Dødsårsaksregisteret
Tall fra Dødsårsaksregisteret for 2020
Artikkel
|Publisert
Denne artikkelen utdyper og forklarer de mest sentrale tallene som ble publisert i Dødsårsaksregisterets statistikkbank den 10. juni 2021.
Av Marianne Sørlie Strøm og Guttorm Raknes
Tallene finner du i Dødsårsaksregisterets statistikkbank. Denne artikkelen oppdateres hver gang det publiseres nye tall fra Dødsårsaksregisteret. Tallene som presenteres gjelder underliggende dødsårsak for nordmenn som på dødstidspunktet var bosatt i Norge.
I 2020 har andelen elektroniske meldinger til Dødsårsaksregisteret økt betraktelig og har bidratt til at Dødsårsaksregisteret kan legge frem statistikken for 2020 allerede i juni 2021, et halvt år tidligere enn normalt. Elektronisk dødsmelding forventes å føre til betydelig bedring av kvaliteten av dataene i dødsårsaksregisteret, men kan også ha betydning for innrapportering av enkelte dødsårsaker og dødsårsaksstatistikken. I tillegg har det vært et år preget av pandemi. Disse faktorene gjør at det kan være noe mer utfordrende å tolke tallene for 2020. Du kan lese mer om betydningen av elektronisk innrapportering lenger ned.
Fortsatt nedgang i totaldødeligheten
Alle dødsfall blant nordmenn registreres i Folkeregisteret. På bakgrunn av disse tallene beregnes den totale dødelighetsraten i Norge. Vi lever stadig lenger og dødelighetsraten faller jevnt fra år til år. I 2020 ble det registrert 40.534 dødsfall i Norge, noe som tilsvarer en aldersstandardisert dødelighetsrate på 840 per 100.000 innbyggere mot 859 i 2019. Aldersstandardiserte rater, se forklaring her.
Kvinner lever lenger enn menn. I 2020 var gjennomsnittlig alder ved død 82,2 år for kvinner og 76,8 år for menn.
|
|
Antall døde |
Gjennomsnittsalder ved død |
|
|
Kvinner |
20 553 |
51 % |
82,2 |
|
Menn |
19 981 |
49 % |
76,8 |
|
Totalt |
40 534 |
100 % |
79,5 |
Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet, 10. juni 2021.
Forventet levealder øker mer for menn enn for kvinner
Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at forventet levealder ved fødsel økte med 0,2 år for kvinner og 0,3 år for menn fra 2019 til 2020:
- Kvinner: fra 84,7 år til 84,9 år
- Menn: fra 81,2 år 81,5 år
De 10 siste årene (fra 2011 til 2020) har forventet levealder ved fødsel økt med 2 år, eller nesten 2,5 måned for hvert år i gjennomsnitt.
Utviklingen de siste ti årene
I 2020 var kreft (ondartede svulster) den hyppigste dødsårsaken med over 1.300 flere dødsfall enn for hjerte- og karsykdom som var den vanligste dødsårsaken frem til 2017.
|
Hjerte- og karsykdommer |
Kreft |
|||
|
År |
Per 100.000 |
Antall |
Per 100.000 |
Antall |
|
2011 |
313 |
12.976 |
264 |
10.816 |
|
2020 |
199 |
9.513 |
222 |
10.809 |
Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet, 10. juni 2021.
At stadig færre dør av kreft og hjerte- og karsykdommer, tyder på en gunstig effekt av endringer i livsstil, forebygging og behandling. Endrede røykevaner har overveiende sannsynlig bidratt til redusert dødelighet av både hjerte- og karsykdommer og noen kreftformer.
Demens er et eksempel på en dødsårsak hvor man gjennom lengre tid har sett en økning i antall registrerte dødsfall. I 2020 var aldersstandardisert dødelighetsrate for demens for første gang høyere enn for lungesykdommer.
Lungesykdommer
Av de store dødsårsaksgruppene er det bare for lungesykdommene man i 2020 finner endringer som ligger vesentlig utenfor det forventede ut fra tidligere år og som dermed mulig kan relateres til pandemien i 2020. Samlet var det 3754 som hadde lungesykdom som underliggende dødsårsak dette året, 624 færre enn i 2019. Aldersstandardisert dødsrate var 18 prosent lavere enn trenden for 2010-2019 skulle tilsi, Både for lungebetennelse, influensa, og andre nedre kroniske luftveissykdommer (unntatt astma) var det lavere aldersstandardisert dødsrate enn forventet ut fra tallene fra 2010-2019.
|
|
|
Dødsrate per 100.000 |
|
|
|
|
Antall dødsfall |
Observert |
Forventet |
95 % prediksjons-intervall |
|
Alle lungesykdommer |
3754 |
81 |
99 |
(87-112) |
|
Influensa |
102 |
2,2 |
6,1 |
(2,4-9,9) |
|
Lungebetennelse |
1060 |
23 |
31 |
(24-38) |
|
Astma |
82 |
1,8 |
1,9 |
(1,2-2,6) |
|
Kols og liknende sykdommer |
2037 |
44 |
50 |
(46-54) |
|
Andre lungesykdommer |
473 |
10,2 |
10,2 |
(9,1-11,3) |
Det er registrert langt færre infeksjoner av influensa og andre virus som gir luftveisinfeksjoner i MSIS i 2020 enn tidligere år.
Færre luftveisinfeksjoner kan tyde på at befolkningen har fulgt anbefalingene om blant annet sosial distansering, håndvask og bruk av munnbind og er den mest sannsynlige årsaken til redusert dødelighet av lungesykdommer. Redusert dødelighet ses både ved nedgang i lungedødsfall som direkte skyldes luftveisinfeksjoner som influensa, men også ved redusert dødelighet av andre sykdommer som kols hvor luftveisinfeksjoner ofte er medvirkende årsak til dødsfallet.
Mange av de som døde av covid-19 sykdom i 2020 ville avgått ved døden av andre årsaker dette året uavhengig av pandemien. Inkluderes alle covid-19 dødsfallene i raten for lungesykdommer, faller raten innenfor det forventede i 2020. Det kan ikke utelukkes at noe av nedgangen i dødsfall av lungesykdommer kan tilskrives covid-19, men det kan ikke forklare hele nedgangen.
Blant eldre og skrøpelige pasienter vil luftveisinfeksjoner i mange tilfeller bidra til å fremskynde døden, og smittevernstiltakene kan være en medvirkende forklaring til lavere dødelighet av enkelte andre underliggende dødsårsaker som demens (se lenger ned).
Kreft
Dødsraten for kreft har falt med rundt 16 prosent de siste ti årene. I 2020 ble det registrert 10.809 dødsfall av kreft (ondartede svulster), noe som tilsvarer en aldersstandardisert rate på 222 per 100.000. Det var 33 færre registrerte kreftdødsfall enn i 2019.
Kreftdødsfall hos menn
De fleste kreftdødsfall hos menn skyldes lungekreft (1162 i 2020), prostatakreft (954 i 2020) og tykktarmskreft (775 i 2020). For alle disse kreftformer har man sett et fall i dødeligheten de siste ti årene. Dødeligheten har for de to hyppigste kreftformene ligget på omtrent samme nivå aldersstandardisert, men det har svingt litt hvilken kreftform som har hatt den høyeste dødelighetsraten. Den tredje hyppigste kreftformen som tok liv var tykktarmskreft hvor aldersstandardisert rate har falt med 19 % siden 2011.
Kreftdødsfall hos kvinner
Lungekreft har de siste ti årene vært den kreftformen som har tatt flest liv (1006 i 2020), men man har ikke sett et like kraftig fall i dødelighet av denne kreftformen som hos menn. I 2011 var dødelighetsraten for lungekreft 42 per 100.000, mens den i 2020 var 39 per 100.000.
Tykktarmskreft er den kreftformen som krever nest flest liv hos kvinner (770 i 2020). Antall dødsfall av brystkreft har vært fallende de siste ti årene. I 2020 ble det registrert 591 dødsfall av brystkreft. I 2011 var tallet 605, tilsvarende et fall i dødelighetsraten på 14 prosent.
Hjerte- og karsykdommer
Aldersstandardisert dødelighet av hjerte- og karsykdom har falt jevnt i perioden 1970–2020 og ligger nå på under en fjerdedel av hva den var i 1971. Mellom 2011 og 2020 var gjennomsnittlig årlig fall i aldersjustert hjerte-kardødelighet 12 per 100.000 per år. Særlig for akutt hjerteinfarkt og for karsykdommer i hjernen har dødeligheten blitt redusert.
I 2020 ble det registrert 9.513 dødsfall av hjerte- og karsykdommer, 205 færre enn i 2019. Til sammenligning var det 21.785 hjerte- og kardødsfall i toppåret 1987 (ikke aldersstandardisert). De siste ti årene har aldersstandardisert dødeligheten falt med 37 prosent og ligger i 2020 på 199 per 100.000 aldersstandardisert.
Hjerte-karsykdom og covid-19
Det har kommet rapporter om færre innleggelser grunnet hjertesykdom i Norge og i andre Europeiske land i 20201 og det har blitt diskutert i fagmiljøene om smitteverntiltakene kan ha beskyttet mot infeksjoner, som kan gi forverring av ulike kardiologiske tilstander.
Samlet sett er aldersjustert dødsrate på grunn av hjerte-karsykdom den laveste som er registrert siden 1970, men den er likevel som forventet innenfor trenden de 10 siste årene. Dette gjelder også dødsfall på grunn av akutt hjerteinfarkt.
Nevrologer har også fryktet at de strenge smittevernstiltakene kan ha ført til at enkelte har vegret seg for å kontakte helsetjenesten tidsnok ved symptomer og tegn på akutt cerebrovaskulær sykdom, det vil si hjerneslag og hjerneblødning. Ved disse tilstandene er det særlig viktig å sette i gang behandling raskt. Tallene i Dødsårsaksregisteret viser at 2020-dødsraten for karsykdommer i hjernen, inkludert blødninger og blodpropper i hjernen ligger helt i øvre sjikt av den forventede variasjonen.
Demens
I gruppen demens regnes dødsfall av Alzheimers sykdom, vaskulær demens og uspesifisert demens. Antall dødsfall med demens som underliggende dødsårsak har økt de siste 40-50 årene. I 2020 var aldersstandardisert dødelighetsrate for demens lavere enn i 2019 (fig 12). For Alzheimers sykdom var raten som forventet, mens for uspesifisert demens var aldersstandardisert dødsrate rundt 6,5 prosent lavere enn forventet. En forklaring på dette kan være færre luftveisinfeksjoner i pasientgruppen, men endret diagnosesetting på grunn av innføring av ny elektronisk dødsmelding kan også være en medvirkende årsak.
Vi viser ellers til vår artikkel om demens som dødsårsak fra 2020.
|
|
|
Dødsrate per 100.000 |
|
|
|
Antall dødsfall |
Observert |
Forventet |
95% prediksjonsintervall |
|
|
Demens inkl. Alzheimers |
4035 |
88 |
94 |
(88 til 100) |
|
Demens ekskl. Alzheimers |
2756 |
60 |
69 |
(64 til 73) |
|
Alzheimers sykdom |
1279 |
28 |
25 |
(22 til 29) |
Ytre årsak (inkl. ulykker, selvmord og narkotikautløste dødsfall)
Dødsfall av ytre årsaker er dødsfall hvor sykdom ikke er underliggende dødsårsak. De største gruppene er ulykker og selvmord. I 2020 ble det registrert 2.622 dødsfall av ytre årsak tilsvarende en aldersstandardisert rate på 52 per 100.000 innbyggere. Til sammenlikning var raten 57 per 100.000 i 2011.
«Dødsfall av ytre årsak» er en relativt liten dødsårsaksgruppe, det forekommer derfor i større grad tilfeldige variasjoner fra år til år. Som det vises i figur 12, ligger tallet for 2020 innenfor det man kan forvente ut fra variasjonen de siste årene.
Ulykker
Ulykker utgjorde med 1926 dødsfall 73 prosent av dødsfallene i gruppen ytre årsak. Dette gir en aldersstandardisert rate på 39 per 100.000 innbyggere. Den største enkeltgruppen er dødsfall knyttet til fallulykker, der det ble registrert 742 dødsfall i 2020 mot 694 i 2019.
Antall dødsfall knyttet til transportulykker har falt kraftig siden slutten av 1970-tallet, og med 146 dødsfall i 2020 har det ikke blitt registrert færre tilfeller siden 1951 (Fig 14). De siste ti årene har aldersstandardisert dødelighetsrate falt fra 4,9 i 2011 til 2,8 i 2020.
Selvmord
Bekymringer for negative konsekvenser for mental helse som følge av nedstengingen av samfunnet og sosial isolering under pandemien har fått stor oppmerksomhet i media, i befolkningen og blant fagfolk. Mange har fryktet at selvmordstallene skulle øke i 2020. Dødsårsaksstatistikken viser ikke tegn til økt forekomst av selvmord under pandemien.
Det ble registrert 639 selvmord i 2020 mot 652 i 2019 og 674 i 2018. Selvmord er en relativt sjelden dødsårsak og det kan være betydelige naturlige svingninger fra år til år. Aldersstandardisert selvmordsrate i 2020 er som forventet ut fra utviklingen fra 2010-2019.
På grunn av den store oppmerksomheten rundt selvmord under pandemien, har vi laget en utvidet artikkel om selvmord i dødsårsaksstatistikken.
Narkotikautløste dødsfall
I 2020 var det totale antallet narkotikautløste dødsfall (også kalt overdoser) 324. Dette er det høyeste antallet dødsfall siden 2001 og 49 flere enn i 2019. Aldersstandardisert dødelighetsrate per 100.000 er 22,5 % høyere enn forventet ut fra tallene fra 2010-2019 (fig. 16). Antall dødsfall var høyest i månedene juni, juli og august. Gjennomsnittsalderen for kvinner var 47,6 år og for menn 43,3 år, høyere enn tidligere år. Viken har det høyeste antallet siden 2001 og Oslo er tilbake på nivå med gjennomsnittet for de siste ti årene, etter rekordlave overdosetall i 2019.
For de fleste dødsfall i denne gruppen (91 %) blir det foretatt en obduksjon. I disse tilfellene er det resultatet fra obduksjonen som ligger til grunn for fastsettelse av dødsårsaken og endret kodepraksis i forbindelse med elektronisk innmelding antas ikke å ha betydning for statistikken.
Alle de nye dataene om narkotikautløste dødsfall finner du i denne artikkelen.
Alkoholutløste dødsfall
Også antall alkoholutløste dødsfall er høyere enn tidligere år (386) og ligger utenfor det som er forventet. Dette skyldes først og fremst en økt innrapportering av dødsfall på grunn av alkoholavhengighet og alkoholisk leversykdom. Noe av denne økningen kan antakelig tilskrives endret innrapportering grunnet elektronisk melding, men kan ikke forklare hele økningen. En relativt lav obduksjonsfrekvens (24 %) gjør at usikkerheten er større rundt registreringen av alkohol- enn narkotikautløste dødsfall.
Ny tabell - Obduksjoner fylkesvis
En ny tabell i statistikkbanken, D13, viser obduksjonstype og -frekvens for Norge og fordelt på dødsfylke. Man kan blant annet se at obduksjonsfrekvensen varierer mellom de forskjellige fylkene, som vist i figur 17. Fordelingen mellom sykehusobduksjoner og rettsmedisinske obduksjoner presenteres også.
Uventede funn i 2020
I en så langt ikke-publisert og fagfellevurdert studie (tilgjengelig som preprint her) over dødsårsaker i første del av pandemien fant vi en aldersstandardisert dødsrate for diabetes i mars-mai 2020 som var 45 prosent høyere enn forventet. Når vi ser hele året under ett, er den aldersstandardiserte raten 37 prosent høyere enn det trenden mellom 2010 og 2019 skulle tilsi. Dette tilsvarer rundt 180 flere dødsfall. En foreløpig analyse av hvilke dødsårsakskoder innrapporterende leger har brukt, kan tyde på at elektronisk dødsmelding kan være en viktig underliggende årsak til disse tallene. Likevel kan det ikke helt utelukkes at det er en reell økning, og at endringer knyttet til pandemien kan ha spilt inn. For å avklare dette bør ytterligere studier settes i verk hvor forskningsmiljøer innen diabetes har en sentral rolle.
Et annet overraskende funn i tallene fra 2020 er en høyere forekomst av kreft i spiserøret som dødsårsak enn det som var forventet ut fra utviklingen de 10 foregående årene. Den aldersstandardiserte raten var 23 % høyere enn den forventede dødsraten, og det var 47 flere tilfeller med spiserørskreft som underliggende dødsårsak i 2020 enn i 2019. Dødsårsaksregisteret har ikke fått signaler fra fagmiljøene om økt forekomst av spiserørskreft, og det kan ikke utelukkes at endret registrering med elektronisk innmelding kan være medvirkende, noe dødsårsaksregisteret vil de nærmere på når det kommer flere år til sammenlikning.
Motsatt var aldersstandardisert dødelighetsrate for kreft i urinblæren blant menn 22% lavere enn forventet som døde av blærekreft i 2020. Antall menn med urinblærekreft falt fra 242 i 2019 til 196 i 2020. Endret registreringspraksis med elektronisk dødsmelding er også her en mulig forklaring som Dødsårsaksregisteret må undersøke nærmere den kommende tiden.
Metode og kilder
Flere tall i statistikkbankene
Du kan finne tall for dødsårsaker i tre statistikkbanker:
- Dødsårsaksregisterets statistikkbank:detaljerte dødsårsaker for ulike aldersgrupper, kjønn og fylke.
- Dødsårsaksregisterets nye statistikkbank som er under utvikling
- Norgeshelsa statistikkbank:nøkkeltall for landet, helseregioner og fylker. (Velg Helse og sykdom/Dødsårsaker i venstre meny)
Om Dødsårsaksstatistikken
Dødsårsaksstatistikken bygger på informasjon fra dødsmeldingene som legene fyller ut. I tillegg gjøres kvalitetskontroller opp mot opplysninger fra Kreftregisteret, Medisinsk fødselsregister og obduksjonsrapporter fra sykehus og rettsmedisinske undersøkelser.
Dekningsgrad
Det er lovfestet at alle dødsfall som omfatter norske borgere og personer som på dødstidspunktet befinner seg i Norge skal registreres i Dødsårsaksregisteret. I praksis har det likevel vist seg at enkelte dødsfall ikke blir meldt. I internasjonal sammenheng er dekningsgraden likevel svært god, og har ligget rundt 98 prosent i mange år. Registeret mangler flest meldinger fra nordmenn som døde i utlandet.
I 2020 og 2019 mangler flere meldinger fra nordmenn som døde i Norge enn ved tidligere publiseringer. Per.19.05.2021 hadde registeret en dekningsgrad på 96,7 prosent.
Utvelgelse av underliggende dødsårsak
Det er ikke alltid så lett å si hva en person dør av. Ofte er bildet sammensatt med flere konkurrerende sykdommer. Dødsårsaksregisteret er forpliktet til å velge ut én underliggende dødsårsak som skal vises i den offisielle statistikken. Den underliggende dødsårsaken velges ut på bakgrunn av hva legen har skrevet på dødsmeldingen og internasjonale regler fastsatt av WHO. Dette skal sikre sammenliknbar statistikk internasjonalt. Det er mange ting som kan påvirke hvordan legen fyller ut dødsmeldingen. Dette kan både være knyttet til informasjon om pasienten, men også for eksempel samfunnets oppmerksomhet og holdning til forskjellige dødsårsaker. En så inngripende hendelse i samfunnet som den pågående pandemien, kan man tenke at også kan få betydning for hvordan legen fyller ut dødsmeldingen.
Elektronisk melding om dødsfall
Folkehelseinstituttet er i gang med innføring av elektronisk melding av dødsfall og dødsårsak. 2018 var det første året det ble registrert dødsfall elektronisk, men før 2020 har andelen dødsfall meldt elektronisk vært ubetydelig. Fra mars 2020 har antall elektroniske meldinger økt kraftig. Totalt 14.889 dødsfall er meldt elektronisk (38 %). I slutten av året var andelen opp i 65 %. Fra 1.1.2022 blir det lovpålagt å melde dødsfall og dødsårsak elektronisk.
Elektronisk dødsmelding ble tilgjengelig for alle leger fra 1. januar 2020, og bidrar til enklere, raskere og sikrere innrapportering, slik at Dødsårsaksregisteret allerede i juni 2021 kan presentere tallene fra pandemiåret 2020. Dette er et halvt år tidligere enn normalt. I mars 2020 kom FHI med en anmodning om å melde Covid-19 dødsfall elektronisk. Antall elektroniske meldinger økte deretter raskt de kommende månedene. I september 2020 mottok Dødsårsaksregisteret for første gang flere elektroniske dødsmeldinger enn papirmeldinger. Av 39.174 dødsfall med kjent dødsårsak ble 14.724 (38 %) rapportert inn elektronisk i 2020. Per juni 2021 rapporteres 70-75 % elektronisk.
Elektronisk dødsmelding forventes å føre til betydelig bedring av kvaliteten av dataene i dødsårsaksregisteret. Mens innrapporterende leger før skrev inn dødsårsakene i fritekst på et skjema, må man nå velge forhåndsdefinerte diagnoser fra et nedtrekkspanel. Hensikten er å gjøre fastsettingen av dødsårsak mer standardisert og dermed mer ensartet og pålitelig. Samtidig kan den nye løsningen føre til systematiske endringer i hvilke dødsårsaker som innrapporteres. I en overgangsfase som i 2020 vil denne omleggingen gi noen utfordringer når det gjelder å sammenligne statistikken med tidligere år. Vi ser endringer i forekomsten av enkelte dødsårsaker som sannsynligvis skyldes endret bruk av diagnoser mer enn reelle endringer i forekomst, for eksempel på grunn av pandemien.
Aldersstandardiserte rater
Befolkningsmengden og befolkningssammensetningen endres fra år til år. Hvis vi skal sammenlikne trender over tid, eller se på forskjeller mellom geografiske områder, ser vi på antall dødsfall per 100.000 innbyggere. Det kalles rater.
Vi justerer også ratene for alderssammensetningen i befolkningen. Ratene betegnes da som aldersstandardiserte rater. Alle ratene i denne artikkelen er justert etter Eurostats standardpopulasjon fra 2013.
Prediksjonsintervaller
Det kan være utfordrende å vurdere om forskjeller i forekomst fra år til år er som forventet eller ikke. For sjeldne dødsårsaker kan det være svært stor variasjon fra år til år, og for andre er det en tydelige opp- eller nedadgående trend som de siste tallene må tolkes i lys av.
Vi har valgt å sammenligne resultatene for 2020 med en analyse av trenden i for de ti foregående årene. Metoden gjør det mulig anslå hvordan resultatet fra 2020 er sammenlignet med hva vi med 95 % sikkerhet forventer basert på utviklingen mellom 2010-2019. Dette kalles et 95 % prediksjonsintervall.