Om CONOR
Artikkel
|Oppdatert
CONOR er en samling helsedata og blodprøver fra flere norske helseundersøkelser. Når datainnsamlingen er ferdig, vil CONOR inneholde helsedata fra ca 200 000 personer og en verdifull biobank. Formålet er forskning på sykdomsårsaker.
Når man vil lete etter sykdomsårsaker, har Norge spesielt gode forutsetninger fordi vi er et oversiktlig og lite, velorganisert land. Gjennom systematisk arbeid kan vi da forske og få ny kunnskap om for eksempel årsaker til kreft og andre alvorlige sykdommer. Dette er bakgrunnen for etableringen av CONOR – Cohort of Norway.
CONOR er både betegnelsen på en samling helsedata og blodprøver, og et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø:
- Helseundersøkelsene i Tromsø (Tromsø IV og V)
- Helseundersøkelsen i Troms og Finnmark (TROFINN)
- Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT 2 og 3)
- Helseundersøkelser i Oslo 1972-2009 (HUBRO - helseundersøkelsen i Oslo i 2000-2001 , Innvandrer-HUBRO - helseundersøkelse i Oslo i 2002, Helseundersøkelsen i bydelene Romsås og Furuset i Oslo (MoRo), Osloundersøkelsen (Oslo I- Oslo II))
- Helseundersøkelsen i Oppland og Hedmark 2000-01 (OPPHED)
- Helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK)
Når helseundersøkelsene er gjennomført, kopieres utvalgte data over til CONOR-samlingen. Med et stort antall personer i databasen, blir forskningsresultatene mer pålitelige enn om en skulle basere seg på hver enkelt regional undersøkelse.
Forskningsprosjekt om sosiale forskjeller i hjerte- og karsykdom gjennom livsløpet og mellom generasjoner
Helsedata i CONOR skal benyttes i et forskningsprosjekt der målsettingen er å forstå hvorfor personer med lav utdannelse har høyere dødelighet av hjerte- og karsykdom. Man vil undersøke om dette hovedsakelig skyldes påvirkning tidlig i livet, risikofaktorer og helseatferd i voksen alder eller tilgang på helsetjenester. Man vil også studere om dette mønsteret følges gjennom generasjoner. Resultatene vil hjelpe oss til å forstå på hvilket stadium i livsløpet man bør sette inn ressurser for å forebygge ulikheter for hjerte- og karsykdom. I prosjektet vil man sammenstille helsedata fra CONOR med andre registre. Prosjektet er forankret i Divisjon for epidemiologi ved Folkehelseinstituttet, og ledes av lege og seniorforsker Øyvind Næss. Lege og forsker Inger Ariansen ved Folkehelseinstituttet er postdoktorstipendiat i prosjektet, og en rekke forskere både ved instituttet og andre institusjoner deltar som samarbeidspartnere. Forskningsprosjektet er finansiert av Forskningsrådet og er godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk i Sør-Øst Norge.
Forskningsprosjekt om årsaker knyttet til risiko for inflammatoriske tarmsykdommer
Helsedata i CONOR skal benyttes til et forskningsprosjekt der man undersøker forhold knyttet til drikkevann og klima og utvikling av inflammatorisk tarmsykdom. I prosjektet vil prevalente tilfeller identifiseres ved hjelp av selvrapportert medisinbruk. Informasjon om drikkevann er fra Vannverksregisteret, Nasjonalt folkehelseinstitutt og klimatiske forhold som temperatur og nedbør vil hentes fra DNMI. Prosjektet ledes av dr. polit. Geir Aamodt og er godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk Sør-Norge.
Forskningsprosjekt om alkoholinntak og risikoen for koronar hjertesykdom
Helsedata og biologisk materiale i CONOR skal benyttes i et forskningsprosjekt hvor man vil studere forholdet mellom moderat alkoholinntak og risikoen for død av koronar hjertesykdom, død av kolorektal kreft og totaldød. Eventuelle sammenhenger vil beregnes ved kohortdesign. I tillegg vil DNA fra pasienter som har fått en av de aktuelle sykdommene etter at prøvene ble samlet inn bli analysert og sammenliknet med et kontrollutvalg. Prosjektet ledes av professor, dr. med. Per Magnus ved Folkehelseinstituttet, og Rusmiddelprogrammet i Forskningsrådet har bevilget midler til studien. Det vil bli utlyst en post doc-stilling i prosjektet i september 2010. Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk Sør-Norge har godkjent prosjektet.
CONOR deltar med data og biologisk materiale i internasjonalt kreftprosjekt
International Agency for Research on Cancer (IARC), som er WHOs kreftforskningsinstitutt, leder et internasjonalt samarbeid, og har invitert CONOR (dvs de norske befolkningskohortene) til å delta. Man vil studere flere ulike kreftsykdommer ved hjelp av helgenomsanalyser og vil derfor bruke DNA fra pasienter som har fått kreftsykdom etter at prøvene ble samlet inn. Prøvene av personer med kreft sammenliknes med DNA fra et tilordnet kontrollutvalg. I første omgang er det aktuelt å se på nyrekreft og kreft i hode og hals. Det kan også bli aktuelt å studere lymfekreft og kreft i bukspyttkjertelen. Utgiftene til helgenomsanalysene dekkes av bevilgninger fra den franske stat. Norsk prosjektleder er Prof. dr. med. Lars Vatten ved NTNU og studien er godkjent av regional komité for medisinsk forskningsetikk Midt-Norge, Datatilsynet samt Helsedirektoratet.
Helsedata
De opplysningene som inngår i CONOR-databasen framkommer gjennom spørreskjemaer og ved personlig frammøte. Det spørres blant annet om forekomst av enkelte sykdommer, generelle spørsmål om helse, bruk av blodtrykksmedisin, fysisk aktivitet, utdanning, røyke- og alkoholvaner og forekomst av hjertesykdom i slekten. Videre er det spørsmål om fødested, boligforhold, familie, arbeidssituasjon og trygdeytelser.
- Lenke til CONOR-variablene
- Bestillingsseddel CONOR_v) (Excel-fil) for bestilling av variabler, og vedlegges søknad om data.
Når de inviterte møter fram personlig til helseundersøkelse, måles blodtrykk, høyde og vekt, samt liv- og hofteomkrets. Det tas en blodprøve som analyseres for fettstoffer og blodsukker, og en ekstra blodprøve som fryses ned til -80 grader celsius.
De første dataene til CONOR ble hentet fra helseundersøkelsen i Tromsø i 1994-95. De siste hentes fra den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 3), som avsluttes i 2008. Foreløpig omfatter CONOR data fra ca. 185 000 personer.
All datainnsamling følger en standardisert prosedyre. Se detaljer om materiale og metode og dokumentasjon av CONOR-filen:
- CONOR - materials and methods (pdf)
- Documentation of the CONOR file (pdf)
- Aamodt, Geir et al. CONOR - forskningspotensial, design og representativitet (pdf)
En kan gjennom CONOR-data undersøke om det for eksempel er sammenheng mellom kreft og arbeidssituasjon, mellom kreft og miljøgifter i blodet, eller mellom kreft og spesielle gener.
Minus 80 grader
Blodprøvene er lagret ved minus 80 grader Celsius. I framtiden kan de tines opp, og nye analyser kan gjøres. I løpet av få år vil forskere få tilgang på ekstrahert DNA fra de fleste deltakerne. Forskere må søke styringsgruppen for å få utlevert data og eventuelt tilgang til blodprøver.
Forskning og data
- Retningslinjer for tilgang til CONOR-materiale
- Rett til informasjon om, innsyn i, og retting og sletting av helseopplysninger – deltakeres rett til innsyn, retting eller sletting
- Prosjekter i CONOR
