Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Artikkel

Samarbeid i Nordområdene

Publisert Oppdatert

Foto:Colourbox.com.
Foto:Colourbox.com.

Folkehelseinstituttet satser på samarbeid i Nordområdene. Barentssamarbeidet og Arktisk råd har vært viktige arenaer for samarbeid innen folkehelse.


Har du funnet en feil?

Strategiske mål, prioriteringer og virkemidler for hvordan nordområdesatsingen skal drives fremover de neste 20-30 årene er beskrevet i Melding til Stortinget 7 (2011-2012) Nordområdene: Visjon og virkemidler.

Meld. St. 7 (2011–2012) NordområdeneFolkehelseinstituttet har et utstrakt prosjektsamarbeid på lokalt nivå i Barentsregionen og under Den nordlige dimensjons partnerskap for helse og livskvalitet. Folkehelseinstituttet bidrar både gjennom prosjektarbeid og som medlem av Barents programkomité, som rådgir Helse- og omsorgsdepartementet.

Spesiell oppmerksomhet i Nordområdene er rettet mot Nordvest-Russland. I tillegg satser Folkehelseinstituttet på nordisk samarbeid med søsterinstituttene i Sverige, Finland, Danmark og Island.

Se også: Meld. St. 7 (2011–2012) Nordområdene

 

Nordisk samarbeid

Nordiske land samarbeider både på nasjonalt og regionalt nivå. Nordområdespørsmål drøftes regelmessig mellom de nordiske landene både bilateralt og i regionalt fellesskap. Mye av arbeidet har vært finansiert gjennom Nordisk Ministerråd (NMR), som også har et eget arktisk samarbeidsprogram.

I tillegg er det samfinansiering med EUs grenseregionale prosjekter (INTERREG). NMRs arktiske samarbeidsprogram skjer i samspill med Arktisk råd, hvor områder som miljø, helse, forskning og utdanning står høyt. NMR bruker det arktiske samarbeidsprogrammet til finansiering av prosjekter i samarbeid med EU, Den nordlige dimensjon og Barentsrådet.

Folkehelseinstituttet bidrar med sitt nettverk til realiseringen av nordisk samarbeid innen folkehelse. Operativt samarbeid innen smittevern, beredskap og forskning står sentralt, i tillegg til utbredt faglig kontakt på tvers av landegrensene.

Folkehelseinstituttets ansatte deltar som forelesere i Nordisk høyskole for folkehelsevitenskap (NHV) i Göteborg som tilbyr master- og forskerutdanning innen folkehelsevitenskap.

Prosjektsamarbeid med Russland

Folkehelseinstituttet har et utstrakt prosjektsamarbeid med russiske partnere, som bl.a. finansieres av søknadsbaserte tildelinger fra Helse- og omsorgsdepartementet. Koordinering av Russlandsamarbeidet er ved Folkehelseinstituttet organisert i Avdeling for internasjonal folkehelse.

Folkehelseinstituttet arbeider for å utvikle nye satsingsområder med prosjekter innen rus og trafikk (forebygging av rusmiddelrelaterte trafikkskader, alkoholbruk og ikke-smittsomme sykdommer og ulykker), beredskap (smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer), mor og barn-helse (reproduktiv helse og neonatal helse) og innen miljømedisin.

De øvrige prosjektene viderefører kapasitets- og nettverksbygging. Folkehelseinstituttet arrangerer flere kurs i forskningsmetoder for medisinske forskere i Nordvest-Russland og har bidratt til etablering og drift av Den internasjonale skolen for folkehelse i Arkhangelsk (ISPHA) i samarbeid med Universitetet i Tromsø og fem andre universiteter. ISPHA tilbyr mastergrad i folkehelse og er per i dag det eneste russiske medlemmet av ASPHER (Association of Schools of Public Health in the European Region). 

Se også: ISPHA  

Ved Folkehelseinstituttet foregår samarbeid med Russland i dag hovedsakelig gjennom to programmer: 

  • Barents helse- og sosialprogram 
  • Partnerskapet for helse og livskvalitet innenfor rammen av Den nordlige dimensjon

Barents helse- og sosialprogram

Barentssamarbeidet ble etablert i 1993 da utenriksministre fra Norge, Sverige, Finland, Danmark, Island og Russland samt Europakommisjonen signerte Kirkenes-erklæringen om samarbeid i Den euro-arktiske Barentsregion.

Den høyeste beslutningsmyndighet er Det euro-arktiske Barentsrådet som er et regjeringssamarbeid på utenriksministernivå hvor også EU er med. Formannskapet går på omgang mellom 4 medlemsland for to år av gangen. Norge har formannskapet fra oktober 2011.

Det regionale samarbeidet omfatter 13 regionale enheter fordelt på 4 land: Norge (Nordland, Troms, Finnmark), Sverige (Norrbotten, Västerbotten), Finland (Kainuu, Lappland, Oulu) og Russland (Arkhangelsk, Karelen, Komi, Murmansk, Nenets). I tillegg er urfolk representert i samarbeidet.

Det regionale samarbeidet er forankret i Barents regionråd, hvor 9 land deltar som observatører, og de 13 regionale enhetene skifter på formannskapet. For tiden har Norrbotten, Sverige, formannskapet fram til 2013. Barentssamarbeidet feirer 20-års jubileum under norsk formannskap i 2013.

HC import (Updated).
HC import (Updated).

I 1999 vedtok Barentsrådet det første samarbeidsprogrammet for helse i Barentsregionen med fokus hovedsakelig på smittsomme sykdommer. I 2002 ble det etablert en Barents arbeidsgruppe for helse og relaterte sosiale saker (JWGHS- Joint Working Group on Health and Related Social Issues) for å utvikle og holde tilsyn med helsespørsmål i Den euro-arktiske Barentsregion. Samarbeidsprogrammet for helse i Barentsregionen innføres av JWGHS for 4 år om gangen. Arbeidsgruppen JWGHS implementerer 3 programmer under Samarbeidsprogrammet: HIV/AIDS fra 2005, barn og ungdom i risikogruppen (CYAR- Children and Youth at Risk) fra 2008, og tuberkulose fra 2010.

I oktober 2011 ble et fjerde Barents helse- og sosialprogram vedtatt for perioden 2012-2015. Hovedprioriteringene er å forebygge og kontrollere smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer; forebygge livsstilsrelaterte risikofaktorer for å fremme befolkningens helse; utvikle primærhelsetjenesten, folkehelse og sosiale tjenester. Barents helse- og sosialprogram setter fokus på spørsmål omkring likestilling og bedring av barns og unges situasjon.

Hvert år bevilger Utenriksdepartementet gjennom Helse- og omsorgsdepartementet prosjektmidler til helse- og sosialsamarbeid i Nordvest-Russland. Dette finansierer et omfattende prosjektsamarbeid med russisk helsevesen, myndigheter og frivillige organisasjoner. Hovedinnretningen i prosjektene som mottar norsk støtte er faglig kontakt og kompetanseoverføring. Folkehelseinstituttet deltar i flere utvalg/ekspertnettverk, for eksempel Barents helseprograms styringsgruppe for tuberkulose.

Les mer om internasjonalt samarbeid i Barents og den Baltiske regionen på følgende hjemmesider: 

Den nordlige dimensjon

Northern Dimension.
Northern Dimension.

EUs nordlige dimensjon ble etablert i 1997 som et instrument for EUs regionale samarbeid i Nord-Europa, med særlig vekt på samarbeidet med Russland. På toppmøtet i Helsinki i 2006 ble EUs nordlige dimensjon omformet til Den nordlige dimensjon (ND), som er et rammeverk for samarbeid mellom fire likeverdige partnere: EU, Norge, Island og Den Russiske Føderasjon.

Barentsregionen ble da for første gang prioritert som et satsingsområde i NDs politikk. I tillegg deltar de regionale rådene: Arktisk råd, Barentsrådet, Østersjørådet og Nordisk Ministerråd sammen med internasjonale finansieringsinstitusjoner og andre organisasjoner i medlemslandene, blant andre WHO og UNAIDS. Canada, USA og Belarus har observatørstatus.

Den nordlige dimensjon skal styrke EUs samarbeid med nabolandene i Nord-Europa for å bidra til økt velferd, stabilitet og et bedre miljø i hele regionen.

Partnerskapet for helse og livskvalitet innenfor rammen av Den nordlige dimensjon (NDPHS: ND Partnership in Public Health and Social Well-being) ble etablert i 2003. Prioriteringer i partnerskapet er i tråd med Barents helse- og sosialprogram. Målsettingene er å forbedre helse og livskvalitet for innbyggere i regionen gjennom bekjempelse av smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer, og ved å fremme en sunn livsstil. Tiltak for å bedre barns situasjon prioriteres, sammen med urfolk og utsatte grupper.

Partnerskapet har et sekretariat i Stockholm og ekspertgrupper innen ulike områder; for eksempel deltar Folkehelseinstituttet i ekspertgrupper på HIV/AIDS og fengselshelse.

Siden de baltiske land og Polen ble medlemmer av EU, ble Nordvest-Russland et geografisk satsingsområde.

Les mer om Den nordlige dimensjonen og andre relevante organisasjoner:

EpiNorth

EpiNorth.
EpiNorth.

Oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 og de endrede politiske forholdene i Øst-Europa og de baltiske landene, medførte store sosiale og økonomiske endringer som påvirket helsesituasjonen i våre nærområder. Blant annet oppstod en økning i forekomsten av HIV-infeksjon, hepatitter, tuberkulose og seksuelt overførbare sykdommer.

Derfor var forebygging og bekjempelse av disse sykdommene et prioritert felt for Folkehelseinstituttets helsesamarbeid i nærområdene.

Et av hovedprosjektene ble EpiNorth – et samarbeidsprosjekt mellom 12 land for kontroll av smittsomme sykdommer i hele Barents- og Østersjøområdet. EpiNorth er et samarbeidsprosjekt om smittevern kontroll mellom Folkehelseinstituttet og søsterinstitutter i Sverige, Finland, Island, Danmark, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Hviterussland, Ukraina og 11 fylker i Nordvest-Russland.

EpiNorth kart.
EpiNorth kart.

I dette prosjektet er Russland representert ved Føderal myndighet for beskyttelse av forbrukerrettigheter og velferd (Rospotrebnadzor) og dens 11 direktorater i hvert fylke av Nordvest-Russland. Prosjektet ble etablert i 1998 og ledes av Folkehelseinstituttet.

I prosjektet inngår blant annet:

  • nettverksbygging og integrering av russisktalende regioner i internasjonale sykdomsspesifikke nettverk innen smittevern med årlig nettverksmøte
  • epidemietterretning i samarbeidsland
  • utgivelse av tidsskriftet EpiNorth (på engelsk og russisk) i perioden 2000-2012
  • innsamling av overvåkningsdata for 44 infeksjonssykdommer fra regioner og land innen samarbeidsområdet
  • opplæringskurs i infeksjonsepidemiologi i 2004-2010
  • nyheter om utbrudd og andre smittevernnyheter fra EpiNorth-området.

Fra 2007 har EpiNorth vært finansiert av Det europeiske smittevernbyrået (ECDC) og Barents helse- og sosialprogram. Fra 2013 har Avdeling for infeksjonsovervåking ved Folkehelseinstituttet søkt midler til et nytt prosjekt EpiNorth nettverk med satsing på epidemietterretning og årlig konferanse i samarbeid med ECDC