Søtstoffer
Artikkel
|Oppdatert
|Søtstoffer er en gruppe tilsetningsstoffer som tilsettes mat og drikke for å gi søt smak. De brukes i stedet for eller sammen med sukker for å redusere sukkermengden.
Det er to hovedgrupper av søtstoffer; sukkeralkoholene og intense søtstoffer.
Sukkeralkoholer
Sukkeralkoholene er omtrent like søte som sukker, eller de kan ha litt lavere søthet. Eksempler på sukkeralkoholer er: Maltitolsirup, laktitol og xylitol. Disse stoffene gir noe mindre energi (kalorier) enn sukker, men er ikke «energifrie». De brukes ofte i tyggegummi og pastiller. I større mengder kan de gi «luft i magen» og litt fordøyelsesproblemer.
Intense søtstoffer (kunstige søtstoffer)
De intense søtstoffene har fått dette navnet fordi de er hundre til flere tusen ganger søtere enn sukker. Derfor trengs det mye mindre mengder av de intense søtstoffene for å gi samme grad av søthet som sukker. Eksempler på intense søtstoffer er: Aspartam, acesulfam K, sukralose, cycklamat, sakkarin og steviolglykosid (stevia). Siden de intense søtstoffene ikke tilfører energi (kalorier) til maten, vil de gi vesentlig lavere kaloriinntak sammenlignet med mat tilsatt sukker. Disse søtstoffene brukes derfor ofte i «lettbrus» og andre «lettprodukter».
De intense søtstoffene kalles ofte kunstige søtstoffer.
Godkjenning og regulering av søtstoffer
Bruken av søtstoffer reguleres av forskriften om tilsetningsstoffer i matvarer (HOD, 2011). Forskriften forteller hvilke tilsetningsstoffer som er tillatt, i hvilke matvarer de kan tilsettes og i hvilke mengder de kan benyttes.
Alle godkjente tilsetningsstoffer, også søtstoffene, er på positivlisten over tilsetningsstoffer og har derfor fått et E-nummer.
Forskning og helsevurderinger av søtstoffene
Et søtstoff kan ikke godkjennes før myndighetene vurderer det som sikkert at søtstoffet ikke utgjør noen helserisiko i den mengden som er godkjennes for tilsetning i mat og drikke. Vurderingen er i hovedsak basert på resultater fra dyreforsøk.
Før et tilsetningsstoff kan bli godkjent, må det testes eksperimentelt i dyrestudier som beskrevet i «Guidance on submission for food additive evaluations», utarbeidet av Den europeiske myndighet for matvaretrygghet (EFSA, 2012). Vurderingene av resultatene fra dyrestudiene blir gjort av EFSAs vitenskapelige panel med ansvar for tilsetningsstoffer. Også Verdens helseorganisasjons (WHOs) internasjonale ekspertkomité Joint Expert Committee on Food Additives (JECFA) har vurdert studier på tilsetningsstoffer.
Når vi har nok kunnskap om et søtstoff, fastsettes det en verdi for hvor mye av stoffet som trygt kan inntas hver dag gjennom hele livet uten at det gir nevneverdig risiko for helsen. Denne verdien kalles for et «akseptabelt daglig inntak» (ADI). Fastsettelse av ADI-verdier inkluderer gode sikkerhetsmarginer, ofte en faktor på 100. Det vil si at ADI-en er 100 ganger lavere enn den mengden som har gitt helseeffekter hos dyr.
Stoffer som i forsøk er vist å ha mulige helseskadelige effekter, for eksempel at de kan skade DNA (er gentoksiske) eller være kreftfremkallende, er ikke tillatt brukt som tilsetningsstoffer.
Arbeidet med å sørge for at søtstoffer og andre tilsetningsstoffer er trygge i bruk, pågår kontinuerlig. Skulle det dukke opp nye studier som kan tyde på at et søtstoff kan gi negative helseeffekter, vil stoffet bli vurdert på nytt.
Mange av søtstoffene har vært brukt i mat- og drikkevarer lenge. Aspartam har for eksempel vært tillatt å tilsette mat i snart 40 år. I løpet av mange år er det publisert en rekke studier om hvilke effekter søtstoffene kan ha på folks helse. Slike studier bli vurdert av ekspertgruppene i EFSA og WHO med jevne mellomrom, sammen med all annen ny informasjon om søtstoffene.
EFSA har planlagt en ny vurdering av alle godkjente søtstoffer innen 2020, med unntak av aspartam som ble re-vurdert i 2013 (EFSA, 2013).
Generelt er det anbefalt at barn under tre år ikke får saft, brus eller annen drikke med kunstige søtstoffer. Dette er en før vár-regel. Søtstoffer får høyest konsentrasjon hos barn, fordi de har en liten kropp og drikker mye. Dessuten inneholder særlig brus med kullsyre mye syre som kan skade tenner som er under utvikling (matportalen.no)
En voksen person må drikke mer enn 4 liter brus med maximum mengde søtstoff hver dag før han eller hun overskrider ADI for aspartam. For sukralose og steviolglykosid så må en voksen drikke minst 3 liter brus for å overskride ADI.
Nedenfor ser du en oversikt over de vanligste intense søtstoffene (Tabell 1), hvor søte de er, hvilket E-nummer de har, og hvor mye som trygt kan inntas hver dag gjennom hele livet (ADI).
|
Navn |
“Søthet” |
E-nummer |
ADI |
Så mye tilsvarer ADI for en voksen på 60-70 kg |
|
Aspartam |
150-200 ganger søtere enn sukker |
951 |
40 mg/kg kroppsvekt per dag |
2400-2800 mg |
|
Acesulfam K |
130-180 ganger søtere enn sukker |
950 |
9 mg/kg kroppsvekt per dag |
540-630 mg |
|
Cyclamat |
30 ganger søtere enn sukker |
952 |
7 mg/kg kroppsvekt per dag |
420-490 mg |
|
Neohesperidin DC |
1900 ganger søtere enn sukker |
959 |
5 mg/kg kroppsvekt per dag |
300-350 mg |
|
Neotam |
7000-13000 ganger søtere enn sukker |
961 |
2 mg/kg kroppsvekt per dag |
120-140 mg |
|
Sakkarin |
400 ganger søtere enn sukker |
954 |
5 mg/kg kroppsvekt per dag |
300-350 mg |
|
Steviolglykosid (Stevia) |
200-300 ganger søtere enn sukker |
960 |
4 mg/kg kroppsvekt per dag |
240-280 mg |
|
Sukralose |
600 ganger søtere enn sukker |
955 |
15 mg/kg kroppsvekt per dag |
900-1050 mg (0,9-1,05 g) |
Påståtte effekter på overvekt og appetittkontroll – hva vet vi?
Påstander om at intense søtstoffer kan føre til vektøkning ser ut til å stamme fra store amerikanske undersøkelser som observerer at personer som drikker mye lettbrus, har høyere gjennomsnittsvekt enn de som ikke drikker lettbrus. Slike studier kan imidlertid ikke si noe om lettbrus er årsaken til den økte kroppsvekten. Det kan også skyldes at overvektige drikker mer lettbrus.
Stadig flere utvikler overvekt og fedme. Det er derfor viktig å finne ut om det å erstatte sukker med intense søtstoffer kan hjelpe folk å opprettholde en sunn vekt.
Forskere ved Folkehelseinstituttet har brukt systematiske metoder i en gjennomgang av alle vitenskapelige oversiktsartikler om kunstige søtstoffer, overvekt og apetittregulering. Forskerne tok for seg oversiktsartikler som er publisert internasjonalt de siste ti årene (Mosdøl, 2018).
Resultatene tyder på at folk som bytter ut vanlig sukrede produkter med «lettprodukter» som inneholder intense søtstoffer, vil få i seg mindre energi (færre kalorier) enn de som fortsatt bruker sukrede produkter. Dette kan derfor bidra til å holde en lavere kroppsvekt.
Forskningen støtter derfor ikke påstanden om at lettbrus gjør deg tjukk.
Andre mulige helseskader
Det er publisert en rekke hypoteser og påstander om mulige helseeffekter av intense søtstoffer uten at påstandene er godt underbygget med god forskning. I noen tilfeller mangler vi systematisk oversikt over forskningen, som for eksempel på sammenhengen mellom søtstoffer og appetittkontroll og endringer i mikroflora (Mosdøl et al 2018). Når det gjelder for eksempel kreft, genskader og skader på avkom, blir derimot mulige effekter vurdert på en systematisk måte i forbindelse med godkjenningsprosessen, se ovenfor.
Matvaremyndighetene anser at godkjente søtstoffer er trygge så lenge de brukes i godkjente mengder, og vi ikke spiser og drikker så mye av ett enkeltprodukt at vi får i oss mer av søtstoffene enn det som er trygt, altså under ADI. Det unngår vi ved å spise og drikke variert.
En stor andel av søtstoffene får vi i oss via drikke. Dette er fordi vi drikker mer enn vi spiser i løpet av en dag. I Norge drikker vi mye brus og saft i forhold til for eksempel andre europeiske land, og mye av det som drikkes er lettvarianter. Vi trenger derfor egne norske helsevurderinger av søtstoffene for å beregne inntaket og sikre at den norske befolkningen ikke får i seg for mye.
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har gjort risikovurderinger av søtstoffene i 2007 og 2014 (VKM 2007; 2014a og b). Konklusjonen fra disse vurderingene er at den mengden kunstige søtstoffer som den norske befolkningen får i seg fra drikkevarer, er lavere enn ADI. Inntak av søtstoffer fra annen mat, for eksempel godteri, ble derimot ikke tatt med i disse vurderingene.
Naturlig eller kunstig?
Det er en vanlig oppfatning at kunstig fremstilte stoffer er helseskadelige, mens naturlige stoffer er sunne. Dette er en misoppfatning. Naturlige stoffer kan være helseskadelige og er underlagt de samme kravene til testing som alle andre tilsetningsstoffer.
Et eksempel på dette er stevia(steviolglykosid) som ble godkjent av EFSA som tilsetningsstoff til mat og drikke i 2011. Det viste seg at stevia ga negative effekter hos forsøksdyr ved lavere mengde enn for eksempel det kunstige søtstoffet aspartam. Den trygge mengden man kan innta (ADI) av stevia er ti ganger lavere enn mengden man kan innta av aspartam. Det betyr at kroppen tåler ti ganger mindre av stevia enn av aspartam.
