Trinn 3: Samtale med gravide og deres familier om hvorfor det er viktig å amme og hvordan få det til
Publisert
Trinn 3 - Ammekyndig helsestasjon, basert på WHO/Unicef Baby-Friendly hospital initiative og Ti trinn for vellykket amming.
Forklaring
Alle gravide kvinner må få grunnleggende informasjon om amming for å kunne gjøre et informert valg. Graviditeten er et gunstig tidspunkt for å informere kvinnene om fordelene ved å amme, og hva de kan gjøre for å få til ammingen. Gravide trenger også informasjon om at fødselen kan ha en innvirkning på ammestart og videre amming.
Riktig veiledning og rådgivning til mor/partner og familiemedlemmer, gjør dem i stand til å gjøre et informert valg om bruk eller unngå bruk av smokk og flaske inntil velfungerende amming er etablert. Selv om WHOs retningslinjer ikke absolutt fraråder bruk av flasker og smokker til fullbårne barn, er det flere grunner til å være forsiktig med dette, inkludert hygiene, utvikling av kjeve/munnhule og gjenkjenning av tidlige tegn på sult.
Implementering
Helsestasjoner som følger opp gravide i svangerskapet, skal informere kvinnene og deres familier om fordelene ved tidlig oppstart av amming og hvordan få dette til.
Informasjon om amming bør inneholde risikoen ved å gi morsmelkerstatning uten medisinsk grunn, hvordan man legger barnet til brystet og ulike ammestillinger, tidlig tegn på sult og selvregulering. Familier bør få informasjon om betydningen av hud–mot-hud kontakt og å være sammen med barnet 24 timer i døgnet. Mødrene må bli informert om ammeproblemer som kan oppstå, og hvordan håndtere disse (for eksempel brystspreng, oppfatning/følelse av for lite melk).
Samtale om amming bør starte ved første eller andre svangerskapskonsultasjon, slik at det blir nok tid til å diskutere eventuelle utfordringer hvis nødvendig. Tidlig informasjon er i tillegg viktig for de kvinnene som føder prematurt.
Ammeveiledningen må gis individuelt med utgangspunkt i den gravides kunnskap, kulturell bakgrunn og eventuelt tidligere ammeerfaring. Skriftlig informasjon på flere språk og henvisning til nettsider, er en måte å formidle relevant informasjon på. Skriftlig informasjon som deles ut til gravide skal være kvalitetssikret og ikke inneholde reklame for morsmelkerstatning.
Dersom det i nyfødtperioden er et ammeproblem med behov for å gi utpumpet brystmelk eller morsmelkerstatning, kan ulike matemetoder brukes som kopp, skje eller flaske. Fysiologien er ulik når barnet dier ved brystet og når barnet suger på en flaskesmokk og smokk. Dette kan føre til ammeproblemer. Hvis bruk av smokk erstatter et måltid og reduserer antall ganger barnet stimulerer brystet, kan dette føre til en reduksjon i melkeproduksjonen. Smokkbruk kan gjøre at mødrene ikke gjenkjenner barnets tidlige tegn på sult, slik at måltidet utsettes til barnet blir veldig urolig eller gråter.
Det skal ikke være reklame for smokker og flaskesmokker på helsestasjonen tilsvarende kriteriene for morsmelkerstatning (Trinn 1a WHO koden).
Kommuner og bydeler skal ha en skriftlig oversikt over hva som skal tas opp ved veiledning om amming til gravide. Helsesykepleier- og jordmor-tjenesten bør samarbeide når dette punktet utarbeides ved at de gjennomgår ammeregistreringen og ser på hva som er utfordringer vedrørende amming i den enkelte kommune eller bydel. De bør også diskuter hva de opplever som de vanligste ammeproblemene og om disse kan forebygges allerede i graviditeten. I dette arbeidet bør barselretningslinjen trekkes inn.
Svangerskapsomsorgen bør kjenne til rutinene ved de lokale føde/barselavdelingene og gi mor informasjon om hva hun kan forvente etter fødselen. Dersom den gravide tidligere har hatt ammeproblemer skal disse kartlegges og eventuelt beskrives i et brev som følger kvinnen til føde/barsel. Spesielle forhold og tidligere ammeproblemer skal dokumenteres i helsekort for gravide. Det bør lages en konkret plan i samarbeid med kvinnen for hvordan tidligere ammeproblemer denne gangen skal forebygges. Når samtalen med den gravide har funnet sted skal dette dokumenteres i helsekortet/journal.
Kriterier
- Prosedyre om ammeveiledning til gravide skal som et minimum, inneholde følgende punkter:
- Fordelene ved amming, for mor og barn
- Retningslinje for spedbarnsernæring og risiko ved å gi morsmelkerstatning uten medisinsk grunn
- Betydningen av umiddelbar og fortsatt hud-mot-hud kontakt
- Betydningen av tidlig oppstart av amming
- Betydningen av å være sammen 24 timer i døgnet
- Grunnleggende kunnskap om ammestilling og sugetak
- Kjenne til tidlige tegn på sult fra barnet
- Bruk av smokk og flaske
- Minst 80 % av de gravide som har fått svangerskapsoppfølging ved helsestasjonen, kan rapportere at de har fått informasjon om amming:
- Minst 80 % av de gravide som har fått svangerskapsoppfølging ved helsestasjonen, kan beskrive to temaer som ble diskutert
- Minst 80 % av de gravide skal kunne bekrefte at de har fått informasjon om risikoen ved bruk av tåteflaske og smokk