Hopp til hovedinnhold
FHI logo
Mor og barn med sykkel i trafikken
Foto: Linn Bryhn Jacobsen, Miljødirektoratet

Sammendrag

Oppdatert

Formålet med luftkvalitetskriteriene er å forebygge helseeffekter av luftforurensning. Kriteriene er satt så lavt at de fleste kan utsettes for nivåer opp til kriteriene uten at det oppstår helseskadelige effekter. Friske mennesker kan bli utsatt for mye høyere nivåer uten å få helseeffekter.

Håndbok for uteluft er under oppdatering

Her er de nye luftkvalitetskriteriene for nitrogendioksid (NO2), svevestøv (PM10), fint svevestøv (PM2,5),  ozon, svoveldioksid (SO2) og karbonmonoksyd (CO) . 

Oversikt over gjeldende luftkvalitetskriterier

Det finnes en rekke forskjellige luftforurensningskomponenter i uteluft som kan føre til helseeffekter. I alt 23 ulike komponenter er vurdert for helseskadelige effekter. Det er satt luftkvalitetskriterier for 16 av komponentene. Disse komponentene kan forårsake helseeffekter både etter svært kortvarige og etter langvarige eksponeringer. Derfor har vi luftkvalitetskriterier for mange forskjellige midlingstider fra 15 minutter til ett år. Mange av luftforurensningskriteriene er i tråd med anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon (WHO), men noen er etter en total vurdering satt strengere. Vi har også kriterier for andre komponenter enn de WHO har.

Gjeldende luftkvalitetskriterier for ulike forurensningskomponenter

Komponent

Midlingstid

Luftkvalitetskriterier

Svevestøv; PM10

24 timer

30 μg/m3

Svevestøv; PM10

År

15 μg/m3

Svevestøv; PM2,5

24 timer

15 μg/m3

Svevestøv; PM2,5

År

5 μg/m3

Nitrogendioksid; NO2

15 minutter

300 μg/m3

Nitrogendioksid; NO2

1 time

100 μg/m3

Nitrogendioksid; NO2

24 timer

25 μg/m3

Nitrogendioksid; NO2

År

10 μg/m3

Ozon; O3

1 time

100 μg/m3

Ozon; O3

8 timer

80 μg/m3

Ozon; O3

Høysesong*

60 μg/m3

Svoveldioksid; SO2

15 minutter

300 μg/m3

Svoveldioksid; SO2

24 timer

20 μg/m3

Karbonmonoksid; CO

15 minutter

80 mg/m3

Karbonmonoksid; CO

1 time

25 mg/m3

Karbonmonoksid; CO

8 timer

10 mg/m3

Karbonmonoksid; CO

24 timer

4 mg/m3

Benzen

År

1 μg/m3

Benzo[a]pyren; B[a]P

År

0,1 ng/m3

Arsen (As)

År

2 ng/m3

Bly (Pb)

År

0,1 μg/m3

Kadmium (Cd)

År

2,5 ng/m3

Krom (CrVI)

År

0,1 ng/m3

Kvikksølv (Hg)

År

0,2 μg/m3

Mangan (Mn)

År

0,15 μg/m3

Nikkel (Ni)

År

10 ng/m3

Vanadium (V)

24 timer

0,2 μg/m3

*Gjennomsnitt av daglig maksimal 8-timers gjennomsnittlig ozonkonsentrasjon i de seks påfølgende månedene med den høyeste seks måneders løpende gjennomsnittlige ozonkonsentrasjon.

PM10 er partikler med aerodynamisk størrelse under 10 mikrometer, PM2,5 er partikler med aerodynamisk størrelse under 2,5 mikrometer (fin fraksjon). Benzo(a)pyren er en indikator for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) 

Fastsettelse av luftkvalitetskriterier

Fastsettelsen av luftkvalitetskriteriene er basert på internasjonal forskning, og for de fleste er det brukt befolkningsstudier. Eksperimentelle studier i mennesker, dyr og cellekulturer inngår for å belyse mekanismer og årsakssammenhenger. Siden befolkningsstudier beskriver sammenhenger og ikke nødvendigvis årsakssammenhenger, har eksperimentelle studier blitt brukt for å underbygge funnene i befolkningsstudiene.

Arbeidsgruppens oppgave har vært å presentere kunnskapsgrunnlaget som er nødvendig for å fastsette luftkvalitetskriterier. I tillegg er det også beskrevet noe litteratur om helseeffekter av luftforurensning som ikke direkte er blitt brukt til å fastsette luftkvalitetskriterier. Siden luftforurensningsnivåene i Norge er lavere enn i mange andre land, er det lagt stor vekt på studier som er utført i områder med tilsvarende nivåer av luftforurensning. Kriteriene er satt så lavt at ut fra nåværende kunnskap kan de aller fleste bli utsatt for disse nivåene uten å få alvorlige helseeffekter av luftforurensning. Det betyr at også sårbare grupper som personer med luftveissykdommer, hjerte- og karsykdommer, diabetes, gravide, barn og eldre i størst mulig grad beskyttes mot helseeffektene av luftforurensning.

Hensikten med luftkvalitetskriterier

Det er viktig å samle kunnskap om helseeffekter av luftforurensning ved de nivåer som er relevante for Norge. Luftkvalitetskriteriene vil også være et verktøy i vurdering av tiltak og fastsettelse av nasjonalt miljømål og grenseverdier for ulike komponenter. Ved fastsettelse av kriteriene tas det ikke økonomiske, administrative eller tekniske hensyn. Fastsettelsen av grenseverdiene i luftkvalitetsloven kapittel 7 er imidlertid påvirket av disse faktorene (se kapitlet om «Regelverk for luftkvalitet»). Videre inneholder "Håndbok for uteluft -luftkvalitetskriterier" verdifull informasjon om helseeffekter av luftforurensning som vil være nyttig og interessant for ulike myndigheter, institusjoner, interessegrupper og enkeltpersoner.

Publisert |Oppdatert
Fant du det du lette etter?