Hopp til hovedinnhold
FHI logo

For tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (indikator 1)

Oppdatert

Indikatoren beskriver følgende: Samlet dødelighet av kreft, hjerte- og karsykdom, diabetes og kronisk lungesykdom i alderen 30-69 år, aldersstandardisert.

Denne indikatoren er en del av mål (1): 33 % reduksjon av total dødelighet av kreft, hjerte- og karsykdom, diabetes og kronisk lungesykdom.  

Personer som lider av diabetes eller kronisk lungesykdom får ofte hjerte- og karsykdom eller kreft oppgitt som dødsårsak, slik at betydningen av disse to sykdomsgruppene kan bli undervurdert når Dødsårsaksregisteret brukes som kilde. Summen av de fire sykdommene som dødsårsak er imidlertid en god indikator.

Resultater

Andelen voksne som dør tidlig (her definert som død i alder 30-69 år) av ikke-smittsomme sykdommer har gått ned i perioden 2015-2023 fra 212 til 169 dødsfall per 100 000 innbyggere. Nedgangen sees for begge kjønn.  En høyere andel menn enn kvinner dør tidlig av ikke-smittsomme sykdommer. Dette skyldes i hovedsak høyere dødelighet av hjerte- og karsykdommer hos menn. Dette viser tall fra Dødsårsaksregistret, se figur 1, 2 og 3.

Figur over dødelighet av de ikke-smittsomme sykdommene
Figur 1. Dødelighet av de ikke-smittsomme sykdommene (NCD) kreft, hjerte- og karsykdom, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og diabetes i Norge 2005-2023 for aldersgruppen 30-69 år. Dødsfall per 100 000 innbyggere, aldersstandardisert, begge kjønn. Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet
Tabell til figur 1
 Begge kjønn

Kreft

Hjerte/kar

KOLS

Diabetes

Total NCD

2005

175

90

14

8

287

2006

169

86

16

7

278

2007

170

85

16

7

278

2008

163

81

17

6

267

2009

160

76

17

6

259

2010

163

73

15

6

257

2011

154

69

15

5

243

2012

148

70

15

7

240

2013

150

64

16

5

235

2014

144

58

14

6

222

2015

135

58

15

4

212

2016

138

53

16

5

212

2017

132

52

15

4

203

2018

126

50

14

4

194

2019

120

47

12

4

184

2020

116

46

11

5

178

2021

113

47

11

5

176

2022

113

50

12

6

181

2023

107

46

11

4

169

 

Figur over Dødelighet av de ikke-smittsomme sykdommene
Figur 2. Dødelighet av de ikke-smittsomme sykdommene (NCD) kreft, hjerte- og karsykdom, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og diabetes i Norge, 2005-2023 for menn i aldersgruppen 30-69 år. Dødsfall per 100 000 innbyggere, aldersstandardisert, menn. Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet.

 

Tabell til figur 2
Menn 

Kreft 

Hjerte/kar 

KOLS 

Diabetes 

Total NCD 

2005 

183 

134 

15 

12 

343 

2006 

181 

127 

18 

10 

337 

2007 

180 

127 

16 

9 

333 

2008 

170 

121 

16 

8 

315 

2009 

171 

112 

17 

8 

308 

2010 

173 

106 

15 

9 

303 

2011 

162 

99 

16 

7 

284 

2012 

154 

102 

15 

9 

281 

2013 

156 

93 

16 

8 

273 

2014 

150 

84 

15 

7 

257 

2015 

144 

83 

15 

7 

249 

2016 

144 

77 

15 

6 

242 

2017 

138 

74 

15 

6 

234

2018 

129 

72 

13 

6 

221 

2019 

127 

68 

12 

6 

212 

2020 

119 

68 

11 

7 

206

2021 

113 

71 

11

7 

201 

2022

118

70

11

9

208

2023

109

64

12

6

191

Figur over dødelighet av de ikke-smittsomme sykdommene
Figur 3. Dødelighet av de ikke-smittsomme sykdommene (NCD) kreft, hjerte- og karsykdom, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og diabetes i Norge 2005-2023 for kvinner i aldersgruppen 30-69 år. Dødsfall per 100 000 innbyggere, aldersstandardisert, kvinner. Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet.
Tabell til figur 3
Kvinner 

Kreft 

Hjerte/kar 

KOLS 

Diabetes 

Total NCD 

2005 

167 

47 

14 

4 

233 

2006 

158 

46 

15 

3 

222 

2007 

161 

43 

16 

4 

224 

2008 

156 

42 

18 

4 

220 

2009 

149 

40 

17 

4 

210 

2010 

154 

38 

15 

3 

210 

2011 

146 

38 

15 

3 

202 

2012 

141 

37 

16 

4 

198 

2013 

144 

34 

16 

2 

197 

2014 

138 

32 

14 

4 

188 

2015 

127 

32 

14 

2 

175 

2016 

131 

30 

17 

4 

181 

2017 

126 

30

14 

2 

172 

2018 

122 

27 

15 

3 

167 

2019 

114 

26 

13 

3 

156 

2020 

113 

24 

11 

4 

151 

2021 

113 

24

11 

3 

151 

2022

108

30

12

3

154

2023

106

27

11

3

146

Les mer om de fire sykdommene i Folkehelserapporten:

Datakilde: Dødsårsaksregisteret 

Datakilde for denne indikatoren er dødsårsaksregisteret ved Folkehelseinstituttet. Nedenfor følger beskrivelse og definisjoner.

Beskrivelse 

Dødsårsaksstatistikken utarbeides på grunnlag av dødsmeldinger fra offentlige leger. I tillegg innhentes opplysninger fra Kreftregisteret, Medisinsk fødselsregister og resultater av obduksjoner fra sykehus og rettsmedisinske undersøkelser.

Følgende ICD-10 diagnosekoder er inkludert: Kreft C00-C97, Hjerte- og karsykdom I00-I99, Diabetes E10-E14, KOLS/ emfysem/astma/kronisk bronkitt J40-J47.

Måltall

Antall døde per 100 000 innbyggere, aldersstandardisert.

Standardiserte tall anbefales når du ser på utvikling over lang tid. Hensikten med standardisering er å redusere påvirkning av ulik alderssammensetning når man sammenligner grupper i tid og rom. Metoden som er benyttet er direkte standardisering med fast standardbefolkning som referanse. Den europeiske standardbefolkningen per 2013 er benyttet som standardpopulasjon (ESP 2013, Eurostat).

Datakvalitet

Datakvaliteten regnes for å være i hovedsak god. Det utføres imidlertid stadig færre obduksjoner slik at kvalitetssikringen av diagnoser er vanskelig. 

Nasjonal tilpasning til global indikator

WHOs definisjon:

Indicator 1. Unconditional probability of dying between ages of 30 and 70 from cardiovascular diseases, cancer, diabetes or chronic respiratory diseases, total mortality. 

Nasjonal tilpasning:

Nasjonale tall fra Dødsårsaksregisteret rapporteres årlig til Eurostat og WHO vil hente tallmateriale derfra. WHO bearbeider tallene ved hjelp av en «life table» metode, benytter WHO sin egen standardpopulasjon og presenterer sannsynlighet for å dø.

Nasjonale tall for dødelighet presenteres her som dødelighetsrater per 100 000 innbyggere, på samme måte som andre nasjonale databanker, og er aldersstandardisert til den europeiske standardbefolkningen definert av Eurostat.

Grunnet ulike metoder for bearbeidelse kan det være noe avvik mellom tallene som presenteres over og tallene som presenteres fra WHO. 

Publisert |Oppdatert
Fant du det du lette etter?