Presentasjonene fra EØS-nettverksmøtet i Praha om forebygging av psykiske lidelser blant barn og unge
Artikkel
|Publisert
På grunn av pandemien hadde det gått nesten tre år siden første nettverkstreff. Det ble et intenst, tettpakket todagersprogram for å ta igjen det forsømte.
Denne artikkelen tar for seg presentasjonene under todagersmøtet. Lenker til skjermpresentasjonene (i pdf-format) fra de i alt seks plenumssesjonene finner du nederst i denne artikkelen. Omtalen følger dagsorden for møtet.
Du finner en kortere omtale av nettverksmøtet og prosjektbesøkene i en egen artikkel her.
Fra innledningen
Temaet var altså forebygging av psykiske lidelser blant barn og unge, et område som alle medlemslandene i EØS-nettverket prioriterer høyt.
Solfrid Johansen fra Folkehelseinstituttet satte ord på det nye i situasjonen i sin åpningshilsen, som traff deltakerne godt:
– Siden vårt første nettverksmøte i Oslo i 2019 har vi gått gjennom en pandemi sammen. I disse dager må vi også møte de utenkelige konsekvensene av den forferdelige krigen som pågår i Europa. Dette er skremmende for oss alle uansett hvor vi bor. Framtida er blitt usikker. Plutselig må vi bekymre oss for ting vi tok for gitt i 2019.
Status og måter å styrke kompetansen på
Hovedinntrykk
Selv om det har vært mange utfordringer, driver nettverksmedlemmene et systematisk, målrettet og ikke minst kreativt prosjektarbeid for EØS-midlene. De har kommet ulikt langt i reformprosessene for å integrere psykisk helse i primærhelsetjenesten. Tankesettet skal snus fra behandling i store psykiatriske sykehus til lokalt baserte tjenester. Det er mer tilgjengelig og kan gi lavterskelpleie på et tidlig tidspunkt og forebygge alvorlig sykdom. Mangel på psykologer og psykiatere er noe de alle erfarer. Vi fikk presentert ulike måter de møter denne utfordringen på:
Landpresentasjonene
Tsjekkia har lagt vekt på å fjerne stigma og kurse lærere i hva psykisk helse og trivsel innebærer for å få dem til å spille bedre på lag med helsetjenesten. Eller som Ivana Svobodova fra det tsjekkiske helsedepartementet sa det: – Måten lærerne prater om temaet på, kan også virke forebyggende. Det å snakke med læreren om hva trivsel innebærer, er like viktig som å snakke om hva de psykiske lidelsene består i. De har derfor prøvd ut en pilot i utvalgte skoler spredt over hele Tsjekkia. Lærerne i pilotskolene har nå mye mer innsikt i hva psykisk helse og trivsel vil si, og de sikter mot å sette tiltaket ut i fullskala.
Knappheten på psykologer og psykiatere gjør at tsjekkerne ser på mulighetene for å bruke spesiallærere og sosialarbeidere mer. Takket være pandemien finansierer forsikringsselskapene et tilbud der psykoterapeuter står for forebyggende behandling. Krisetelefoner og hjelpelinjer har vært til god hjelp under pandemien. Nå diskuterer de hvordan disse tjenestene kan innrettes i framtida, og i oktober lanseres en TV-spot med oppfordring om å støtte venner som sliter psykisk.
Litauen har satset på foreldreveiledning gjennom modellen De utrolige årene og prosjektet tidlig hjemmebesøk for nybakte foreldre. I 2019 var de på studietur til Oslo og besøkte «Nye familier», et hjemmebesøksprogram for alle nybakte familier, og «Familie for første gang», et oppfølgingsprogram for førstegangsfødende med behov for ekstra støtte i graviditeten og barnets to første leveår. Til nå har det litauiske prosjektet kurset 13 helsesøstre som så langt har nådd 325 familier, opplyste Justina Racaite fra det litauiske helsedepartementet.
Estland har nådd en milepæl ved at de nå får en egen departementsavdeling for psykisk helse. Før var holdningen «Ta deg sammen, mann!», men etter hvert har det kommet mer forståelse for at helse er en investering og ikke bare en kostnad, sa en stolt Triinu Täht fra det estiske sosialdepartementet. I begynnelsen gjaldt denne forståelsen riktignok bare fysisk helse, tilføyde hun og takket FHI for å ha pushet dem fra starten til å tenke gjennom hvilke psykiske helseproblemer landet har og hvordan de møter disse problemene. Dette dyttet kom da de presenterte planer om et barnesykehus. Det viktigste mottoet nå er at tiltakene skal være kunnskapsbaserte - og viktigst av alt: ikke gjøre skade.
Polen anslår at de har 600.000 unge klienter med hjelpebehov, men færre enn 500 psykologer og psykiatere som kan støtte dem. Da sier det seg selv at de må se seg om etter andre ressurser. Siden 2018 har Polen satset på lokale helsestasjoner med egnet metodikk og verktøy for barnehager og skoler spredt over hele landet. Det er mye å ta tak i, og pandemien har påvirket de unges psykiske helse negativt, fortalte Marcelina Mroczkowska fra det polske helsedepartementet. Restriksjonene var strengere enn i Norge: I tillegg til å være isolert fra både venner og familie, hadde de ikke en gang lov til å gå ut en tur i noen perioder.
Romania har store mørketall når det gjelder mentale helseproblemer, fortalte Livia Cioran fra det rumenske folkehelseinstituttet. Blant risikofaktorene ligger alkoholmisbruk på topp, og de unge debuterer svært tidlig. Spillavhengighet er et økende problem særlig blant gutter, og mobbing skjer hyppigst i 13-årsalderen.
Norge har siden 2020 pålagt alle kommuner å sørge for at det skal være fysioterapeut og psykolog knyttet til alle helsestasjoner. Nettverket fikk vite at det er en økning i tidlige psykiske plager i Norge, og at nye planer for helsetjenesten derfor legger vekt på tidlig oppdaging av psykiske forstyrrelser slik at man kan være tidlig ute med tiltak. Brukermedvirkning og økt kunnskap er også viktig, opplyste Astrid Nylenna fra Helsedirektoratet.
Hvordan fremme psykisk helse i barnehager og skoler?
I Tsjekkia prøves det i tre regioner ut en modell med et multifaglig team som består av spesiallærer, sosialpedagog, sosialarbeider, sykepleier og psykolog. Rutinen er at skolene tar kontakt når de har et problem, så skrives det en avtale og teamet ankommer. Det er viktig at teamet kommer med blanke ark om det som har skjedd, sa Tana Zimmermannova.
I Polen prøver de ut et opplæringsprogram om sunn livsstil i noen barnehager. Det har tre moduler: fysisk aktivitet, kosthold og surveyer. Verdal kommune er norsk partner med bakgrunn i prosjektet Helsefremmende barnehager i Verdal kommune. Dariusz Juszczyński fra det polske helsedepartementet presenterte entusiastisk prosjektet. I 2021 gjennomførte de en survey om bestepraksis, som de nå følger opp med treningsprogram for lærere, foreldre og omsorgspersoner. Foreldrene oppmuntres til å dele informasjonen når de ser at barnet ikke trives. Oppmerksomheten er rettet mot trivsel, ikke psykiske problemer. Målet er at lærerne skal forstå når et barn har et trivselsproblem som må følges opp, og mye informasjonsmateriell er lagt ut på nettet.
I Romania er det fortsatt vanlig å tenke at gode skolekarakterer og gode manerer er tegn på at et barn trives. – Dette er typisk i Øst-Europa, men dere har vel kommet forbi dette i Norge, sa Diana Stanculeanu fra Nasjonalt senter for psykisk helse og narkotikabekjempelse.
Nå ønsker de å påvirke den tradisjonelle oppfatningen av hva trivsel innebærer. Tilnærmingen er å opprette lokale sentre for psykisk helse for barn og unge med tre lag av tilbud: tjenester for innlagte, dagbehandling og aktivitetstilbud i lokalmiljøet. Med viten om at det er underrapportering av psykiske helseproblemer, har prosjektet så langt gjennomført en bevisstgjøringskampanje, skaffet informasjonsmateriell og kjører et opplæringsopplegg der det viktige er å oppnå innsikt hos lærerne om hva traumer er. NTNU er norsk partner i prosjektet.
I Estland har de en pilot i skoler kalt PAX Good Behavior Game beregnet for 1.-6. klasse. Målet er å utvikle elevenes evne til selvregulering og skape et trygt miljø for utfolding av evner. Lærerne får tredagers kurs, materiell og regelmessig oppfølging av mentor. Så langt er 157 skoler knyttet til opplegget, som utgjør en tredel av skolene. Prosjektet avsluttes i mars 2023, og håpet er å skape ringvirkninger.
For barnehagene har de brukt foreldreprogrammet De utrolige årene. Programmet har etablert 436 grupper som dekker 87 prosent av kommunene.
Verktøy som bygger livsmot
Digitale verktøy
Forsamlingen ble presentert for tre digitale verktøy: det tsjekkiske Don’t Panic, som i sin helhet er bygd opp av frivillige studenter, det estiske Head Matters, som drives av en frivillig organisasjon og har fått EØS-midler, og det norske DigiUng, som er et offentlig program for å samle offentlige tjenester knyttet til ungdom for å videreutvikle ung.no på de unges premisser.
Marketa Vankova fortalte at Don’t Panic-appen ble til på bakgrunn av at hver tredje voksen tsjekker sliter, at det er omtrent tre måneders ventetid for hjelp og lav kapasitet på hjelpelinjene. Appen er gratis, og det er ingen krav om registrering, så de eneste dataene de har, er om aktiviteten. Appen har sju moduler for depresjon, angst og panikkanfall, selvskading, selvmordstanker, humørovervåking, spiseforstyrrelser og profesjonelle hjelperessurser. Appen inneholder flere verktøy for selvhjelp og to seksjoner for kommunikasjon: en chat som er åpen fem timer på hverdager fra kl 16, og en e-postkonto som er døgnåpen.
På chatten jobber 40 konsulenter og 5 koordinatorer. E-posten har 22 konsulenter og 1 koordinator. De har hittil støttet 650 klienter som har hatt selvmordstanker. Det er flest kvinnelige brukere (66 %). Appen er oversatt til mange språk, inkludert ukrainsk og russisk, og den har vært til stor nytte både under pandemien og under flyktningkrisen. Nå kommer appen med nytt design. Dette er rett og slett imponerende frivillig arbeid, men neppe bærekraftig i det lange løp. De planlegger nå å be om støtte fra store foretak, inkludert forsikringsselskaper.
Kadri Pahla fra den frivillige organisasjonen Peaasjad (Hodet teller) fortalte at nettportalen Peaasi /Head Matters (www.peaasi.ee), som ble lansert i 2015, sikter mot unge mellom 14 og 26 år som sliter med sin psykiske helse. Portalen gir både informasjon og tilbud om direkte konsultasjon for de unge, e-konsultasjon (den er mest brukt med nær 35000 konsultasjoner i 2021), chat og rådgivning for cannabisbrukere. Dessuten tilbyr de podkaster med i snitt tusen lyttere per episode.
–EØS-midlene hjelper oss å skinne, men vi trenger å finne bærekraftige løsninger, avsluttet Kadri Pahla.
Adelie Dourseuil fra Helsedirektoratet presenterte DigiUng. De har jobbet i sju år for å videreutvikle statens kommunikasjonskanal for ungdom, ung.no, til å bli en brukervennlig inngangsport til kvalitetssikret informasjon og hjelpetjenester drevet av det offentlige og frivilligheten på tvers av sektorer. Målbildet er en pyramide med tre nivåer der de både vil nå majoriteten, som bare trenger åpen informasjon og veiledning, kalt nivå 1, de som trenger å snakke med noen eller et selvhjelpsverktøy som gjør det enklere å mestre hverdagen litt bedre, kalt nivå 2, og et tredje nivå for dem som trenger mer individuell oppfølging via sikker innlogging. De kaller det for et økosystem. –Kostbart, men uvurderlig. Samarbeid er en investering, avsluttet Adelie Dourseuil.
Frivillige organisasjoner
Martin Novák fra NGO Prah fortalte om prosjektet Building Resilience: strengthening children and youth mental health through early support. Prosjektet har som mål å senke det de kaller kronifiseringen av alvorlige psykiske helsevansker ved å skape et komplekst program for tidlig oppdaging og tidlig innsats/støtte for ungdom i en alvorlig krise som kan føre til psykiske vansker, og for familien og nettverket.
Grunnelementet i prosjektet er et tidlig støtteteam som består av fire personer: en psykiatrisk sykepleier, en psykolog, en sosialarbeider og en psykiater. Prosjektet har et grundig og gjennomtenkt design. I samtalene med de unge nevner de ingen diagnoser, det er ikke viktig i deres tenkning,
Viktige elementer i opplegget er å
- drifte det tidlige støtteteamet
- styrke teamets kompetanse innen åpen dialog
- spre informasjon om psykisk helse blant ungdom
- opprette nettverk av fagfolk fra skoler og medisinske institusjoner (private psykiatere, psykiatriske klinikker)
- utvikle ferdigheter for tidlig oppdagelse i skolen
- dele forståelsen av de tidlige støtteprinsippene
Støtteteamet har åpne samtaler med ungdommen der de bare prater om opplevde problemer og aldri om diagnoser. Ofte ender samtalen med å snakke om traumer, og ofte er problemene knyttet til fattigdom og sosioøkonomiske forhold, fortalte Novák. Prosjektet holder til i byen Brno og blir finansiert av EØS-midler.
Adrian Wilhelm Kjølø Tollefsen fra Mental Helse Ungdom snakket om hvordan frivillige organisasjoner kan bygge motstandskraft hos ungdom med psykiske problemer. Organisasjonen ble opprettet i 2005 av unge mennesker, for unge mennesker. De jobber for økt åpenhet om psykisk helse, forebygging av psykiske plager og et bedre psykisk helsetilbud. Ambisjonen deres er at ingen noensinne skal føle seg så dårlig at døden blir den eneste utveien.
Adrian framholdt at det er en million grunner til at noen kanskje vil avslutte livet sitt. Imidlertid trenger de bare én grunn for å velge livet. Men hvordan? Svaret er å gi unge mennesker mål: Sørg for at ingen føler seg ensom; gi unge mennesker et meningsfylt liv; gi ungdommene noe å se fram til; gi ungdom en følelse av mestring; få unge mennesker til å føle tilhørighet; gi unge mennesker en mulighet til å påvirke verdenen de bor i.
Hvordan gjør Mental Helse Ungdom dette? De skaper møteplasser, chatteplasser, råd og veiledning, aktiviteter som sommerleir, vandring, regionale møter, boksing, dyreassistert arbeidstrening, støtte for å komme tilbake til utdanning og mye annet. Møteplassene er steder for lykke og framgang, ikke tristhet og problemer. Og de serverer alltid pizza! Han avsluttet med å erklære at sanne vennskap er en av de viktigste tingene som bygger livskraft, og med det høstet dagens siste foredragsholder en lang og rungende applaus.
Barn og unge som flyktninger
Norge:
Ragnhild Dybdahl fra Folkehelseinstituttet presenterte via Teams kunnskapsbaserte forholdsregler ved mottak av unge flyktninger. Hun viste til en systematisk oversikt fra 2019 som sier at flyktningbarn først og fremst er barn. De har normale reaksjoner på stress, separasjoner og tap. De fleste flyktninger utvikler ikke langsiktige lidelser eller svekkelse, og beregnet forekomst av psykiske lidelser blant flyktninger er 22 %, korrigert for komorbiditet nede i 13 %. Stressfaktorer i livsforholdene som flyktning utgjør en like stor kraft som tidligere traumer. Like kraftig, faktisk, som tidligere eksponering for vold og tap i tidligere opplevde væpnede konflikter. Det gjelder enten de blir omplassert i en flyktningleir eller i store og små byer i rike land.
Så hva trenger barn? Pleie og omsorg som beskyttende faktor ved risikofaktorer. Og de trenger omsorgsytere som virkelig bryr seg. Det innebærer at de barna som er i særlig risiko, er enslige og separerte barn, barn med funksjonshemminger, barn fra grupper som er stigmatiserte og barn som er eller har vært utsatt for overgrep eller traumatisering.
UNICEFS anbefaling fra 2018 er en behandlingspyramide med sosiale hensyn i grunnleggende tjenester med trygghet i bunnen, støtte fra familien og lokalsamfunnet over det, fokusert omsorg oppå det igjen og omsorgstjenester fra spesialister i toppen av pyramiden.
Ragnhild gav deltakerne masse tips til litteratur for videre lesning og avsluttet med De syv psykiske helserettighetene av Arne Holte:
Alle har en rett til en følelse av:
- Identitet og selvrespekt: Følelsen av at du er noen og at du er noe verdt.
- Mening i livet: Følelsen av at du er del av noe som er større enn deg selv, at det er noen som trenger deg. Det kan være familien, venner, barnehagen, skolen, nabolaget, jobben, eller en organisasjon. Du kan også hente denne følelsen fra religion eller filosofi.
- Mestring: Følelsen av at du duger til noe, at det er et eller annet du får til. Det er nesten det samme hva det er, bare det er noe.
- Tilhørighet: Følelsen av at du hører til noen, at du hører hjemme et sted.
- Trygghet: Følelsen av at du kan tenke, føle og utfolde deg uten å være redd. Kanskje ikke alltid, men som oftest.
- Deltakelse og involvering: Følelsen av at det faktisk spiller en rolle for noen andre hva du gjør eller ikke gjør.
- Fellesskap: Følelsen av at du har noen som du kan dele tanker, følelser og erfaringer med, noen som kjenner deg, som bryr seg om deg og som du vet at vil passe på en når det trengs. Du er ikke alene.
Foredraget ble svært godt mottatt
Tsjekkia:
Marketa Ferenscova fra det tsjekkiske arbeids- og sosialdepartementet gjennomgikk status for mottak av barneflyktninger i Tsjekkia:
- alle barn, inkludert flyktninger, er garantert sosial og juridisk beskyttelse i Tsjekkia
- støtten er basert på en vurdering av den enkelte flyktnings behov
- ifølge statistikk kom det 237 enslige mindreårige barn til Tsjekkia i 2021
- flest enslige mindreårige kom fra Afghanistan (199), Syria (14), Marokko (8) og Tyrkia (4)
- det er fleste gutter i alderen 15 til 17 (194) og fra 11 til 14 år (39)
Blant de ca 390.000 flyktningene fra Ukraina er 36 prosent barn, de fleste over 16 år (juni 2022). De fleste kom sammen med mor eller en annen nær slektning.
Det de unge trenger, er spesialiserte tjenester for flyktninger – som rådgivning (sosial, juridisk, pedagogisk) og profesjonelle tjenester som psykososiale tjenester, langvarig psykoterapi med fokus på traumer, krisehjelp osv.; langtidsinnkvartering; fleksible og sikre informasjonskilder (telefonlinjer, nettplattformer) for unge osv.
Polen:
Marcelina Mroczkowska fra det polske helsedepartementet gjorde rede for hva de gjør for ukrainske flyktninger:
- Ukrainske statsborgere som flykter til Polen, kan søke om såkalt PESEL, som er identifikasjonsnummeret til polske innbyggere. Det vil gi tilgang til offentlige tjenester på samme vilkår som polske statsborgere, for eksempel medisinsk hjelp, sosiale ytelser eller etablering av virksomhet
- Det er opprettet mottakspunkter hvor ukrainske statsborgere kan få informasjon om oppholdet i Polen, overnatting, varme måltider og medisinsk behandling.
- Alle personer med ukrainsk statsborgerskap og som har krysset grensen tidligst 24. februar, har fri tilgang til helsetjenester i Polen. De kan gå til primærleger, spesialistleger, tannleger, gjøre diagnostiske tester, bruke sykehusbehandling og rehabilitering.
Hovedutfordringene etter ankomst er å gi psykologisk støtte til de yngste. Barneombudets hjelpetelefon med vakthavende tjenester fra spesialister har startet å gi støtte på ukrainsk og russisk. Barneombudets hjelpetelefon er åpen døgnet rundt, og samtaler er gratis. Unge mennesker kan bruke chatten som er tilgjengelig på nettsiden til Barneombudet https://czat.brpd.gov.pl hvis de foretrekker det framfor en vanlig telefonsamtale.
Det polske helsedepartementet behandler nå et utkast til forskrift om et pilotprogram for terapeutiske tiltak rettet mot personer med traumeerfaring og familiene deres. Som en del av pilotprogrammet vil det bli mulig å opprette sentre der personer fra Ukraina som opplever negative psykisk helseeffekter av disse erfaringene kan få hjelp. Psykologisk og psykiatrisk bistand tilbys innbyggere fra Ukraina. Spesialister konsulterer og støtter voksne og barn på ukrainsk og russisk.
Helse i den neste perioden for EØS-midlene og neste steg for nettverket
Pernille V. Dehli fra Helsedirektoratet og Gudrun D. Gudmundsdottir fra EØS-midlenes sekretariat i Brussel (FMO) la fram målene for nettverket:
- Holde helse på dagsorden for neste finansieringsperiode av EØS-midlene
- Gjøre det mulig å utveksle erfaringer, utfordringer og lærdom mellom alle relevante programområder og mellom land
- Bygge kapasitet på utvalgte tematiske områder og i prosjektledelse, gjennomføring, formidling mm.
- Tilrettelegge og styrke nye partnerskap på tvers av landene
- Bidra til bærekraftig og effektiv implementering av programmene
Nettverkets mandat ble gjennomgått. Det ble mot slutten av møtet klarlagt at Litauen ønsker å invitere til neste nettverksmøte.
Nøkkelstrategier og initiativ på europeisk nivå
Ingrid Stegeman presenterte organisasjonen EuroHealthNet og nøkkelstrategiene der, som er å se på digitale løsninger og psykisk helse som områder som berører alle de fem hovedarbeidsområdene deres: helselikhet, ikke-smittsomme sykdommer, klimakrise, forebygging/helsefremming og livsløp. Hun varslet at det neste år kommer en mer omfattende tilnærming når det gjelder psykisk helse.
Sentrale initiativ fra EU-kommisjonen er sterkere koordinering av helsetrusler på tvers av landegrensene i EU, reviderte mandater fra EU-byråene ECDC og EMA, nytt byrå EU-HERA på biomedisinsk beredskap; en EUs legemiddelstrategi; en Europa-plan for å overvinne kreft, og som knytter seg til digitalisering, forskning og innovasjon, fire kjerneområder for forebygging, tidlig oppdaging, diagnose og behandling, livskvalitet for kreftpasienter og overlevende.
I EUs initiativ "Healthier Together" som ble lansert i juni 2022, identifiseres retningslinjer og praksis for å takle ikke-smittsomme sykdommer. Der er psykisk helse og nevrologiske sykdommer en av de fem sentrale delene av initiativet.
Hun snakket også om WHOs rammeverk for alleuropeisk handling for psykisk helse for 2021-25. WHO Europa kommer med nytt program for å støtte og fremme kvalitet i psykiske helsetjenester for barn og unge. De viser til negative virkninger av pandemien og vil:
- gi støtte til å utvikle nasjonale strategier og rammeverk og dele erfaringer
- tilby ekspertise i å oversette funn og erfaringer til praktiske verktøy og framgangsmåter
- lage en katalog over systemer med kvalitet i den psykiske helseomsorgen i middelhavsområdene og det sørøstre Europa
- utvikle en verktøypakke for å måle klinisk framgang etter kunnskapsbaserte standarder
Gruppearbeid
Til slutt var det gruppearbeid over spørsmålet om man føler at prosjektet/programmet man jobber med, virker inn på den politiske dagsordenen i landet. Hva fremmer og hva hindrer? Og er prosjektet levedyktig etter at EØS-midlene er brukt opp? Hvis ikke, hva kan gjøres med det?
Prosjektbesøk
Etter lunsj spaserte alle til prosjektbesøk på Universitetssykehuset i Prahas utdannings- og behandlingssenter ved psykiatriklinikken og deretter prosjektet Psykisk helsevern for barn født for tidlig ved avdeling for pediatri og arvelige stoffskiftesykdommer.
Begge prosjektene har fått EØS-midler.
Du kan lese mer om prosjektbesøket i denne artikkelen
Alle presentasjonene i pdf-format:
Forebygging av psykiske lidelser hos barn og unge - landstatus
Estland
Litauen
Norge
Polen
Romania
Hvordan fremme psykisk helse i barnehager og skoler
Tsjekkia
Estland
Litauen
Polen
Romania
Verktøy som bygger livsmot
Digitale verktøy:
Tsjekkia - Don't Panic
Estland - NGO Head Matters
Norge - DigiUng
Frivillige organisasjoner:
Tsjekkia - Prah
Norge - Mental Helse Ungdom
Barn og unge som flyktninger
Europa-policy innen området barn og unges psykiske helse og neste steg for nettverket
Helse i den neste perioden for EØS-midlene og neste steg for nettverket
Nøkkelstrategier og initiativ på europeisk nivå
Takk for denne gang!
Det var en sliten, men fornøyd gjeng som returnerte til Dvorak-museet. De tsjekkiske arrangørene ble takket varmt for et svært godt gjennomført nettverksmøte.
Før alle hadde tatt farvel med hverandre etter prosjektbesøket og forlatt museet, rakk vi å ta et bilde av noen av våre nøkkelpersoner bak planleggingen av møtet og nettverket. De har grunn til å smile fornøyd.
Neste gang nettverket treffes, vil det bli i Litauen sommeren 2023.
