjennomsnittskåre for sigaretter målt ved paret t-test
Tabell 1: Røykeres oppfatninger om helserisiko ved kontakt med nikotin på ulike måter. Svar fra dagligrøykere november 2017. Gjennomsnittskåre på en skala fra 1 (ingen fare) til 4 (meget stor fare) etter produkt. Indirekte rangering av skadegrad
Kilde: Norstat/FHI.[4]
Resultatene fra den indirekte (tabell 1) og den direkte (tabell 2) metoden for vurdering av produktenes relative helserisiko gir ulik informasjon. Det er likevel lite som tyder på de to måtene å kartlegge skadegrad på ender opp med svært forskjellig helhetsbilde.
|
|
Snus |
E-sigaretter |
Snus* |
E-sigaretter* |
|
Mye mindre skadelig |
18,0 |
34,8 |
21,3 |
48,4 |
|
Noe mindre skadelig |
26,1 |
23,8 |
31,0 |
33,1 |
|
Omtrent like skadelig |
34,2 |
8,5 |
40,6 |
11,8 |
|
Usikker/vet ikke |
15,8 |
28,2 |
- |
- |
|
Noe mer skadelig |
5,9 |
2,0 |
4,1 |
2,8 |
|
Mye mer skadelig |
2,5 |
2,8 |
2,9 |
3,8 |
|
Sum |
100 |
10 |
100 |
100 |
|
N |
406 |
406 |
342 |
287 |
* Andel som svarte ‘vet ikke/usikker’ er ekskludert
Tabell 2: «Sammenlignet med daglig sigarettrøyking, hvor alvorlig mener du helseeffekten er ved daglig bruk av snus og e-sigaretter?». Svarfordeling fra daglig-røykere, med og uten* ‘vet ikke’. November 2017
Kilde: Norstat/FHI
Risikooppfatninger og røykesluttmetode
I en undersøkelse fra 2012 blant 1155 forhenværende og 1213 nåværende røykere ble det vist at oppfatninger om relativ risiko for helseskade ved bruk av snus og sigaretter var sterkt korrelert med bruk av snus som røykesluttmetode. Jo større risikoforskjell som ble anslått for disse to produktene, desto større var sannsynligheten for å velge snus som metode i røykslutt. Dette gjaldt både i gjennomførte slutteforsøk (vellykkede og mislykkede), og i planlagte slutteforsøk (Lund 2012). Studiepopulasjonen var menn i alderen 20-50 år inkludert i et landsrepresentativt web-panel.
Risikooppfatning og oppslutning om tiltak
I en undersøkelse fra Norstat i 2017 ble respondentene bedt om å vurdere helserisikoen ved snusbruk i forhold til sigaretter, og i tillegg spurt om grad av tilslutning til i alt 13 foreslåtte tiltak for å begrense snusbruk. Formuleringen var «Flere nye tiltak kan bli aktuelle for å redusere tobakkskadene i samfunnet. Hvordan vil du stille deg dersom myndighetene skulle foreslå disse tiltakene mot snusbruk?». I figur 2 vises tilslutning til seks av de politisk mest aktuelle tiltakene inndelt etter hva respondentene anslo av faregrad for snus i forhold til sigaretter[5].
I gruppen som hevdet at snus hadde samme faregrad som sigaretter eller høyere faregrad, var tilslutningen til tiltakene gjennomgående dobbelt så høy som i gruppen som mente at snus hadde mye lavere risiko enn røyking. Dette var også gjennomgående i oppslutningen om de andre syv tiltakene som av plasshensyn er utelatt fra figuren.
Gruppen som mente snus hadde samme eller høyere faregrad enn sigaretter utgjorde hele 46 prosent av utvalget, mens gruppen som svarte at snus hadde mye lavere faregrad kun utgjorde 16 prosent. Svarene fra den første gruppen veier dermed tyngre inn i gjennomsnittet.
Fotnoter
[1] SSB inkluderte spørsmålene om risikooppfatninger i alle de årlige undersøkelsene i perioden 2003-2011, mens de var ekskludert i perioden 2012-2016 for så å bli tatt i inn igjen i 2017.
[2] Respondenter som svarte ‘vet ikke’ ble under analysen for tabell 1tildelt verdien midt på skalaen – dvs. 3.5. I den internasjonale forskningen om risikopersepsjoner, er det noe ulik praksis for behandling av ‘vet ikke’-svar. Dersom andelen som svarer ‘vet ikke’ er lav (<10 prosent) og det er liten variasjon i andel som svarer ‘vet ikke’ mellom produktene, er praksis at disse svarene tildeles den verdi som deler skalaen i to. I vårt tilfelle var andel som svarte ‘vet ikke’ noe høyere for e-sigaretter (10 prosent) og nikotinholdige legemidler (9 prosent) enn for de andre produktene (<2 prosent). En analyse der de som svarte vet ikke ble ekskludert, resulterte i avvik på gjennomsnittskåre som var mindre enn 0.05 for alle produkter.
[3] Konvertering til prosent forutsetter at den ordinale 1-7 skalaen oppfattes som lineær av respondentene.
[4] Andel som svarte ‘vet ikke’ varierte mellom tre prosent (passiv røyking) og 18 prosent (e-sigaretter), og disse svarene ble ekskludert i tabell 2.
[5] Respondenter som brukte snus ble ekskludert fra analysen fordi eget snusbruk er nært assosiert med både med risikooppfatninger og grad av tiltaksstøtte.
[6] Andel som svarer 4 og 5 på en skale fra 1 (ingen støtte) til 5 (full støtte)