Forekomst av hjerte- og karsykdommer i 2020

Av Rune Kvåle, overlege i Hjerte- og karregisteret i Folkehelseinstituttet

Alle tallene for 2020 og tidligere år finnes her:

• Hjerte- og karregisterets statistikkbank

Større nedgang enn forventet

Tallene fra Hjerte- og karregisteret for 2020 viser at 1 107 færre personer ble registrert med førstegangs akutt hjerteinfarkt, 1 806 færre med atrieflimmer og 1 027 færre med hjertesvikt enn i 2019 (Figur 1a). Dette tilsvarer en nedgang per 100 000 på henholdsvis elleve, ti og åtte prosent (Figur 1b). Ser vi på trendene for førstegangstilfeller per 100 000 (aldersstandardiserte rater) som årlig har vært på sykehus, finner vi at endringen fra 2019 til 2020 for hjerteinfarkt, atrieflimmer og hjertesvikt avviker fra trenden mellom 2013 og 2019 (Figur 2).

I perioden 2013 til 2019 gikk ratene for hjerteinfarkt ned med om lag fire prosent per år, mens nedgangen var på nærmere ti prosent fra 2019 til 2020. Tilsvarende var det en relativt stabil trend for atrieflimmer og hjertesvikt fra 2013 til 2019, mens vi finner en nedgang på henholdsvis ti og åtte prosent fra 2019 til 2020. Ratene for akutt hjerneslag har gått jevnt nedover i hele perioden med i underkant av to prosent per år. For alle fire diagnosene ser vi ellers at nedgangen i ratene for pasientene som var 70 år og eldre er noe større enn for hele populasjonen.

Nedgangen for hjerteinfarkt, atrieflimmer og hjertesvikt i 2020 sammenlignet med tidligere år var størst i mars og april (Figur 3). I mars og april 2020 ble 946 færre pasienter med atrieflimmer, 560 færre med hjertesvikt og 358 færre med hjerteinfarkt registrert på sykehus sammenlignet med gjennomsnittet for perioden 2017-2019. Dette betyr at en del av nedgangen fra 2019 til 2020 kom på samme tid som regjeringen satte inn omfattende tiltak for å bekjempe koronaviruset.

En forbigående nedgang i innleggelser for hjerneslag i samme periode har tidligere vært vist fra slagenheter i Norge1. Vi finner nasjonalt i denne perioden en betydelig mindre nedgang i antall registrerte tilfeller av hjerneslag (kun 123 færre) enn av de andre diagnosene. Dette har ikke medført en større nedgang i antallet førstegangstilfeller hjerneslag per 100 000 i år 2020 enn forventet. 

Kilde: Hjerte- og karregisteret, Folkehelseinstituttet 21. september 2021

Årsaker til nedgangen?

Det er vanskelig å si noe sikkert om årsaken til nedgangen i registrerte pasienter med hjerteinfarkt, atrieflimmer og hjertesvikt i mars og april 2020, bortsett fra at det synes å ha sammenheng med tiltakene som ble satt inn for å bekjempe koronaviruset. Den generelle nedgangen i planlagt aktivitet samt at færre har oppsøkt lege på grunn av andre årsaker2 og nedgangen i influensasykdommer3, kan ha ført til en nedgang i registrerte diagnoser. Det kan tenkes at pasienter med milde symptomer ikke har oppsøkt lege i like stor grad som tidligere og/eller at helsevesenet hadde høyere terskel for å ta imot pasienter i denne perioden. Noe av nedgangen ved for eksempel atrieflimmer, som kan påvises tilfeldig ved legeundersøkelse, kan sannsynligvis forklares av at færre personer uten symptomer har fått påvist denne diagnosen.

Det har også vært diskutert om mindre stress i perioden etter nedstengningen har hatt betydning for nedgangen. Våre tall kan ikke si noe sikkert om stress generelt som årsak, men nedgangen har vært noe større hos personer 70 år og eldre enn for hele populasjonen, noe som kan tyde på at det ikke er sannsynlig at mindre yrkesrelatert stress er en av hovedårsakene til nedgangen.

Ut fra tall fra Dødsårsaksregisteret er det ikke grunn til å tro at disse endringene har påvirket dødeligheten som følge av hjerte- og karsykdommer samlet sett i særlig grad. Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i 2020 var den laveste som er registrert siden 1970, og nedgangen i dødeligheten fra 2019 til 2020 har vært som forventet når vi sammenligner med trenden de ti siste årene. Dette gjelder også dødsfall på grunn av akutt hjerteinfarkt.

Alle registrerte diagnoser: Statistikken fra Hjerte- og karregisteret viser at totalt 351 095 pasienter ble registrert i Hjerte- og karregisteret i 2020.

Mer om den enkelte diagnose

Hjerteinfarkt 2020

• I Hjerte- og karregisteret ble det registrert 13 460 pasienter med diagnosen akutt hjerteinfarkt i 2020.
• 11 282 av disse var nye pasienter som ikke har blitt registrert med diagnosen i løpet av de fem forutgående årene.
• 36 prosent av pasientene som fikk førstegangs hjerteinfarkt i 2020 var kvinner.
• Median alder for kvinner og menn med førstegangs hjerteinfarkt var henholdsvis 77 og 69 år.

Atrieflimmer 2020

• I Hjerte- og karregisteret ble det registrert 59 834 pasienter med diagnosen atrieflimmer i 2020.
• 20 316 av disse pasientene har ikke blitt registrert med denne diagnosen i løpet av de fem forutgående årene.
• 42 prosent av pasientene som fikk førstegangs atrieflimmer i 2020 var kvinner.
• Median alder for kvinner og menn med førstegangs atrieflimmer var henholdsvis 79 og 74 år.

Hjertesvikt 2020

• I Hjerte- og karregisteret ble det registrert 35 229 pasienter med hjertesvikt i 2020.
• 14 962 av disse pasientene har ikke blitt registrert med denne diagnosen i løpet av de fem forutgående årene.
• 46 prosent av pasientene som fikk førstegangs hjertesvikt i 2020 var kvinner.
• Median alder for kvinner og menn med førstegangs hjertesvikt var henholdsvis 81 og 75 år.

Hjerneslag 2020

• I Hjerte- og karregisteret ble det registrert 13 951 pasienter med diagnosen akutt hjerneslag i 2020.
• 10 118 av disse var nye pasienter som ikke har blitt registrert med diagnosen i løpet av de fem forutgående årene.
• 46 prosent av pasientene som fikk førstegangs hjerneslag i 2020 var kvinner.
• Median alder for kvinner og menn med førstegangs hjerneslag var henholdsvis 77 og 73 år.

Referanser

1. Kristoffersen ES, Jahr SH, Faiz KW, Storstein AM, Winsvold BS, Sandset EC. Acute stroke care during the first phase of COVID-19 pandemic in Norway. Acta Neurol Scand. 2021;143(4):349-354.
2. Helgeland J, Telle KE, Grosland M, Huseby BM, Haberg S, Lindman ASE. Admissions to Norwegian Hospitals during the COVID-19 Pandemic. Scand J Public Health. 2021:14034948211000813.
3. Myhre PL, Grundvold I, Paulsen TH, Omland T, Schirmer H. Cardiovascular Hospitalizations, Influenza Activity, and COVID-19 Measures. Circulation. 2020;142(13):1302-1304.

Om Hjerte- og karregisteret

Hjerte- og karregisteret inneholder opplysninger om personer med hjerte- og karsykdommer som har vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten (innleggelser og polikliniske besøk) og om dødsårsaker for personer med hjerte- og karsykdommer. Tallene som presenteres i denne artikkelen er basert på data fra spesialisthelsetjenesten og Dødsårsaksregisteret og er publisert i Hjerte- og karregisterets statistikkbank.

Nytt av året er at det i Hjerte og -karregisterets statistikkbank presenteres aldersstandardiserte rater for de hyppigste hjerte- og karsykdommene.

Definisjoner

Førstegangstilfelle

Sykdomstilfelle som ikke er registrert i Hjerte- og karregisteret i løpet av fem årganger forut for aktuelt diagnoseår.

Sykdomsdiagnosen er basert på hoved- eller bidiagnose registrert i spesialisthelsetjenesten (ved innleggelse eller poliklinisk besøk) og tall for forekomst inkluderer også diagnoser som er registrert som underliggende eller bidragende dødsårsak på dødsmelding.

• Definisjoner i Hjerte og -karregisterets statistikkbank   

Rater

Antall tilfeller i en populasjon dividert på antall personer som er i live og er under risiko for å få sykdommen i samme periode. Raten er uttrykt per 100 000 (personår).

Aldersstandardiserte rater

Befolkningsmengden og befolkningssammensetningen endres fra år til år og er forskjellig mellom ulike populasjoner. For å kunne sammenligne rater på tvers av populasjoner og over tid brukes aldersstandardisering. Raten blir justert (vektet) i forhold til en fastsatt standardbefolkning. 

Underliggende dødsårsak

Den sykdom eller skade som startet rekken av de sykelige tilstander som ledet direkte til døden.

Omsorgsnivå

Poliklinisk konsultasjon, dagopphold eller døgnopphold.