Datakilder for NCD-indikatorene
Oppdatert
Oversikt over datakilder som er brukt i utarbeiding av indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer (non-communicable diseases, NCD).
Dødsårsaksregisteret
Dødsårsaksregisteret har informasjon om underliggende årsak til død basert på dødsmeldinger skrevet av lege. Samlet har Dødsårsaksregisteret medisinske opplysninger om 98% av dødsfallene.
Norsk pasientregister
Norsk pasientregister inneholder helseopplysninger om personer som har fått eller som venter på behandling i spesialisthelsetjenesten.
Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR)
KUHR (Kontroll av og utbetaling og av helserefusjoner) inneholder diagnoser som registreres ved hver pasientkontakt hos fastleger, legevakt og annet helsepersonell som yter tjenester med refusjon fra Folketrygden.
Legemiddelregisteret
Legemiddelregisteret inneholder en komplett oversikt over alle reseptpliktige legemidler som er utlevert fra apotek. Data om legemiddelbruk finnes i registerets statistikkbank.
Kreftregisteret
Kreftregisteret har informasjon om nye krefttilfeller i befolkningen. Det er basert på svar fra analyserte vevsprøver og informasjon fra leger som utreder, behandler og følger opp kreftpasienter. Kreftregisteret utgir årlig rapporten «Cancer in Norway» med komplette forekomstdata for de ulike kreftformene. I tillegg er data tilgjengelig i den nordiske kreftstatistikkbanken NORDCAN.
Kreftregisteret driver Livmorhalsprogrammet, det nasjonale screeningprogrammet der alle kvinner mellom 25 og 69 år mottar brev regelmessig med påminnelse om å ta livmorhalsprøve hos fastlege. Livmorhalsprogrammet utgir en rapport hvert år.
Hjerte- og karregisteret
Hjerte- og karregistret inneholder opplysninger om sykehusinnleggelser og polikliniske konsultasjoner for pasienter med hjerte- og karsykdommer hentet fra Norsk pasientregister, opplysninger om dødsfall hentet fra Dødsårsaksregisteret, og mer detaljerte opplysninger om sykdomstilfellene fra medisinske kvalitetsregistre innen hjerte- og karsykdom slik som Norsk hjerneslagregister og Norsk hjerteinfarktregister.
Tromsøundersøkelsen
Tromsøundersøkelsen startet i 1974 og består av gjentatte helseundersøkelser av befolkningen i Tromsø kommune. Tromsø6 (2007-2008) omfattet nær 13 000 voksne i alder 30-87 år og hadde en oppmøteandel på 63 prosent. Tromsø7 (2015-16) omfattet over 21 000 voksne fra 40 år og oppover og hadde en oppmøteandel på 65 prosent.
HUNT – Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag
Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) startet opp med HUNT1 i 1984-86 og består av gjentatte helseundersøkelser av befolkningen i Trøndelag fylke. HUNT3 (2006-08) omfattet nær 51 000 i alderen 20 år og oppover, og hadde en oppmøteandel på 54 prosent. HUNT4 (2017-2019) omfattet over 56 000 i alderen 20 år og eldre og hadde en oppmøteandel på 54 prosent.
Røykevaneundersøkelsen
Røykevaneundersøkelsen er en telefonbasert landsrepresentativ undersøkelse av tobakksbruk blant personer i alderen 16-79 år, gjennomført av Statistisk sentralbyrå (SSB) på vegne av Folkehelseinstituttet. Undersøkelsen har blitt gjennomført årlig siden 1973 og svarandelen har vært rundt 60 prosent de siste årene, rundt 70 prosent på 1990-tallet og rundt 90 prosent på 1970-tallet. Fra og med 2008 har det også vært stilt spørsmål om snus, tillegg til røyking.
Fra 1973 til 1991 ble undersøkelsen gjennomført som en tilleggsdel til Arbeidskraftundersøkelsen. I dette tidsrommet deltok rundt 2500 personer årlig. Fra 1992 til 2020 var undersøkelsen del av SSBs omnibusundersøkelse og SSBs Reise- og Ferievaneundersøkelse. I denne perioden ble 2000 personer invitert til å delta hvert kvartal, med unntak av 2. og 4. kvartal fra og med 2015 da 3000 ble invitert. Undersøkelsen ble ikke gjennomført i 1.-3. kvartal i 1992, 1. og 3. kvartal i 1994, 3. kvartal i 1998 og 2. kvartal i 2000. Fra og med 2015 ble 2. kvartal av Røykevaneundersøkelsen gjennomført som en del av Rusundersøkelsen. I 2023 ble røykevaneundersøkelsen helt innlemmet i SSBs Rusundersøkelse, som beskrevet nedenfor.
Rusundersøkelsen
Rusundersøkelsen er en telefonbasert landsrepresentativ undersøkelse av alkohol, tobakk og andre rusmidler, gjennomført av Statistisk sentralbyrå på vegne av Folkehelseinstituttet. Fra og med 2015 ble 2. kvartal av Røykevaneundersøkelsen gjennomført som en del av Rusundersøkelsen, og i 2023 ble Røykevaneundersøkelsen helt innlemmet i Rusundersøkelsen. I 2024 ble ansvaret for gjennomføringen av Rusundersøkelsen overført til Helsedirektoratet.
Fra og med 2012 til og med 2023 omfattet Rusundersøkelsen 3000 personer i aldersgruppa 16-79 år med 700 ekstra oversamplede unge voksne i alderen 16-30 år. Undersøkelsen er gjennomført etter påske og før sommerferien hvert år fra og med 2012, med unntak av 2023 hvor deler av undersøkelsen ble gjennomført etter sommerferien. I 2024, etter sammenslåingen med Røykevaneundersøkelsen, ble utvalgsstørrelsen økt til 8000 personer. Undersøkelsen hadde sist en svarandel på omtrent 60 prosent.
Alkoholomsetning – statistikk fra Statistisk sentralbyrå
Statistisk sentralbyrås statistikk bygger på tall fra Toll- og avgiftsdirektoratet, samt registeret import. Tallene omfatter registrert omsetning av alkohol. Det uregistrerte forbruket i form av hjemmeprodusert alkohol, turistimport, taxfreeslag og smuglervarer inngår ikke.
Nasjonale kostholdsundersøkelser (Norkost)
De nasjonale kostholdsundersøkelsene gir data på individnivå om inntak av mat og drikke i landsrepresentative utvalg av befolkningen i Norge. Det har hittil blitt gjennomført nasjonale kostholdsundersøkelser blant voksne i 1993, 1997, 2010-2011 og 2022-2023. Undersøkelsene er gjennomført av Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo i samarbeid med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Mattilsynet.
Norkost 4 ble gjennomført 2022-2023 i et landsrepresentativt utvalg av voksne i alder 18-80 år med 40 prosent deltakelse (i alt 1964 personer deltok). Metoden som ble brukt var gjentatte 24-timers kostintervjuer samt et matvaretendensskjema. Tilsvarende metode ble benyttet i Norkost 3 som ble gjennomført 2010-2011 i et landsrepresentativt utvalg av voksne i alder 18-70 år med 37 prosent deltakelse (1787 personer).
Norsk matforsyningsstatistikk
Den årlige rapporten Utviklingen i norsk kosthold (hdir.no) som utgis av Helsedirektoratet er basert på bl.a. matforsyningsstatistikk som gir opplysninger på engrosnivå om netto forsyning av matvarer i kg per innbygger per år. Tallene gir grove anslag og inneholder ingen opplysninger om hvilken andel matvarer som spises av voksne, barn, husdyr, og hvilken andel som kastes. Det benyttes også data fra Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser.
Kartleggingsundersøkelsene av fysisk aktivitet; KAN-undersøkelsene
Fysisk aktivitet blant 9- og 15-åringer i Norge (ungKAN) er kartlagt i et nasjonalt representativt utvalg i 2005-2006 (hhv. 89 og 74prosent deltagelse), i 2011 (hhv. 73 og 63 prosent deltagelse) og i 2017-2018 (hhv. 73 og 58 prosent deltagelse). Kartleggingene inneholder både svar fra spørreskjema og objektive målinger av fysisk aktivitet, fysisk form, høyde, vekt og midjemål.
Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge (KAN) er kartlagt i et nasjonalt representativt utvalg i 2009-2010 (32 prosent deltagelse), 2014-2015 (29 prosent deltagelse) og 2021-2022 (31 prosent deltagelse). Kartleggingene inneholder både svar fra spørreskjema og objektive målinger.
Kartleggingene har vært gjennomført av Norges idrettshøgskole på oppdrag fra Helsedirektoratet, og senere som et samarbeid mellom Norges idrettshøgskole og Folkehelseinstituttet. ungKan4 gjennomføres 2024-2026 av Norges idrettshøgskole i samarbeid med Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.
Barnevekststudien
Barnevekststudien har målt høyde, vekt og livvidde hos et nasjonalt representativt utvalg av elever på 3. trinn på barneskolen (8-åringer). Studien er gjennomført i 2008, 2010, 2012 , 2015 og 2019 i samarbeid med Skolehelsetjenesten, og i regi av Folkehelseinstituttet.
Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK)
Nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK har oversikt over vaksinestatus hos den enkelte og vaksinedekning i Norge.
Barnevaksinasjonsprogrammet omfatter en rekke ulike vaksiner som helsemyndighetene anbefaler til barn og unge. Basisvaksinasjonen foregår i hovedsak i sped- og småbarnsalder, og for de fleste vaksinene tilbys oppfriskningsvaksiner i skolealder. Folkehelseinstituttet har ansvar for innkjøp av vaksinene i Barnevaksinasjonsprogrammet og distribusjon til kommunene. Vaksinasjon foregår på helsestasjonen og i skolehelsetjenesten og er gratis. Alle vaksiner som gis registreres på individnivå i SYSVAK.
Barnevaksinasjonsprogrammet utgir en årlig rapport som omfatter dekningsstatistikk, meldte tilfeller av sykdommer som det vaksineres mot, og hvilke vaksiner som er brukt.