Building Stronger Public Health Institutions and Systems (BIS)
Building Stronger Public Health Institutions and Systems (BIS)
Artikkel
|Publisert
Folkehelseinstituttet er i gang med et Norad-finansiert program (2021-2025) som har som mål om å styrke folkehelseinstitutter og systemer i lav- og mellominntektsland (LMICs).
Målet med dette nye programmet, «Building stronger public health institutions and systems» (BIS, altså bygger sterkere folkehelseinstitusjoner og -systemer) er å bidra til bygging av kompetente og robuste helsesystemer, understøttet av sterke folkehelseinstitusjoner i 6 land gjennom globalt og regionalt arbeid. Dette programmet gir mulighet til å dele kunnskap begge veier – styrking av folkehelse både her i Norge og utenlands. Programvisjonen er å redusere sykelighet, dødelighet og fattigdom knyttet til sykdommer, ved å samarbeide med folkehelseinstitusjoner og i tråd med bærekraftsmål 3.
Samarbeidsaktiviteter skal gjennomføres i tre land der FHI har lang erfaring og en langvarig samarbeidstradisjon: Ghana, Malawi og Palestina. I tillegg utforsker FHI også samarbeidsmuligheter for å bygge folkehelsekapasitet i Etiopia, Nepal og Uganda. BIS-programmet utvider videre på Norad-finansiert aktiviteter som ble gjennomført under programmet for global helseberedskap (Global Health Preparedness Program; GHPP), og programmet for universell helsedekning (the Universal Health Coverage program; UHC).
BIS-programmet skal i tillegg bidra til å bygge folkehelsekapasitet gjennom globale og multinasjonale organisasjoner, for eksempel som WHO, Africa Centres for Disease Control and Prevention (Africa CDC) og International Associate for National Public Health Institutes (IANPHI). Programmet er finansiert av Direktoratet for Utviklingssamarbeid (Norad).
Prinsipper og hovedresultater
BIS-programmet er basert på prinsipper for likestilling og gjensidig læring, nasjonalt eierskap og bærekraft, og ansvarlig etisk oppførsel. Best tilgjengelig kunnskap og fleksibilitet er sentrale saker i samarbeidet. Menneskerettighetsperspektiver er viktige i programmet, og andre viktige problemstillinger inkluderer skjønn, klima og nulltoleranse til korrupsjon i alle sin former.
Ettersom kontekst er utgangspunktet, og samarbeidsområder er basert på felles interesser og krav, varierer de identifiserte samarbeidsområdene i hvert land. Områdene inkluderer styrking av systemer og institusjoner, smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer (NCDs), datasystemer og datahåndtering, og helseberedskap. Hovedresultatene er: sterkere folkehelsefunksjoner, kapasitetsbygging og økt støtte til LMICs fra globale nettverk og organisasjoner.
Bygging av folkehelsekapasitet på flere nivåer
For å oppnå endringer, bygger BIS-programmet på begrepet «twinning»: altså nasjonale folkehelseinstitutter og partnere som knytter opp og deler kunnskap, erfaring og kompetanse, og engasjerer seg i langsiktige partnerskap for å utvikle og forbedre systemer og kapasitet i hvert land og kontekst.
Tilnærmingen omfatter teknisk og vitenskapelig samarbeid som er i tråd med internasjonale vilkår og prosedyrer. Det handler om å samarbeide, dele ekspertråd, utfordre hverandre, bygge kunnskap og systemer, samt knytte våre partnere til internasjonale nettverk med særlig fokus på å fremme rettferdighet, menneskerettigheter og kvinners rolle i politisk styring.
Dette arbeidet tar sikte på å framme folkehelsekapasiteter på fire nivåer:
- Individnivå, ved å bidra til økt kapasitet, kunnskap og ferdigheter;
- Institusjonsnivå, ved å støtte nivå systemer og kunnskap på organisasjonsnivå;
- Nasjonalt nivå, for å sørge for at politikk er i tråd med folkehelsefunksjoner
- Globalt og regionalt nivå, for å legge til rette for samarbeid og læring med nasjonale systemer.
Vårt fokus er avhengig av konteksten og behovene som blir identifisert i de utvalgte landene; derfor skal noen resultater fokusere på kun ett nivå – med et langsiktig mål om å jobbe mot en bredere og mer omfattende tilnærming. Figuren nedenfor viser de 4 nivåene av vår folkehelse kapasitetsbyggingsmodell.
BIS ledergruppe
- BIS program direktør: Linda Martinsen
- Forskningsadministrativ støtte: Tara Kelly Dolgner og Aurelia India Newmark
