EØS-midlene:
Romania skjerper kampen mot antibiotikaresistens
Artikkel
|Publisert
Romania har et stort problem med antibiotikaresistens. Med faglig støtte fra FHI og med EØS-midler har de utarbeidet en nasjonal handlingsplan for å styrke evnen til å bekjempe antibiotikaresistens og sykehusinfeksjoner.
– Dette har vært en suksesshistorie, sier overlege Miriam Sare, som har ledet FHIs innsats i prosjektet. – De har lagt vekt på økt kunnskap og oppmerksomhet om antibiotikaresistens. De er opptatt av at det skal bli god tilgang på denne kunnskapen i form av retningslinjer og anbefalinger om god praksis for helsetjenesten. Dette løfter de opp gjennom en nasjonal handlingsplan som inkluderer opplæring av helsepersonell i antibiotikaresistens og sykehusinfeksjoner.
I tillegg kommer informasjonsaktiviteter rettet mot allmennheten, men dette har FHI ikke vært involvert i planleggingen av.
Godt gjennomarbeidet handlingsplan
Prosjektet er ledet fra Institutt for infeksjonssykdommer i hovedstaden Bucuresti. Instituttet er spesialisert innen infeksjonssykdommer og er både et sykehus med 700 senger for infeksjonspasienter og en nasjonal institusjon for forskning og kunnskapsformidling innen infeksjonssykdommer.
Prosjektet begynte med et utkast til handlingsplan og retningslinjer for god praksis, som ble diskutert i konsensusmøter med interessenter og eksperter innen både dyremedisin og miljø.
Tre omfattende retningslinjer
FHI har vært med som rådgiver i utarbeidingen av retningslinjene som skal utgjøre de praktiske verktøyene for å sikre effektiv og bærekraftig gjennomføring av den nasjonale handlingsplanen.
Den første retningslinjen handler om antibiotikabruk i sykehus. – Det er veldig mye arbeid når man må bygge opp en retningslinje helt fra bunnen av. Man kan ikke bare kopiere våre retningslinjer. Rumenerne bruker andre antibiotika enn oss fordi vi har ulik tilgang på antibiotika, vi har ulike behandlingstradisjoner og vi har ulik resistensprofil, forklarer Sare.
Den andre retningslinjen handler om smittevern i sykehus. Den skal bidra til at helsepersonell øker kunnskapsnivået om sykehusinfeksjoner. Å forebygge spredningen av bakterier i sykehus er en viktig del av arbeidet med både antibiotikaresistens og pasientsikkerhet.
Den tredje retningslinjen handler om laboratoriediagnostikk. Den er et stort, gjennomarbeidet dokument laget av en gruppe medisinske mikrobiologer fra ulike deler av landet. I utgangspunktet har Romania mange laboratorier, men flere mangler personell, utstyr og kompetanse. Det er et mål at retningslinjen skal bli nasjonal og utgjøre en minimumsstandard for alle laboratorier i Romania, opplyser Sare.
Pandemien forsinket framdriften
Seks sykehus fra hele Romania ble tidlig valgt ut til pilotsykehus. De skulle gjennomføre en situasjonsanalyse av hvordan antibiotikaresistens testes, hvordan sykehussmitte overvåkes og hvordan antibiotika forskrives. Men mye av arbeidet som pilotsykehusene skulle utføre, ble forsinket fordi koronapandemien krevde at infeksjonsinstituttet måtte legge om og konsentrere driften om covid-pasienter.
Pandemien stoppet dem likevel ikke helt i å forberede situasjonsanalysen. Rumenerne fikk gjort mye på kvelder og i helgene, forteller Miriam Sare.
Etter at situasjonsanalysene var gjennomført, ble handlingsplanen revidert.
Webinar for 300 leger
Som ledd i kompetansebyggingen har FHI vært med å utvikle fem kursplaner for helsepersonell om antibiotikaresistens og sykehusinfeksjoner. Kursplanene skal gjøres tilgjengelige på en e-læringsplattform. Som oppfølging ble det høsten 2022 arrangert et webinar over tre dager for 300 leger fra hele landet. FHI holdt hele webinaret tredje dag.
I prosjektet var det planlagt flere fysiske fagmøter i Romania. Disse måtte i stedet avholdes på teams på grunn av pandemien.
– Vi fikk likevel til mye godt samarbeid digitalt, sier prosjektleder Sare. – Men da vi endelig kunne møtes fysisk mot slutten av prosjektet, oppdaget vi hvor nyttig det ville ha vært med fysiske møter underveis.
Gjensidig læringsutbytte
Sist høst var FHI vertskap for 22 rumenske legespesialister og to prosjekteksperter fra det rumenske folkehelseinstituttet. Rumenerne fikk omvisning i ulike sykehus i Norge og meldte fra om stort læringsutbytte. Men også de norske kollegene hadde stor glede av å bli kjent med rumenernes situasjon.
– I tillegg til at det er inspirerende å møte engasjerte kollegaer med masse kunnskap, kan vi lære mye av et land med større utfordringer enn oss selv, sier Miriam Sare. – Vi vet mye om situasjonen i Romania fra europeiske rapporter og forskningsartikler, men det er noe helt annet å møtes og høre hvordan de opplever det i hverdagen på sykehuset, og hvordan de jobber, tenker og prioriterer. Vi har en god situasjon i Norge nå, men det kan fort forandre seg og vi må være så godt forberedt som vi kan.
Sluttrapport
De norske prosjektdeltakerne skriver nå på sin sluttrapport. Vi legger ut en lenke her når den kommer. Hvis du er interessert i å bli varslet om rapporten, kan du klikke på «Få varsel om endringer» øverst i denne artikkelen og oppgi e-postadressen din.
Fakta om prosjektet
Prosjektpromotør: National Institute of Infectious Diseases “Prof. Dr. Matei Bals” i Bucuresti, Romania
Prosjektpartner: FHI
Totale prosjektkostnader: 1,75 millioner euro
Varighet: 24 måneder. Utvidet: 12 måneder
Prosjektdeltakere fra FHI:
Miriam Sare (prosjektleder)
Oliver Kacelnik
Martin Steinbakk
