Næringsavfall
Artikkel
|Oppdatert
Denne kategorien avfall omfatter alt avfall fra næringsvirksomhet, bortsett fra farlig avfall.
Bygge- og anleggsvirksomhet har mest avfall med sine 26 prosent av totalavfallet i Norge, det vil si 12,2 millioner tonn i 2019. Industrien har rundt 15 prosent av totalavfallet i Norge og ni av ti avfallstonn fra industrien er produksjonsavfall. De største mengdene kommer fra produksjon av næringsmidler, metaller, trelast og papir. Mengden industriavfall har gått ned de siste ti årene, og avfallsmengden har avtatt med 12 prosent siden 2003.
Eksempler på vanlig næringsfall i Norge pr 2019 (tall fra SSB):
- 3,2 millioner tonn fra bygge- og anleggsvirksomhet (26%), hvor farlig avfall utgjør rundt 0,13 millioner tonn
- 2,2 millioner tonn fra tjenesteytende næringer (18%), hvor farlig avfall utgjør rundt 0,1 millioner tonn
- 1.8 millioner tonn fra industrien (15%), hvor farlig avfall utgjør rundt 0,18 millioner tonn
- 2,5 millioner tonn fra andre eller uspesifisert næring (20%), hvor farlig avfall utgjør rundt 0,5 millioner tonn
- Mye av industriavfallet (farlig avfall er da holdt utenom) blir sendt til gjenvinning - enten til materialgjenvinning eller forbrenning med energiutnyttelse eller til biologisk behandling (kompostert med eller uten oksygen). Siden 1995 har mengden avfall som gjenvinnes økt, mens mengden som deponeres har gått tilbake, men denne nedgangen ser ut til å ha flatet ut i de senere årene.
Næringslivet har ansvar for å levere avfallet sitt til godkjent behandlingsmottak.
Helseeffekter
Næringsavfall utgjør i utgangspunktet ikke et direkte helseproblem, men som for annet avfall kan utlekking av lave mengder ikke-nedbrytbare stoffer føre til kontaminering av områder, hvilket kan skade mennesker og miljø på lang sikt. Som for annet avfall kan utilstrekkelig rensing av forbrenningsgasser føre til miljø- og helseproblemer. Det er kommet strengere miljøkrav til forbrenningsanlegg de senere år, og utslipp av miljøforurensninger er dermed blitt redusert. Næringsavfall kan imidlertid ha betydelige negative virkninger ved at det kan være skjemmende. Deponering båndlegger arealer, og dette kommer ofte i konflikt med alternativ utnyttelse av arealer til for eksempel friluftformål.
Avfall med et høyt innhold av tungmetaller som ikke bør gjenvinnes av miljøårsaker, legges i deponi for farlig avfall.
