Røykeslutt
Oppdatert
|I 2022 hadde rett over halvparten av den voksne befolkningen aldri røykt. Den resterende halvparten bestod av to tredjedeler tidligere røykere og én tredjedel nåværende røykere. Litt over halvparten av nåværende og forhenværende røykere hadde brukt en eller annen form for hjelpemidler ved det siste sluttforsøket
Hovedpunkter
- De som aldri har røykt utgjør en like stor andel av befolkningen som de som røyker eller har røykt tidligere.
- Rett under halvparten av dagligrøykerne ønsker å slutte å røyke
- En av fire dagligrøykere har forsøkt å slutte i løpet av de siste 12 månedene
- Å bruke snus er en vanligere metode for røykeslutt enn å bruke nikotinerstatningsprodukter
Denne artikkelen viser at i 2022 hadde rett over halvparten av den voksne befolkningen aldri røykt. Den resterende halvparten bestod av to tredjedeler tidligere røykere og én tredjedel nåværende røykere. Litt over halvparten av nåværende og forhenværende røykere hadde brukt en eller annen form for hjelpemidler ved det siste sluttforsøket (Lund and Lund 2022). Av forhenværende røykere opplyste 44 prosent at de hadde brukt snus ved det siste og vellykkede sluttforsøket. På spørsmål om hvor interesserte dagligrøykere er i å slutte på en skala fra 1 til 5, svarte 44 prosent at de var «svært interesserte» eller «interesserte» i 2022. En annen indikator for å belyse interesse for røykeslutt er andelen røykere som har forsøkt å slutte det siste året. Denne andelen var betydelig mindre i 2022 enn andelen som sa at de var interessert i å slutte.
Hvor mange slutter å røyke?
Det er vanskelig å beregne hvor mange som slutter å røyke. I en rapport ble fire ulike beregningsmåter benyttet for å estimere hvor mange som begynner og hvor mange som slutter å røyke. Avhengig av beregningsmåte, ble det anslått at i perioden 2005-2014 sluttet mellom 19 000 og 38 000 voksne i alderen 25-74 år å røyke daglig per år (Vedøy 2015). Du kan lese mer om de ulike beregningsmåtene og usikkerheten knyttet til slike beregninger i rapporten Hvor mange begynner og hvor mange slutter med tobakk hvert år.
I figur 1 nedenfor vises andelen som røyker nå, andelen som har sluttet å røyke og andelen som aldri har røykt i perioden 2015-2022. Andelen aldri-røykere er omtrent lik som andelen røykere og tidligere røykere til sammen, og det er flere tidligere røykere enn det er nåværende røykere. Andelen tidligere dagligrøykere var 21 prosent i 2022, mens andelen tidligere av-og-til-røykere var 12 prosent.
Figur 1: Andelen som røyker daglig, av-og-til, tidligere daglig, tidligere av og til eller som aldri har røykt, 16-74 år. Menn og kvinner samlet, 2015-2022 Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå
Metoder ved røykeslutt
I våre undersøkelser spør vi både nåværende røykere og tidligere røykere om hvilke metoder de benyttet ved det siste sluttforsøket. Det er noe flere (56%) som oppgir å ha brukt en eller annen form for assistanse, enn som oppgir at de ikke brukte noen av de nevnte hjelpemidlene (Lund and Lund 2022). Figur 2 viser hvilke metoder forhenværende røykere indikerte at de hadde brukt ved siste sluttforsøk. Snus blir nevnt av 44 prosent av de spurte, og er dermed det hyppigst nevnte hjelpemidlet ved vellykket slutting. Deretter kommer e-sigaretter og nikotinerstatningspreparater, som er rapportert av henholdsvis 15 og 14 prosent, og røykesluttplattformer på nett eller mobil (10 prosent). Hjelp fra helsetjenesten og røykesluttpreparater på resept blir nevnt av til sammen åtte prosent. Nedgang i andelene som brukte snus eller e-sigaretter ved siste vellykkede slutteforsøk i perioden 2019-2020 har mulig sammenheng med reiserestriksjonene som ble innført i forbindelse med covid-19-epidemien.
I kliniske studier, ofte med motiverte deltakere, er effekten av å bruke ulike hjelpemidler ofte bedre enn å ikke bruke noen form for hjelpemidler. I den virkelige verden, og målt i befolkningsstudier, er sannsynligheten for å lykkes med et sluttforsøk like stor for dem som ikke bruker noen hjelpemidler som for dem som bruker f.eks. nikotinlegemidler uten terapeutisk støtte (Kotz, Brown and West 2014). Hvilken betydning et hjelpemiddel for røykeslutt vil ha på befolkningsnivå er avhengig både av hvor effektivt det er, og av hvor mange som tar det i bruk (Rosen et al. 2021). Her vil også bruk av hjelpemidler blant de som i utgangspunktet ikke er motivert til å slutte å røyke ha betydning.
Figur 2: Prosentandel som brukte ulike produkter ved siste røykesluttsforsøk blant forhenværende røykere (sluttet i løpet av de siste 10 årene). Menn og kvinner samlet, 2012-2022 Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå
Snus og røykeslutt
Menn rapporterer snus som sluttemetode i større grad enn kvinner. De fleste menn som bruker eller har brukt snus er røykere eller tidligere røykere. Blant menn som både brukte snus og sigaretter i perioden 2003-2015, hadde 70 prosent begynt sitt tobakkskonsum med sigaretter. Blant menn som kombinerte sigaretter med snus, var det ukentlige sigarettforbruket 40 prosent lavere enn blant menn som utelukkende røykte (Lund, Vedøy and Bauld 2016).
I perioden 2005-2011 ble snusbrukere spurt om å vurdere hvor godt tre utsagn om snus passet dem. På utsagnet «Jeg bruker snus for å erstatte nikotininntaket på steder det ikke er lov å røyke» svarte 54 prosent at dette passet helt, mens 29 prosent svarte at det ikke passet i det hele tatt. På utsagnene: «Jeg bruker snus for å redusere forbruket av sigaretter» og «Jeg bruker snus for å slutte helt å røyke», svarte henholdsvis 55 og 44 prosent at det passet helt mens 26 og 35 prosent svarte at det ikke passet i det hele tatt. En studie fra 2013 viste at dobbeltbrukere, altså de som både røykte sigaretter og brukte snus, i større grad hadde planer om en røykfri framtid sammenlignet med de som kun røykte sigaretter (Lund and McNeill 2013).
Både observasjonelle (Lund, McNeill and Scheffels 2010; Ramstrom and Foulds 2006; Ramström, Borland and Wikmans 2016; Scheffels, Lund and McNeill 2012) og etter hvert noen eksperimentelle studier indikerer at snus har bedre effekt i røykeslutt enn nikotinlegemidlene (Caldwell, Burgess and Crane 2010; Lunell and Curvall 2011). En studie fant derimot ingen forskjell mellom bruk av snus og nikotinerstatning på røykeabstinens (Kotlyar et al. 2011). At snus brukes i større grad enn andre metoder ved røykeslutt kan ha sammenheng med at snus som regel har potensial til å avgi mer nikotin til blodbanen, samt at snusbruk gir en sensorisk opplevelse og en symbolsk funksjon som legemidlene mangler.
Nikotinlegemidler ved røykeslutt
I randomiserte, kontrollerte studier er det større sannsynlighet for vellykket røykeslutt ved bruk av nikotinlegemidler eller andre legemidler for røykeslutt enn ingen bruk av slike (Hartmann-Boyce et al. 2018). Det er også dokumentert at jo flere nikotinlegemidler som brukes, jo større er sjansen for vellykket røykeslutt (Lindson et al. 2019). Vareniklin (Champix) (på markedet fra 2007) og bupropion (Zyban, Wellbutrin) er reseptbelagte medikamenter som blokkerer eller erstatter nikotinens nevropsykologiske virkninger i hjernen. Bupropion er klassifisert som antidepressiva, mens vareniklin er klassifisert med midler som virker på nervesystemet. Kombinasjon av vareniklin og nikotinlegemidler har vist god effekt på varig røykfrihet i kliniske studier (Thomas et al. 2022).
Til tross for at nikotinerstatning har vært på markedet i lang tid, har blitt hyppig og tydelig markedsført, blitt mer tilgjengelig gjennom salg i dagligvarebutikker siden 2003, og at det anbefales av helsemyndighetene, var det kun 14 prosent av de vellykkede røykeslutterne som hadde brukt slike midler i 2022 (figur2). I 2021 ble det solgt 9 definerte døgndoser per 1000 innbyggere per døgn mot 5 i 2010. Vi vet ikke om økningen skyldes en økning i antall brukere, eller om det er slik at de som bruker nikotinlegemidler bruker mer og/eller over lengre tid. I Røykevaneundersøkelsen var det i 2022 kun tre prosent blant dagligrøyker og tre prosent blant tidligere dagligrøykere som svarte at de brukte en eller annen form for nikotinerstatningspreparater. Den lave bruksfrekvensen i kombinasjon med svært moderat effekt indikerer at nikotinerstatningsprodukter til bruk i røykavvenning i begrenset grad har bidratt til reduksjonen i tobakksforbruket. Selv om salget av nikotinlegemidler har økt siden 1990-tallet, er bruken lav.
E-sigaretter og røykeslutt
Det er foreløpig uklart hvilken rolle e-sigaretter spiller for røykeslutt i Norge. En studie basert på den årlige Røykevaneundersøkelsen fant en positiv men ikke statistisk signifikant sammenheng mellom de som utelukkende rapporterte bruk av e-sigaretter ved siste sluttforsøk og vellykket forsøk (Lund and Lund 2022). Imidlertid har e-sigaretter vært på markedet i Norge i relativt kort tid, og det har i hele denne tiden ikke vært lov å omsette e-væsker som inneholder nikotin i innenlandske butikker. Dette kan bety at færre har brukt e-sigarett i slutteforsøk, og at noen av de som har brukt e-sigarett, har brukt de uten nikotin, noe som sannsynligvis vil ha påvirket hvor god effekt de har på røykeslutt.
I en stor systematisk litteraturgjennomgang av internasjonale studier på e-sigaretter og røykeslutt fant man høyere slutterate blant personer som brukte e-sigaretter med nikotin sammenlignet med de som brukte nikotinerstatningspreparater (Hartmann-Boyce et al. 2021). Tilsvarende resultat er funnet i en annen systematisk undersøkelse (Chan et al. 2021). Hvilken betydning e-sigaretter har «i den virkelige verden» er belyst i britiske befolkningsstudier, hvor de fant flere slutteforsøk og høyere slutterate hos personer som bruker e-sigaretter (Beard et al. 2019; Jackson et al. 2019; McDermott et al. 2021).
Sluttforsøk og slutteintensjoner blant røykere
I Folkehelseinstituttets årlige spørreundersøkelse om tobakksbruk har man, med unntak av noen år, en lang tidsserie som viser slutteforsøk noen gang og slutteforsøk siste året. Figur 3 viser andelene som har gjort et slutteforsøk, og andelene som aldri har forsøkt å slutte. De aller fleste dagligrøykere har forsøkt å slutte en eller annen gang. Andelen som har gjort sluttforsøk siste året har ligget stabilt på 20 prosent i hele perioden.
Figur 3: Andelen dagligrøykere med sluttforsøk siste år, tidligere slutteforsøk, men ikke siste år, og andelen som aldri har forsøkt å slutte å røke. Menn og kvinner samlet, 1973-2022. Treårig glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå
Hvor mange som er interessert i å slutte kommer an på hvordan man spør (Sæbø and Lund 2023). På spørsmål om slutteintensjoner svarte 41 prosent av dagligrøykerne og 39 prosent av av-og-til-røykerne at de hadde seriøse intensjoner om å slutte i løpet av de neste seks månedene. På spørsmål om framtidig røykestatus svarte 39 prosent av dagligrøykere i samme undersøkelse at de så seg selv som røykfrie inne fem år. Tilsvarende andel blant av og til-røykerne var 45 prosent. Det var imidlertid en mye høyere andel blant av og til-røykerne som mente de ville være røykfrie innen ett år, sammenliknet med dagligrøykerne (34 mot 24 prosent).
En tredje måte er å spørre hvor interessert de som røyker er i å slutte. I Røykevaneundersøkelsen spør vi om interesse på en skala fra 1 (ikke interessert) til 5 (svært interessert). Figur 4 viser andelen av dagligrøykere og andelen av av-og-til-røykere som har svart at de ikke er interessert (verdien 1 og 2) og interessert (verdien 4 og 5) i å slutte å røyke. I 2022 svarte 44 prosent av dagligrøykere og 37 prosent av av-og-til-røykerne at de var interessert i å slutte å røyke. 24 prosent av dagligrøykerne svarte at de ikke var interessert i å slutte å røyke.
Figur 4: Interesse for å slutte/ikke slutte å røyke blant dagligrøykere og av-og-til-røykere i alderen 16-74. Menn og kvinner samlet, 2008-2022 Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå
Dagligrøykere som ikke kan eller ikke vil slutte å røyke
Såkalte hardbarka røykere har blitt identifisert i en norsk studie. Dette ble definert som røykere som ikke hadde hatt sluttforsøk det siste året, som ikke hadde noen intensjon om snarlig røykeslutt, og som også så for seg at de røykte i fremtiden (Lund, Lund and Kvaavik 2011). Hva som er årsaken til at noen røykere har slike holdninger til røykeslutt vet vi ikke, det kan for eksempel være at de ikke ønsker å slutte å røyke, eller at de ikke har noen tro på at de vil lykkes. Det finnes en rekke studier av slike hardbarka røykere som ikke vil eller ikke kan slutte, og noen av kjennetegnene er at de i hovedsak er menn, de er eldre, de har kort utdanning og de har høy nikotinavhengighet (Augustson and Marcus 2004; Emery et al. 2000; Ip et al. 2012; Jarvis et al. 2003).
Figur 5 viser hvor stor andel av alle dagligrøykere som kan defineres som hardbarka røykere. I 1996 var forholdstallet mellom de hardbarka røykerne og resten av dagligrøykerne 40/60, mens det etter 2004 har ligget på 30/70 fram til 2022. Selv om det har vært en svak tendens til økning i andelen «hardbarka» røykere i de senere år, er hovedinntrykket at denne andelen vært stabil gjennom de siste 20 år.
Figur 5: Andelen «hardbarka» dagligrøykere i populasjonen av alle dagligrøykere og andel dagligrøykere i populasjonen (linje). Menn og kvinner samlet, 1973-2022. Treårig glidende gjennomsnitt Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå
Slutterater
I tillegg til spørsmål til røykere om framtidige slutteplaner, spørres også de som ikke røyker om de har røkt før, og sluttet. Dette gjør at vi kan beregne slutterater, dvs. det relative forholdet mellom alle som har sluttet å røyke, og alle som noen gang har røkt. I figur 6 ser vi at det er en liten økning i slutteratene over tid, dvs. at andelen som har sluttet gradvis har blitt større relativt til det totale antallet som noen gang har røkt eller fortsatt røyker.
Figur 6: Andelen menn og kvinner som har røykt tidligere delt på andelen som har røykt noen gang (slutteraten). Menn og kvinner 16-74 år, 2015-2022