Søke etter litteratur

Systematiske litteratursøk

Kvaliteten i et  systematisk litteratursøk er viktig for å lage gode produkter. Trinnene i et systematisk litteratursøk er vist i Tabell 1.  Litteratursøkene har som formål å identifisere så mye relevant og oppdatert forskning som mulig om et bestemt spørsmål fra hele eller deler av verden. Litteratursøkene har en systematisk tilnærming og skal være dokumenterte og etterprøvbare. 

 Et  systematisk søk etter litteratur styrker tilliten vi kan ha til resultatene av kunnskapsoppsummeringen. Det er viktig at identifiseringen av forskning er så fri for systematiske skjevheter som mulig. Et grundig arbeid med søket danner grunnlaget for dette (se Tabell 1). F.eks. er noen forskningsområder preget av ulike former for selektiv publisering, og søk i andre kilder enn bibliografiske databaser vil kunne finne upublisert forskning. Grundigheten og framgangsmåten i det systematiske litteratursøket er noe av det som skiller systematiske oversikter fra annen oppsummert forskning. Et systematisk litteratursøk identifiserer forskning som samsvarer med inklusjonskriteriene. Arbeidet med å innhente studiene til kunnskapsoppsummeringer er tids-, arbeids- og kompetansekrevende. 

Bibliotekarene legger grunnsteinen for kvaliteten av og tilliten til kunnskapsoppsummeringene med sine systematiske litteratursøk. Effektiv litteratursøking krever særskilt kompetanse, og lag-/prosjektleder bør involvere spesialtrente bibliotekarer så tidlig som mulig i prosjektet. Bibliotekar, lag-/prosjektleder og eksperter på fagområdet bør samarbeide for å utvikle en søkestrategi, med spesiell oppmerksomhet på relevant terminologi og begrepsbruk (emneord og tekstord).  

Bibliotekaren har ansvar for fagfellevurdering av søkestrategi(-ene) ved kvalifisert bibliotekarkollega, utføring av selve søket og dokumentasjon samt eventuell revidering av søkestrategi i samarbeid med lag/prosjektgruppe og/eller fagekspert.  Til sist vil bibliotekaren bearbeide referansene og overlevere dem til laget/prosjektgruppa i avtalt format (f.eks. EndNote, screeningverktøy, Word). 

Strukturere spørsmålet, velge databaser og andre litteraturkilder

Hvilke kilder man søker i avhenger av flere faktorer: type oversikt, type forskningsspørsmål (effekt, diagnose osv.), tema, publikasjonstype og i noen tilfeller tidsfrist.  

Som førstevalg søker vi i ulike bibliografiske databaser etter systematiske oversikter, og utvider søket til primærstudier dersom vi ikke finner relevante, oppdaterte oversikter. Søk etter primærstudier er også aktuelt dersom litteratursøket i oversikten(e) er mangelfullt rapportert. I tillegg kan alternative kilder være nødvendige for å innhente relevant forskning som for eksempel rapporter, upubliserte artikler eller statistikk. 

Spørsmål, studiedesign, publikasjonstype og valg av kilder henger nøye sammen. Tabell 2 gir en oversikt over kjernespørsmål relatert til foretrukket studiedesign og eksempler på kilder til systematiske oversikter og primærstudier.  

Supplerende opplysninger om kilder finnes på nettsidene til Biblioteket for helseforvaltningen eller på Helsebiblioteket.no, samt vedlegget til kapittel 4 i Cochrane Handbook, 4.S2 Supplementary material: Appendix of resources 

Bibliografiske databaser 

En bibliografisk database registrerer opplysninger om tidsskriftartikler, rapporter, bøker, bokkapitler m.m. Slike opplysninger kalles referanser, og opplysningen i én referanse har som hensikt å identifisere publikasjonen. Der er ingen database som er komplett. De har alle ulikt innhold  fordi databasene inkluderer forskjellige tidsskrifter, ulike typer av artikler, språk m.m. To viktige store, internasjonale bibliografiske databaser er MEDLINE og Embase som omfatter mye av fagfellevurdert forskning. I tillegg finnes det databaser for studier og oversikter publisert fra ikke-vestlige land som supplerer MEDLINE og EMBASE, for eksempel Global Index Medicus (WHO), LILACS (Sør-Amerika), African Trials Registry (Afrika) og IndMed (India). For generelle medisinske og helsefaglige databaser, finnes det databaser som dekker spesifikke fagområder AMED  (Allied and Complementary Medicine)  (alternativ medisin, fysioterapi, palliativ behandling, logopedi, rehabilitering), CINAHL (sykepleie og beslektede fag), PEDro (fysioterapi) og APA PsycInfo (psykisk helse) blant flere. 

Det finnes også databaser som inneholder spesielle studiedesign/metoder. For kontrollerte studier er Cochrane Central Register of Controlled Trials (CENTRAL) et eksempel og Epistemonikos inneholder systematiske oversikter og flere av oversiktene har lenker til inkluderte studier.  

Søkefunksjonaliteten varierer i databasene og øvrige kilder. I de fleste bibliografiske databaser er det mulig å utføre komplekse og gode systematiske litteratursøk.  

Grå litteratur,  upubliserte studier og nettsider 

Ikke alle publikasjoner som kan være aktuelle som en del av kunnskapsgrunnlaget, indekseres i bibliografiske databaser. F.eks. vil resultater fra studier og oversikter presentert på konferanser eller i rapporter som ikke blir utgitt i fagfellevurderte tidsskrift, mangle i disse databasene. Dette kan også gjelde litteratur som retningslinjer, metodevarsler, metodevurderinger og andre systematiske oversikter, og ofte rapporter og utredninger fra forskningsinstitusjoner, fagmyndigheter eller kompetansesentra. Dette kan også være fagfellevurdert forskning og kalles gjerne “grå litteratur”.  

Søking etter grå litteratur foregår i alternative kilder og er arbeids- og tidkrevende. Publikasjonene kan være publisert på nettsidene til de ansvarlige organisasjonene. Det finnes også enkelte databaser for grå litteratur, men disse har ikke god søkefunksjonalitet. Siden det er komplisert og krevende å finne slik grå litteratur er en spesialisert bibliotekar nødvendig for å sikre kvaliteten i søket.  

En del studier blir aldri publisert, noen studier unnlater å rapportere alle viktige utfall. De vanligste årsakene er at studien ikke viste tydelig effekt, eller at studien var for. Studier med positive resultater blir oftere publisert enn studier med mindre interessante funn. Å finne upubliserte studier er krevende. Databaser for registrering av påbegynte studier kan være ett sted å lete. Men man kan forsøke å kontakte eksperter, industri og andre relevante aktører innenfor området, og lete på bestemte nettsteder. Med analytiske metoder kan man også bedømme risiko for eventuell selektiv publisering og rapportering av «positive funn» (funnel plots).  

Pågående studier og oversikter 

For å imøtegå problemet med publiserings- og rapporteringsskjevhet, bør alle pågående studier registreres prospektivt. Alle tidsskrifter som følger retningslinjene til The International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE), har fra 2005 krevd at alle kliniske forsøk skal være registrert i et offentlig tilgjengelig register før de blir vurdert for publisering. 

Det vil for de fleste kunnskapsoppsummeringer være nyttig å søke etter og liste opp pågående studier. Det finnes databaser for både studier og oversikter som er under arbeid (f.eks. PROSPERO, HTA-database, ICTRP og ClinicalTrials). I tillegg har eksperter på fagfeltet ofte kunnskap om pågående studier.  

Andre søkemetoder 

Systematiske søk i flere databaser og innhenting av grå litteratur vil ikke nødvendigvis identifisere all publisert og relevant litteraturgjennom. Derfor anbefales en gjennomgang av referanselister i sentrale artikler for å identifisere ytterligere relevant forskning. Siteringssøk hvor man søker siteringsdatabaser etter siterte studier/forskning, er en annen effektiv metode for å finne relevant litteratur (eksempelvis i Web of Science eller Google scholar). 

Håndsøk, det vil si å lete manuelt gjennom relevante tidsskrifter eller andre kilder, kan også være aktuelt for å finne publikasjoner som ikke finnes i databaser eller som mangler indeksering. Dette er arbeidskrevende og gjøres i praksis sjelden. 

Lage søkestrategi for utvalgte kilder

Finne relevante søkeord 

Med utgangspunkt i spørsmålsformuleringen og utfylte PICO- skjema, utarbeider bibliotekaren i samarbeid med fageksperter søkeord for hvert element i skjemaet. Terminologien eller vokabularet man finner er nøkkelen til innholdet i databasene.  

Tabell 3 gir en oversikt over metoder for å finne relevante søkeord. 

Det er viktig å finne søkeord som omfatter emneord, tekstord og fraser (sammenstillinger av ord) som identifiserer så mange relevante referanser som mulig (høy sensitivitet). Samtidig ønsker man å oppnå høy spesifisitet og unngå ord som identifiserer mange irrelevante referanser som vil føre til lav presisjon (støy). Ideelt sett ønsker man så høy sensitivitet og spesifisitet som mulig samtidig, men disse parameterne går på bekostning av hverandre. Et godt samarbeide mellom fagekspert og bibliotekar er viktig for å finne den rette balansen i søket etter litteratur. 

Engelsk er søkespråk i internasjonale databaser. Databasene inneholder også referanser på andre språk, men da er tittel og sammendrag oversatt til engelsk eller indeksert med emneord på engelsk for å gjøre de gjenfinnbare. 

Kombinere søkeord 

Når man har funnet relevante tekstord og emneord i basene man skal søke i, må søkeordene  settes sammen etter bestemte prinsipper før man utfører søket. Man deler eller strukturerer spørsmålet (eller spørsmålene) i elementer knyttet til PICO-skjemaet; hvilken populasjon, hvilke intervensjoner (tiltak) og sammenlikninger som skal vurderes, hvilke utfall som er særlig viktige og hvilke design det er aktuelt å inkludere. Dette trinnet gjenspeiler fastsetting av inklusjonskriteriene. 

De ulike elementene i spørsmålet blir sammenstilt ved bruk av såkalte boolske operatorer (AND, OR) i søket. Emneord og tekstord som beskriver samme element sammenstilles med OR, og til slutt kombineres alle elementene med AND. Populasjon og intervensjon er ofte de eneste elementene fra PICO som er med i litteratursøket. Vi inkluderer vanligvis ikke utfall i litteratursøket fordi vi da utelater publikasjoner med ukjente utfall. 

Eksempel: 

((“Pasientord 1” OR “Pasientord 2”) AND (“Intervensjonsord 1” OR “Intervensjonsord 2”)) 

For flere databaser, deriblant MEDLINE og Embase, er det utarbeidet metodefiltre (søkefiltre) som identifiserer ulike typer studier, deriblant randomiserte studier og systematiske oversikter. Slike filtrene kan man legge til søket, som avgrensning, for å  finne relevante studier jamfør inklusjonskriteriene.  

Et eksempel som illustrerer hvordan et søk blir satt sammen: 

1. Pasientord 1 [f. eks Emneord fra MeSH]
2. Pasientord 2 [synonym]
3. Pasientord 3-n [synonymer, gjerne mange]
4. 1 OR 2 OR 3
5. Intervensjonsord 1 [eks Emneord fra MeSH]
6. Intervensjonsord 2 [synonym]
7. Intervensjonsord 3-n [flere synonymer]
8. 5 OR 6 OR 7
9. 4 AND 8 [“Pasient” + “Intervensjon”]
10. Metodefilter
11. 9 AND 10 [søkeresultat for “Pasient” + “Intervensjon” + metodefilter]

Her er et forkortet, illustrerende eksempel på utvikling av en søkestrategi i MEDLINE: 

Spørsmålsformuleringen: 

Vil antibiotikaprofylakse redusere sjansen for postoperative infeksjoner blant pasienter som får operert inn nytt hofteledd? 

Vurdere resultatene og eventuelle revidere søkestrategiene

I utviklingen av søkestrategier bruker man erfaringen fra innledende søk til å utvikle og forbedre strategiene. Hvis søket gir mange irrelevante treff og/eller utelater relevante referanser, bør man revidere søkestrategiene ved å legge til eller fjerne emneord og tekstord. Finner man få referanser, bør man vurdere å utvide søket med for eksempel synonymer og/eller søke i andre  kilder. Søket kan også forenkles ved å inkludere færre av elementene, eventuelt inkludere flere generelle eller overordnede søkeord.  

Bearbeide referansene i referansehåndteringsverktøy

Søkeresultatet fra systematiske litteratursøk for oversikter resulterer ofte i store referansemengder. For å håndtere store mengder referanser er det klokt å bruke et referansehåndteringsverktøy. De fleste databaser tilbyr eksport av referansene til  ulike referansehåndteringsverktøy. Folkehelseinstituttet har tilgang til EndNote. Der kan man 

• importere referanser fra de ulike databasene direkte inn i EndNote 
• fjerne dubletter, dvs. referanser som finnes i mer enn én database, etter importen 
• automatisk laste ned fulltekst av artikler i pdf-format 
• holde orden i artikkelbestillinger  
• legge inn egendefinerte felt og lage egen mappestruktur  
• bruke spesialtilpassede referansestiler for helseforvaltningen 
• generere/importere referanser til Word/Office som automatisk lager litteraturliste i dokumentet  
• eksportere referanser i flere filformater slik at de kan importeres til andre verktøy 

EndNote er integrert i Word/Office og referanser fra EndNote-biblioteket legges løpende i teksten og genererer referanseliste i angitt referansestil.  

Biblioteket for helseforvaltningen har informasjon om EndNote og referansestil. 

Loggføre og rapportere søk 

Vi skal loggføre og begrunne valgene vi gjør underveis i søkeprosessen for å dokumentere valg av kilder, søkeord, kombinasjonen av søkeord og avgrensninger som studiedesign med mer. Søkestrategiene skal rapporteres som vedlegg til kunnskapsoppsummeringene våre. Selve søkestrategien er viktig hvis vi skal oppdatere søket på et senere tidspunkt, men også for transparens og etterprøvbarhet, og den er et ufravikelig krav til kunnskapsoppsummeringer av høy kvalitet.  

Oppdaterte søk og "varslinger"

Tidsspennet mellom dato for søk og dato for publisering av kunnskapsoppsummeringen bør helst ikke overskride 8-12 måneder. I mellomtiden kan nye, viktige relevante studier som har betydning for resultat i kunnskapsoppsummeringen, ha blitt publisert. Hvor raskt en systematisk oversikt er utdatert, vil avhenge av temaet. I slike tilfeller må man vurdere om søkene skal utføres på nytt og kunnskapsgrunnlaget oppdateres. Vi kan også få en pekepinn om behovet for oppdatering ved å søke etter pågående studier. 

I mange databaser, f.eks. de som er tilgjengelige via Ovid og Cochrane Library, er det mulig å lagre søkestrategien og gjenta søket på et senere tidspunkt. Dette kan ikke erstatte permanent og sikker lagring av søkestrategiene, men eventuelt forenkle et oppdateringssøk. I Ovid-grensesnittet er det mulig å avgrense et oppdateringssøk fra eksakt dato/uke. Muligheten og framgangsmåten varierer fra database til database. Se i databasens hjelpefunksjon for veiledning. Flere databaser har også funksjonalitet for å sende varsler om ny forskning.  

Dersom det finnes grunner til at man ikke overholder tidsrammen og velger å ikke gjennomfører oppdateringssøk, må man redegjøre for dette i publikasjonen.