Om NCDNOR
Artikkel
|Publisert
Forskningsprosjektet NCDNOR har som formål å belyse utviklingen av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) som kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes og lungesykdommer, og å identifisere mulige underliggende årsaksfaktorer og ulike risikofaktorers betydning for utviklingen av disse sykdommene.
Formålet med prosjektet
Norge har som mål å redusere sykelighet og død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) som kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes og lungesykdommer. Psykiske lidelser, ruslidelser og muskel-skjelettsykdommer (her: hoftebrudd) er også inkludert som en del av NCD-konseptet. Forskningsprosjektet NCDNOR har som formål å belyse utviklingen av ikke-smittsomme sykdommer, og å identifisere mulige underliggende årsaksfaktorer og ulike risikofaktorers betydning for utviklingen av disse sykdommene. Dette omfatter å beskrive betydningen av ulike livsforhold som sosioøkonomisk posisjon, familiesituasjon og bosted. Videre hvordan ulike risikofaktorer som høyt blodtrykk, tobakksbruk, overvekt/fedme, fysisk inaktivitet og høyt alkoholbruk påvirker risikoen for utviklingen av NCD i et livsløpsperspektiv. Vi ønsker også å etablere bedre kunnskap om hvordan psykisk helse, helseatferd og biologiske markører påvirker sykdomsforløpet. Forskningen vil identifisere mulige områder for strukturelle og mer målrettete tiltak, og mulige effekter av tiltak på lokalt og nasjonalt nivå. Dette vil styrke det norske folkehelsearbeidet på sentrale områder beskrevet i Helse- og omsorgsdepartementets Folkehelsemeldinga 2023 (regjeringa.no).
Hvordan vi jobber
Forskningsprosjektet bygger på et bredt nasjonalt samarbeid mellom forskere og ulike brukergrupper.
Forskningsprosjektet er et resultat av et bredt nasjonalt samarbeid knyttet til det nasjonale NCD-arbeidet med å redusere forekomsten av for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med 33 prosent innen 2030. Prosjektet er forankret ved Folkehelseinstituttet med Inger Ariansen som prosjektleder. Ledergruppen inkluderer forskere fra universitetet i Oslo (UiO), Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet (NTNU), Norges arktiske universitet (UiT) og representanter fra ulike brukergrupper som Helsedirektoratet (Hdir), fylkeskommuner, kommuner, pasientforeninger og kliniske miljøer.
For å skape ny kunnskap på folkehelsefeltet benytter vi en sammenstilling av data fra nasjonale helseregistre, helseundersøkelser og data forvaltet av Statistisk sentralbyrå (SSB).
Datagrunnlaget er en sammenstilling av data fra nasjonale helseregistre som Dødsårsaksregisteret (DÅR), Kreftregisteret (KRG), Legemiddelregisteret (LMR), Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR) og Norsk pasientregister (NPR). I tillegg tar vi i bruk historiske sykehusdata, data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT), Tromsøundersøkelsen, landsomfattende helseundersøkelser og data fra registre forvaltet av Statistisk sentralbyrå (SSB). Forskergruppen inkluderer forskere fra UiO, NTNU, UiT og Folkehelseinstituttet (inkludert Kreftregisteret), og har høy kompetanse i statistikk, epidemiologisk metode, helseregistre, farmakologi, medisin og samfunnsmedisin.
Sentrale samarbeidspartnere
Prosjektets viktigste samarbeidspartnere inkluderer Tromsøundersøkelsen (UiT), HUNT forskningssenter (NTNU), Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen, Kreftregisteret, Norges idrettshøyskole (NIH), Trøndelag og Innlandet fylkeskommune, Tromsø kommune, Levanger kommune, Fredrikstad kommune, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Helsedirektoratet.
