Tvillingforskningens betydning
Artikkel
|Publisert
Nye spørsmål vil bli belyst i undersøkelsen "Helse, personlighet og sosiale faktorer”.
Det er betydelige forskjeller mellom mennesker når det gjelder helseplager og opplevd livskvalitet. Vi vet at genetiske faktorer, sammen med miljøfaktorer, er viktige for å forstå slike individuelle forskjeller. Det er også kjente sammenhenger mellom helse, livskvalitet og personlighetstrekk, og underliggende genetiske faktorer synes her å være av særlig betydning. Men det er foreløpig et ganske åpent spørsmål hvordan disse forskningsfunnene best kan forklares. Videre er det behov for mer kunnskap om betydningen av miljøfaktorer for helse og livskvalitet. Enda en utfordring er å forstå endringer i helse over tid og hos mennesker i ulike livsfaser.
Som en videreføring av tidligere forskning ønsker vi nå å undersøke den relative betydning av arv og miljø for ulike fysiske og psykiske helseplager og for endringer i helsetilstand i en hel kohort eldre tvillinger (født 1945-1960). I studien vil vi således følge en større gruppe mennesker over tid, og vi ønsker å kartlegge både subjektiv helse og livskvalitet og mer objektive helseindikatorer (som påvist sykdom/diagnoser). Videre vil vi undersøke betydningen av en rekke person- og miljørelaterte faktorer som vi antar er relevante, blant annet tidligere helsetilstand, helserelaterte vaner, sosiale relasjoner, holdninger til grupper og forhold i samfunnet, samt politisk orientering. Vi vil også undersøke hvordan helseplager er relatert til opplevd livskvalitet, og hvilken innvirkning personlighetstrekk kan ha i denne sammenhengen.
Tvillinger som forskningsressurs
De fleste av oss lurer av og til på hvorfor vi blir som vi blir. Hvor mye ligger i genene, og i hvor stor grad blir vi påvirket av oppdragelse, samfunnet vi lever i, og andre forhold i miljøet rundt oss? Tvillinger utgjør en betydelig ressurs for å få gode svar på disse spørsmålene. Når vi diskuterer betydningen av arv og miljø, kan det oppfattes som om svaret er enten – eller. Slik er det ikke. Genene representerer en disposisjon, mens miljøet bestemmer hvorvidt denne kommer til uttrykk. Man kan for eksempel ha genetisk anlegg for overvekt uten å bli overvektig, fordi man mosjonerer mye eller er nøye med kostholdet. Moderne tvillingforskning er opptatt av nettopp å studere samspillet mellom arv og miljø og hvordan disse gjensidig påvirker hverandre gjennom livet.
Noen eksempler på hva vi har funnet
Flere tusen tvillinger har deltatt i ett eller flere av forskningsprosjektene ved Folkehelseinstituttet/Nasjonalt tvillingregister. Denne innsatsen har gitt resultater. Vi vet nå blant annet at:
- Gener har stor betydning for menneskers smertefølsomhet.
- Vanlige depresjons- og angstsymptomer, for eksempel frykt for å gå til tannlegen, er betinget av både arv og miljø. Tannbehandlingsfrykt er for øvrig ikke relatert til faktisk målt smertefølsomhet, selv om smerte/ubehag ved tannbehandling av mange oppgis som den viktigste grunnen til frykten.
- Individuelle forskjeller i muskel-skjelettplager skyldes i stor grad genetiske faktorer, men som forventet spiller miljøfaktorer også en rolle.
- Muskel-skjelettplager og andre subjektive kroppslige plager er tydelig assosiert med personlighetstrekk og angst- og depresjonssymptomer, men kun i svak grad med smertefølsomhet.
- Følelse av slitenhet/utmattelse er sterkt assosiert med muskel-skjelettsmerter på grunn av både gener og miljø, men genetisk disposisjon ser ut til å være viktigst.
- Livstilfredshet er delvis genetisk betinget. Særlig gjelder det hvor stabilt fornøyd man er gjennom livet. Endringer i opplevd livskvalitet skyldes derimot oftest omgivelsene.
- Livstilfredshet har også en klar sammenheng med personlighetstrekk, og denne sammenhengen synes i stor grad å skyldes felles genetiske faktorer.
- Alkohol- og annen rusmisbruk har en betydelig arvbarhet, men hvor tidlig i livet man begynner å ruse seg påvirkes mest av miljøfaktorer.
- God søvn henger sammen med å ha det bra – også fordi de samme genene disponerer for både å føle seg lykkelig og å ha et ”godt sovehjerte”.
- Politiske holdninger har en tydelig genetisk komponent, og de er i tillegg genetisk relatert til mer generelle personlighetsdisposisjoner (som sosial dominansorientering og åpenhet). Studiene våre synes derfor å støtte teorier som hevder at politiske holdninger springer ut fra dypere trekk i menneskenaturen.
- Politiske holdninger og tilknytning til andre mennesker er relatert til flere helse- og livskvalitetsmål, selv når det er tatt hensyn til relevante bakgrunnsfaktorer som kjønn og utdannelse.
