Helseberedskapsprosjektet i Palestina
Artikkel
|Publisert
Folkehelseinstituttet samarbeider med palestinske helsemyndigheter for å styrke helseberedskapen i Palestina. Prosjektet er en del av det globale helseberedskapsprogrammet, et femårig program for å styrke global sikkerhet og beredskap, finansiert av Norad og Utenriksdepartementet.
Historikk om samarbeidet med Palestina
Siden 2008 har Folkehelseinstituttet (FHI) vært med på diskusjoner med Verdens helseorganisasjon (WHO) og interessenter i Palestina og Norge om behovet for å bygge kjerneinstitusjoner for offentlige helseoppgaver i Palestina. En vurdering fra 2010, bestilt av WHO med støtte fra det norske utenriksdepartementet, konkluderte med at en nasjonal institusjon ville styrke nødvendige offentlige helsefunksjoner.
En samarbeidsavtale ble signert i Oslo i november 2011 mellom fire samarbeidspartnere:
- den palestinske selvstyremyndigheten
- WHO
- det norske folkehelseinstituttet
- det norske utenriksdepartementet
Det første toårsprosjektet startet i mars 2012 og støttet oppbyggingen av et palestinsk folkehelseinstitutt. En fagekspert fra FHI var stasjonert i Palestina i den perioden.
Nå bistår FHI det etablerte palestinske folkehelseinstituttet (PNIPH) på flere kjerneområder:
- Prosjektet eRegistries driver både med forskning, helseinformasjon og infrastruktur innen helse for mor og barn.
- Gjennomføring av anbefalte forbedringer av antibiotikapolitikken, laboratoriekapasiteten og organiseringen av laboratorier. Spesielt forbedring av kliniske diagnoser og behandlingsalgoritmer og utvikling av forskningsprosjekter. Dette kom fram i en vurdering av laboratoriekapasiteten for å diagnostisere hjernehinnebetennelse på Gaza-stripen.
- Gjennomføringen av kravene i det internasjonale helsereglementet (IHR 2005) ved at Palestina deltar i det globale helseberedskapsprogrammet.
Om helseberedskapsprogrammet og IHR 2005
FHI samarbeider med Palestina, Malawi, Moldova og Ghana om å styrke helseberedskapen og sikkerheten i disse landene gjennom å innføre det internasjonale helsereglementet (IHR). Alle medlemslandene i Verdens helseorganisasjon har forpliktet seg til å oppfylle IHR. Reglementet består av minimumskrav som hvert land må oppfylle for å kunne håndtere helsekriser og dermed unngå internasjonale kriser.
Det internasjonale helsereglementet er bindende for alle medlemslandene av Verdens helseorganisasjon (WHO). Reglementet er laget for å støtte det internasjonale samfunnet i å forebygge og svare på folkehelsekriser. Paragraf 44 sier at alle medlemslandene må samarbeide med andre land om å oppdage og vurdere hendelser, skaffe og tilrettelegge for teknisk støtte, mobilisere ressurser og skrive lover som støtter innføringen av helsereglementet. Denne paragrafen har vært en viktig grunn for å lage dette helseberedskapsprosjektet i Palestina. Arbeidet er samtidig et bidrag til de norske forpliktelsene innen det globale helsesikkerhetsarbeidet, the Global Health Security Agenda (GHSA).
Les mer om det internasjonale helsereglementet
Helsesituasjonen i Palestina
Omtrent 2,9 millioner palestinere lever på Vestbredden (inkludert 0,4 million i Øst-Jerusalem) og 1,9 millioner på Gaza-stripen ifølge det palestinske statistiske sentralbyrået. Befolkningen har økt med nesten 55 prosent de siste 25 åra. I 2015 var forventet levealder 71,6 for menn og 77,9 for kvinner.
Okkupasjonen skaper helseutfordringer i Palestina og påvirker adgangen til helsetjenester. Helsesituasjonen på Gaza-stripen er særlig kritisk etter konflikter som har ført til tap og skader blant helsepersonell og alvorlig ødelegging av infrastrukturen i helsesystemet der.
Flest dødsfall skyldes ikke-smittsomme sykdommer som iskemisk hjertesykdom og hjerte-karsykdom, som leder til hjerteinfarkt og hjerneslag, og andelen øker. Imidlertid er det fortsatt utbredt med smittsomme sykdommer som tuberkulose, diarésykdommer, luftveisinfeksjoner og zoonose − infeksjonssykdommer som smitter fra dyr til menneske. Dødsfall blant for tidlig fødte var den tredje hyppigste dødsårsaken i 2015. Dette forekommer særlig i fattige og tettbodde strøk.
Psykisk og psykososial helse blant palestinske ungdommer er en nasjonal prioritet. Det skyldes virkningen av å leve i konfliktområder kjennetegnet av vold, arbeidsløshet og usikker framtid.
Viktigste årsaker til for tidlig død i Palestina i 2015 og prosentendring 2005−2015. Kilde: Institute for Health Metrics and Evaluation, University of Washington
Les mer om sykdomsbyrde i Palestina (Institute for Health Metrics and Evaluation).
Gjennomføring og status for prosjektet
Fra et referansegruppemøte i Jerusalem. Foto: Folkehelseinstituttet
Det ble gjennomført en vurdering av helseberedskapskapasiteten i Palestina i 2015. Hovedmålet var å avklare status når det gjelder kjerneområdene av det internasjonale helsereglementet og å utvikle en prioritert handlingsplan der det bler avdekket gap.
Den kvalitative vurderingen inkluderte intervjuer, møter der man diskuterte løsninger på tenkte beredskapssituasjoner og inspeksjon av helsetjenestelokaler og laboratorier. Dette ble koplet med informasjon fra tidligere vurderinger gjennomført i Palestina. Disse arbeidsmetodene var i tråd med anbefalinger fra IHR (2005).
Vurderingsrapporten ble godkjent av samarbeidspartnerne og signert av den palestinske helsestatsråden. En handlingsplan ble deretter utviklet i samarbeid mellom de to folkehelseinstituttene og WHO. En samarbeidsavtale er signert, basert på den opprinnelige evalueringsrappporten.
Kartleggingen hadde avdekket gap på flere områder som er avgjørende for å kunne oppdage og forebygge folkehelsetrusler, blant dem avgrenset kapasitet til å oppdage smittsomme bakterier og virus. Derfor er et av hovedpunktene i handlingsplanen å støtte byggingen av et laboratorium som holder sikkerhetsnivå 3 ifølge IHR (2005). Det vil sette laboratorieteknikerne i stand til å arbeide med smittestoffer som kan overføre alvorlige og dødelige sykdommer som gulfeber.
En fagekspert fra FHI var stasjonert i PNIPH i seks måneder fra midten av 2015 for å støtte innføringen av beredskapsprosjektet i Palestina. FHI arbeider fortsatt tett med palestinske helsemyndigheter og WHO på prioriterte områder for å styrke helseberedskapen og bygge et mer robust helsesystem i Palestina.
Samarbeidspartnere
FHIs hovedpartnere for å gjennomføre prosjektaktivitetene i Palestina er det palestinske helsedepartementet og WHOs landkontor for de okkuperte palestinske områdene. Det er helsedepartementet som har ansvaret for det meste av kjernekapasitetene som IHR (2005) krever, inkludert å utnevne og ansette nasjonal kontakt. Derfor vil helsedepartementet være den viktigste partneren i å utvikle og innføre arbeidsplaner i Palestina gjennom hele prosjektperioden.
WHOs landkontor blir en sentral partner spesielt fordi Palestina ikke har status som statspartner slik IHR (2005) definerer det. WHOs rolle i helseberedskapsprogrammet inkluderer generell koordinering og prosjektledelse og å ta seg av besøk av internasjonale rådgivere og tilrettelegge for treningsaktiviteter, men er ikke avgrenset til det. Alle lokale kostnader i Palestina blir administrert av WHO.
