Definisjoner og forkortelser

Publisert 14.03.2025

Her er de viktigste forkortelsene og definisjoner av begreper som brukes i håndboken.

Forkortelser - uteluft

ACS = American Chemical Society
Al = Aluminium
APHEA = Air Pollution on Health: European Approach, EU-studie
ApoE/ = Transgene mus
As = Arsen
ASHMOG = Adventist Health Air Pollution Study
BC = Svart karbon (“Black carbon”)
BS = Svart røyk («Black smoke»)
CAPs = Oppkonsentrerte byluftpartikler
CRP = Stressprotein fra hjerte («Cardiac reaction protein»)
Cd = Kadmium
CNS = Sentralnervesystemet
CO = Karbonmonoksid
COHb = Karboksyhemoglobin
COMEAP = Den engelske komiteen for medisinske effekter av luftforurensning
Cr = Krom
Cu = Kobber
CuO = Kobberoksid
DEP = Dieseleksospartikler
DNA = Deoksyribonukleinsyre, arvestoff i celler
EAD = Ekvivalent aerodynamisk diameter
EC = Elementært karbon
ELAPSE = Effects of Low-Level Air Pollution: A Study in Europe, Health Effects Institute, USA
EFSA = European Food Safety Authority
EPA = Environmental Protection Agency
ESCAPE = European Study of Cohorts for Air Pollution Effects
Fe = Jern
FHI = Folkehelseinstituttet
GRADE = Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation. En metode benyttet bl.a. av WHO for å vurdere bevisstyrke i metaanalyser
HEPMEAP = Health effects of particles from motor engine exhaust and ambient air pollution, EU-studie
Hg = Kvikksølv
HRV = Hjerterytmevariabilitet
IARC = International Agency for Research on Cancer
IL = Interleukin, et cytokine
KOLS = Kronisk obstruktiv lungesykdom
LOAEL «lowest observed adverse effect level» = Laveste dose med observerbar skadelig effekt
Mn = Mangan
Ni = Nikkel
NILU = Norsk institutt for luftforskning
NMMAPS = National Morbidity Mortality Air Pollution Study, amerikansk epidemiologisk studie
NO = Nitrogenmonoksid
NO₂ = Nitrogendioksid
NOAEL «no observed adverse effect level», = Høyeste dose uten observerbar skadelig effekt
NORCOHORT = En stor norsk kohort (såkalt administrativ kohort) hvor alle voksne i Norge på 30 år eller mer inngår, 2,7 millioner personer
NO_x = Nitrogenoksider
O₃ = Ozon
OC = Organisk karbon
PAH = Polysykliske aromatiske hydrokarboner
Pb = Bly
PECPS = Population exposure, comparator, outcome and study design. Et rammeverk for å spesifisere gode spørsmål som belyser sammenhengen mellom miljøeksponeringer og helseutfall brukt av WHO
PM = Particulate Matter, svevestøv
RAIAP = Respiratory allergy and inflammation due to ambient particles, EU-studie
ROS = Reaktive oksygenforbindelser
SFT = Statens forurensningstilsyn (nå Miljødirektoratet)
SO₂ = Svoveldioksid
SSB = Statistisk sentralbyrå
UFP = Ultrafine partikler
V = Vanadium
VOC = Flyktige organiske forbindelser «volatile organic compounds»
WHO = World Health Organization
Zn = Sink

Definisjoner - uteluft


Claraceller	Celler uten flimmerhår som finnes i nedre deler av luftveiene, men ikke i lungeblærene
Fibrinogen	Koagulasjonsfaktor i blodet
Frie radikaler	Atom, molekyl med et uparret elektron. Molekylet blir dermed meget reaktivt
Histologisk	Mikroskopisk struktur av vev og celler
In vitro	I glass: Eksperimentelle studier av organer, vev og celler eller subcellulære fraksjoner utenfor levende organismer, kalles in vitro studier
In vivo	I hele organismer: Eksperimentelle studier på levende organismer er in vivo studier
Kardiovaskulær	Tilhørende hjerte- og karsystemet
Kjemokiner	Signalstoff som tiltrekker kroppens forsvarsceller
Konfunderende faktorer	Forstyrrende faktor
Kronisk obstruktiv lungesykdom	Vedvarende økt luftveismotstand og/eller betennelse i lunger/luftveier
«Lagtid»	Tid mellom eksponering og målt effekt
Luftveissymptomer	Eksempler: Hoste, tungpustethet
Makrofager	Forsvarsceller som blant annet finnes i lungeblærene. Spiser bakterier, virus og andre fremmedlegemer. Setter i gang forsvarsreaksjoner
Midlingstid*	Tidsperiode for måling eller beregning av konsentrasjon av luftforurensning
Morfologiske forandringer	Forandringer i vevets utseende, for, struktur og størrelse
Mutagen	Et stoff som fører til mutasjoner. En mutasjon er en forandring i det genetiske materialet
Nekrose	Celledød
Patologisk	Forandret struktur, funksjon i et vev ved sykdom
PM_0,1	Partikler i svevestøvet med diameter mindre enn 0,1 µm (med diameter menes «ekvivalent aerodynamisk diameter (EAD). PM_0,1 kalles for ultrafine partikkler
PM_2,5	Partikler i svevestøvet med EAD mindre enn 2,5 µm
PM_2,5-10	Partikler i svevestøvet med EAD fra 2,5 til 10 µm Kalles for grovfraksjon
PM₁₀	Partikler i svevestøvet med EAD mindre enn 10 µm
Reseptorer	Mottakerproteiner på/i celler
ST-segment	En del av hjerterytmen
Svart karbon	Dannes ved ufullstendig forbrenning, og er den mest lysabsorberende komponenten i PM (Black carbon»)
Toksisitet	Giftighet
Transgene dyr	Genmodifiserte dyr
Type I celler	Celler i lungeblærene som danner barrieren mellom luft og blod. Denne barrieren må oksygenet passere
Type II celler	Celler i lungeblærene som kan bli type I celler når disse er skadet og dør
von Willebrandts faktor	Koaguleringsfaktor i blodet

*Midlingstider

Mengden forurensning en person får i seg ved innånding (eksponeringsgraden) er avhengig av både konsentrasjonen i luften og eksponeringstiden (hyppighet og varighet), samt fysisk aktivitet som påvirker hvor mye og hvor dypt man puster inn. For at risikoen for skader skal angis på en meningsfull måte, gis luftkvalitetskriteriene og grenseverdier for et stoff med en bestemt midlingstid, dvs. det angis gjennomsnittskonsentrasjonen i et gitt tidsrom.

For stoffer som gir negative helseeffekter allerede etter kortvarig eksponering er luftkvalitetskriteriet basert på korte midlingstider. For komponenter som hovedsakelig gir helseskader når personen eksponeres hyppig over et lengre tidsrom, settes det luftkvalitetskriterier med lang midlingstid. Noen stoffer kan akkumuleres i kroppen og gi negative effekter først etter lengre tids eksponering. Enkelte stoffer kan også ha flere kilder/tilførselsveier, for eksempel luft og næringsmidler, slik at det relative dosebidraget for de forskjellige tilførselsveiene må kartlegges.

Avhengig av hvilke typer effekter som er observert (akutte eller kroniske effekter), samt en vurdering av kvaliteten på dataene som foreligger om helseeffekter ved forskjellige eksponeringstider, er de anbefalte luftkvalitetskriteriene og grenseverdier gitt for et utvalg av midlingstider. Korte midlingstider er 15 minutter, 1 time, 8 timer og 24 timer benyttes for stoffer som forårsaker akutte helseeffekter. Lange midlingstider som årsmiddel benyttes for stoffer som forårsaker kroniske effekter slik som utvikling av sykdom, eller hvor langvarig eksponering er nødvendig for å utløse helseeffekter.