Utbredelse av e-sigaretter/fordampere i Norge
Oppdatert
|Tall over bruk av e-sigaretter/fordampere i den generelle norske befolkningen, og mer spesifikt blant personer med ulik røykestatus. I tillegg undersøkes det om bruken har endret seg over tid og hvilke produkter/e-væsker som benyttes mest hyppig. Til slutt diskuteres ulike motiver for bruk av e-sigaretter/fordampere.
Hovedpunkter
- Utbredelsen av e-sigaretter og fordampere i den generelle befolkningen er lav og ser ikke ut til å ha økt i perioden 2015-2022.
- Utbredelsen av og eksperimentering med e-sigaretter og fordampere blant røykere eller tidligere røykere er relativt stor.
- Utbredelsen av e-sigaretter og fordampere blant personer uten erfaring med røyking eller snus er nærmest ikke-eksisterende.
- «Mods» eller «tanks» er de foretrukne produkt-typene for damping.
- 16 prosent av nåværende brukere bruker vanligvis e-væske/juice uten nikotin.
Hva er e-sigaretter/fordampere
E-sigaretten ble oppfunnet og patentert som et røykesubstitutt i Kina i 2003. I 2006 ble enkle e-sigaretter som liknet konvensjonelle sigaretter sluppet på verdensmarkedet. I det påfølgende tiåret har imidlertid produktinnovasjonen vært stor. Førstegenerasjonsprodukter, e-sigaretter som i form ofte var imitasjoner av sigaretter, har fått selskap av større og mer avanserte fordampere. Prinsippet for bruk er likevel det samme; e-sigarettene inneholder et batteridrevet varmeelement som aktiveres manuelt eller automatisk ved innånding. Elementet varmer en nikotinholdig eller nikotinfri væske (ofte kalt e-væske eller e-juice) primært bestående av propylenglykol (PG), vegetabilsk glyserol (VG) og ønsket smakstilsetning. Dampen som dannes inhaleres og nikotinen som tas opp i kroppen – hovedsakelig gjennom slimhinner i munn og svelg - vil variere med bruksintensitet, inhaleringsmåte, nikotininnhold i e-væsken, blandingsforholdet mellom PG og VG, samt type fordamper som brukes. Utåndet damp – aerosol - kan utseendemessig gi assosiasjoner til røyken fra tobakksigaretter.
I løpet av de siste ti årene har nikotinmarkedet endret seg betydelig, dette skyldes i noen grad introduksjonen av e-sigaretter og fordampere. Andelen røykere har sunket (se artikkel om utbredelse av røyking), mens bruken av e-sigaretter har vært økende i den vestlige verden (Andler et al. 2016; Brown et al. 2014). I Norge har også økningen i snusbruk vært relativt kraftig (se artikkel om utbredelse av snus).
Fram til nå har det vært forbudt å importere nikotinholdig e-væske for kommersielt videresalg i Norge. Imidlertid, som følge av innføringen av det europeiske tobakksproduktdirektivet ble dette forbudet vedtatt fjernet i 2016 og endringene vil trolig tre i kraft i 2022 (Helsedirektoratet 2022).
Samtidig har privatimport for tre måneders personlig forbruk vært tillatt, og internett har vært den primære arenaen for både handel og informasjonsinnhenting. Ifølge en undersøkelse av Vedøy og Lund var det kun 22 prosent av damperne som hadde kjøpt sin siste dose av e-væske i Norge (enten via utsalgssted eller nettbutikk) og kun 42 prosent som svarte at den siste fordamperenheten var anskaffet i Norge. I hovedsak ble disse produktene importert fra utlandet via internett eller kjøpt fra utsalgssteder ved besøk i Sverige eller Danmark (Vedøy and Lund 2017).
Omfanget av bruk av e-sigaretter i den norske befolkningen blir kartlagt via landsdekkende spørreundersøkelser, hovedsakelig Folkehelseinstituttets (FHI)/Statistisk sentralbyrås (SSB) Røykevaneundersøkelse. Motiver for bruk av e-sigaretter og fordampere er belyst med analyser av personlige intervjuer med brukere.
I de årlige undersøkelsene om tobakks- og nikotinbruk som SSB utfører på oppdrag fra FHI (Røykevaneundersøkelsen), ble spørsmål om bruk av e-sigaretter eller nikotinfordampere inkludert fra og med 2013. Imidlertid er det verdt å merke seg at ordlyden på spørsmålet om e-sigaretter/fordampere i SSB-undersøkelsen ble endret i 2015. Denne artikkelen utelater derfor tall for 2013 og 2014.
Ved å legge til grunn observasjoner fra perioden 2015 til 2022 begynner datagrunnlaget å bli robust nok til å kunne trekke konklusjoner om utbredelse og endring. Spørsmål om type e-sigarett/fordamper og type væske brukt ble inkludert fra og med 2017.
Lyst til å bruke e-sigaretter
For siste femårsperiode (2017-2022) ble alle som svarte at de aldri hadde brukt e-sigaretter eller fordampere spurt om de kunne tenke seg å begynne å bruke produktet (tabell 1). Det var blant dagligrøykere at vi finner den største andelen som sier de kunne tenke seg å begynne med e-sigaretter eller fordampere.
|
|
Kunne du tenke deg å begynne å bruke e-sigaretter? |
||||
|
Røykestatus |
Ja |
Nei |
Vet ikke |
Total |
N |
|
Røyker daglig |
13.4 |
84.2 |
2.4 |
100.0 |
709 |
|
Røyker av og til |
3.2 |
96.0 |
0.7 |
100.0 |
555 |
|
Røykte tidligere |
0.2 |
99.7 |
0.1 |
100.0 |
2917 |
|
Aldri røykt |
0.2 |
99.7 |
0.1 |
100.0 |
4873 |
|
Alle |
1.4 |
98.3 |
0.3 |
100.0 |
9054 |
Tabell 1: Kunne tenke seg å bruke e-sigaretter blant personer som har hørt om, men ikke prøvd e-sigaretter/fordampere, personer i alderen 16-74 år, 2017-2022 samlet, i prosent
Kilde: Folkehelseinstituttet/Statistisk sentralbyrå
Bruk av e-sigaretter og fordampere etter undersøkelsesår og alder
Undersøker vi andelen som svarer at de bruker e-sigaretter eller fordampere i de ulike undersøkelsesårene i tidsrommet 2015 til 2022 finner vi ingen endring i andelen som brukte e-sigaretter/fordampere daglig (figur 1). Trenden er lik for bruk av og til.
Undersøker vi bruk av e-sigaretter/fordampere i ulike aldersgrupper viser FHIs/SSBs Røykevaneundersøkelse (figur 2) at andelen regelmessig bruk er høyest blant de yngste (16-24 år), i underkant av fire prosent og lavest blant de eldste (65-74 år), rett over to prosent.
I den europeiske skoleundersøkelsen ESPAD (The European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs), gjennomført i over 30 europeiske land, svarte 10 prosent av norske ungdommer i alderen 15 til 16 år at de hadde brukt e-sigaretter i løpet av de siste 30 dagene i 2019 (figur 4). Dette er under gjennomsnittet for europeiske land (14 prosent), men høyere enn for eksempel i Sverige (6 prosent).
Bruk av e-sigaretter og fordampere i Norge i ulike grupper av tobakksbrukere
Tabell 2 viser at i 2017-2022 var bruk av e-sigaretter/fordampere langt høyere blant de med røykeerfaring, dagligrøykere og tidligere dagligrøykere, enn de uten slik erfaring. Imidlertid var det bruk av e-sigaretter/fordampere av og til som var vanligst, også blant dagligrøykere. Bruk av e-sigaretter/fordampere var nærmest ikke-eksisterende blant de som aldri hadde røykt.
|
|
Brukerstatus e-sigaretter/fordampere |
||||
|
Røykestatus |
Daglig |
Av og til |
Aldri* |
Total |
N |
|
Røyker daglig |
2.2 |
9.5 |
88.3 |
100.0 |
2811 |
|
Røyker av og til |
2.2 |
5.4 |
92.4 |
100.0 |
2603 |
|
Røykte tidligere |
1.5 |
1.6 |
96.9 |
100.0 |
10620 |
|
Aldri røykt |
0.1 |
0.4 |
99.5 |
100.0 |
15922 |
|
Alle |
0.9 |
2.0 |
97.1 |
100.0 |
31956 |
Tabell 2: Bruk av e-sigaretter i ulike kategorier av røykere, personer i alderen 16-74 år, 2017-2022 samlet, i prosent
Kilde: Folkehelseinstituttet/Statistisk sentralbyrå
* Omfatter også tidligere brukere
Daglig bruk av e-sigaretter/fordampere var relativt sett mest utbredt blant personer som røykte daglig (to prosent) eller av og til (to prosent). Imidlertid, siden det er rundt 1,3 millioner tidligere røykere og 600 000 nåværende røykere i aldersgruppen 16-74 år, blir antallet personer som bruker e-sigaretter i gruppen av tidligere røykere større enn antallet personer blant røykerne (19 500 mot 13 200).
Sammenhengen mellom bruk av e-sigaretter og snus var mindre tydelige (tabell 3), men som for røyking var bruk av e-sigaretter/fordampere blant de som aldri hadde brukt snus liten.
|
|
Brukerstatus e-sigaretter/fordampere |
||||
|
Snusbruksstatus |
Daglig |
Av og til |
Aldri |
Total |
N |
|
Bruker snus daglig |
0.7 |
3.1 |
96.3 |
100.0 |
4170 |
|
Bruke snus av og til |
1.8 |
7.1 |
91.2 |
100.0 |
1288 |
|
Brukte snus tidligere |
2.0 |
2.7 |
95.2 |
100.0 |
2597 |
|
Aldri brukt snus |
0.8 |
1.5 |
97.7 |
100.0 |
23915 |
|
Alle |
0.9 |
2.0 |
97.1 |
100.0 |
31970
|
Tabell 3: Bruk av e-sigaretter i ulike kategorier av snusbrukere, personer i alderen 16-74 år, 2017-2022 samlet, i prosent
Kilde: Folkehelseinstituttet/Statistisk sentralbyrå
* Omfatter også tidligere brukere
Produkttype og innhold
Som nevnt innledningsvis har det vært hyppige og grunnleggende endringer av e-sigaretter og fordampere over et relativt kort tidsrom, både hva angår selve fordamperenheten og hva som fordampes. Man kan derfor ikke vurdere bruk av e-sigaretter eller fordampere kun ved å se på utbredelse av fenomenet i sin helhet. Av denne grunn tok man med spørsmål om type produkt og innhold i Røykevaneundersøkelsen fra og med 2017. Påfyllbare/oppladbare fordampere som i størrelse og form ikke ligner på ordinære sigaretter («mods» eller «tanks») utgjorde den relativt største gruppen av produkter (tabell 4). Hele 10 prosent av respondentene svarte at de ikke visste hva slags produkt de brukte.
|
Type produkt |
Andel |
N |
|
«Cigalikes» |
22.6 |
59 |
|
«Mods» eller «tanks» |
67.4 |
176 |
|
Vil ikke svare |
0.4 |
1 |
|
Vet ikke |
9.6 |
25 |
|
Sum |
100 |
261 |
Tabell 4: Type e-sigaretter brukt av nåværende brukere, personer i alderen 16-74 år, 2017-2022 samlet, i prosent
Kilde: Folkehelseinstituttet/Statistisk sentralbyrå
Hvor mye nikotin det var i væsken som daglig eller av og til-brukere vanligvis bruker, oppgitt i milligram per milliliter (mg/ml), er vist i tabell 5. Det må nevnes at angitt konsentrasjon ikke nødvendigvis sier noe om hvor mye nikotin brukerne får i blodbanen. Dette avhenger av flere forhold som for eksempel styrken på varmeelementet (Farsalinos et al. 2014).
16 prosent av brukerne svarte at det ikke var nikotin i den e-væsken/e-juicen som de vanligvis brukte. Den mest vanlige konsentrasjonen «6 eller mindre mg/ml» (35 prosent) etterfulgt av «7-11 mg/ml» (15 prosent) og «12-19 mg/ml» (15 prosent). Under 5 prosent svarte at de brukte en væske med «mer enn 20 mg/ml».
|
Innhold (mg/ml) |
Andel |
N |
|
Nikotinfrie |
15.7 |
41 |
|
6 eller mindre |
35.3 |
92 |
|
7 - 11 |
15.3 |
40 |
|
12 - 19 |
15.3 |
40 |
|
20 eller mer |
4.2 |
11 |
|
Vet ikke |
14.2 |
37 |
|
Sum |
100.0 |
261 |
Tabell 5: Innhold av nikotin i e-sigaretter, i milligram per milliliter (mg/ml), brukt av nåværende brukere, personer i alderen 16-74 år, 2017-2022 samlet, i prosent
Kilde: Folkehelseinstituttet/Statistisk sentralbyrå
Motiver for bruk av e-sigaretter/fordampere
Bruk av e-sigaretter og fordampere – gjerne kalt damping eller vaping, ble undersøkt i en kvalitativ studie hvor fem bruksmotiv ble identifisert (Tokle 2014). Majoriteten oppga (I) helsegevinst og (II) stigma ved røyking som primære bruksmotiv. Deretter (III) økonomisk besparelse og (IV) anvendelighet. Noen oppgav i tillegg (V) sensasjonsaspektet ved e-sigaretter.
Bruksmotivene er nært knyttet opp mot informantenes tidligere røykerstatus. Brorparten av de intervjuede damperne hadde en fortid som dagligrøykere. De fortalte om sterk avhengighet av både nikotin og røykeritualet. E-sigarettene som vellykket røykesubstitutt ble forklart med at dampingen både adresserte den fysiske avhengigheten av nikotin og de sensoriske sidene ved å røyke. De fremhevet e-sigaretter som et helsemessig bedre alternativ til sigaretter. Tobakksrøykingen hadde for mange resultert i alvorlige helseskader. Flere fortalte om økt livskvalitet etter overgangen fra røyk til damp i form av både bedre helse og mindre stigma. Opplevelsen av å føle seg stigmatisert som røyker ble snakket om som et viktig røykesluttmotiv og dampemotiv.
For noen var lavere kostnader knyttet til bruk av e-sigaretter versus tobakk et viktig økonomisk insentiv. Mens e-sigarettenes anvendelighet ble fremhevet for særlig to ting: Det første var nært relatert til helse og stigma og handlet om belastende lukt og farlige avgasser. Informantene fortalte at dampingen deres medførte mindre sjenanse og skade på omgivelsene enn hva røykingen deres hadde gjort. Det andre var at på tidspunktet for undersøkelsen var damping også unntatt røykeloven og e-sigarettene kunne brukes på steder hvor det ikke var tillatt å røyke. Flere av informantene dampet på steder hvor det ville være normoverskridende eller ulovlig å røyke.
Bruksfrekvensen for e-sigaretter var i tillegg høyere for flere av de intervjuede sammenlignet med røyketobakk. Med andre ord utviklet det seg nye bruksmønstre for damping. Etablerte dampere viste også hvordan bruken av e-sigaretter hadde selvstendig symbolsk verdi utover å være et røykesubstitutt. Noen snakket om at de hadde fått en ny hobby. Den tekniske dimensjonen ved e-sigaretter, muligheten til å tilpasse nikotinnivået i vesken, samt det enorme spekteret av ulike smaker og fordampere ble vektlagt.
De unge voksne i studien fremhevet sensasjonsaspektet ved e-sigaretter som et bruksmotiv. De opplevde at dampingen gjorde dem til gjenstand for positiv oppmerksomhet. Dette må sees i sammenheng med at e-sigarettene i 2014 fremdeles var et relativt nytt produkt (Tokle 2014).