Miljøgifter og barns utvikling

Hvordan påvirker miljøgifter barns utvikling?

Forskning viser at miljøgifter kan påvirke barns utvikling allerede i fosterlivet. Til tross for at dette har stor betydning for folkehelsen, vet vi fortsatt for lite om hvordan slike kjemikalier virker inn på hjernens utvikling og hvordan dette henger sammen med tilstander som ADHD, autisme, cerebral parese og epilepsi i barn. Spesielt mangler vi kunnskap om hvordan kombinasjoner av ulike miljøgifter (den såkalte «cocktail-effekten») kan være mer skadelige enn enkeltstoffer alene.

For å fylle disse kunnskapshullene har Folkehelseinstituttet de siste årene intensivert forskningen på feltet. NeuroTox-prosjektet, finansiert av Norges forskningsråd, har bidratt med ny innsikt gjennom et omfattende, tverrfaglig samarbeid med ledende forskere fra USA, Kina, Storbritannia og flere forskergrupper ved Folkehelseinstituttet.

Hva undersøkte NeuroTox-prosjektet?

Studien inkluderte data fra 3 500 mor-barn-par i den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa). Forskerne analyserte:

• Spørreskjemadata og registerdata
• Biologiske prøver fra mor og barn
• Kliniske undersøkelser av kognitive funksjoner og psykiatriske symptomer hos barn
• Diagnoser som ADHD, autisme, cerebral parese og epilepsi hos barn

Miljøgiftene ble målt i mors blod og urin under svangerskapet for å kartlegge hva fosteret ble utsatt for. Forskerne undersøkte stoffer som er kjent eller mistenkt for å forstyrre hjerneutviklingen:

✅ Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) - f.eks. PFOA og PFOS
✅ Tungmetaller – f.eks. kvikksølv, bly, kadmium og arsen
✅ Essensielle sporstoffer – f.eks. mangan, sink, kobber og magnesium
✅ Ftalater – plastmykgjørere
✅ Organofosfater – sprøytemidler og flammehemmere

Hva fant forskerne?

Funnene fra NeuroTox er publisert i flere internasjonale forskningstidskrifter og oppsummert i en UNICEF-rapport fra 2022 - Places and Spaces. 

Flere miljøgifter i svangerskapet var knyttet til økt risiko for nevroutviklingsforstyrrelser og/eller dårligere kognitive funksjoner

• Forhøyede eller varierte nivåer av PFOA, PFOS, kadmium, bly, arsen, magnesium, mangan og kobber var assosiert med ADHD og/eller autisme.
• PFOA og andre PFAS-er var koblet til dårligere arbeidsminne hos barna.
• Ftalater og organofosfater var relatert til ADHD og/eller svekkede kognitive funksjoner.
• Forhøyede nivåer av kobber og mangan i mors blod under svangerskapet var forbundet med cerebral parese hos barnet.

Miljøgifter kan forstyrre stoffskiftehormoner og påvirke hjerneutviklingen:

• Målinger av tyroksin og andre stoffskiftehormoner hos mor og barnet viste at de har betydning for utvikling av ADHD i barnet, og enkelte miljøgifter påvirket hormonnivåene, noe som igjen kunne kobles til ADHD hos barnet.

Epigenetiske endringer kan spille en rolle:

• Forskerne analyserte epigenetiske markører i DNA hos mor og barn, som påvirker hvordan gener skrus av og på. Flere tungmetaller (bl.a. kvikksølv og bly), og essensielle sporstoffer (bl.a. selen og kobber) viste sammenhenger med disse epigenetiske endringene i mor og/eller barnet, som igjen er nært knyttet til hjerneutvikling.

Veien videre: MoBa-PlastChem

Som en oppfølging av NeuroTox har vi nå startet MoBa-PlastChem, et forskningsprosjekt som undersøker hvordan plastrelaterte kjemikalier, som ftalater, organofosfater, PFAS, fenoler og deres blandinger, påvirker barns utvikling i fosterlivet.

Plastkjemikalier kan forstyrre kjønnshormoner, som er avgjørende for utviklingen av både hjernen og reproduksjonssystemet. Derfor skal vi også måle kjønnshormoner under svangerskapet og undersøke hvordan de henger sammen med plastkjemikalier og nevroutviklingsforstyrrelser og reproduktiv helse i barn og unge, samt undersøke kjønnsforskjeller i disse sammenhengene.

Også i dette prosjektet bruker vi data og biologiske prøver fra MoBa, noe som gir en unik mulighet til å undersøke hvordan plastkjemikalier og deres blandinger kan påvirke barns utvikling i en stor, befolkningsbasert helseundersøkelse.

Hvorfor er dette viktig?

Denne forskningen gir oss verdifull innsikt i hvordan miljøgifter fra plast samvirker med hormonelle faktorer for å påvirke barns utvikling. Bedre forståelse av hvilke kjemikalier som utgjør størst risiko og hvordan de samspiller med biologiske faktorer, kan gi nødvendig grunnlag for strengere regulering, tidligere oppdagelse av ulike helsetilstander og mer tilpasset støtte for barn og unge.