Foreløpige tall for dødsårsaker i perioden mars–mai 2020
Artikkel
|Publisert
Covid-19 pandemien har utløst betydelig oppmerksomhet om risikoen for alvorlig sykdom og død. Det er derfor stor etterspørsel etter statistikk for dødsårsaker i denne perioden. Dødsårsaksregisteret publiserer her foreløpig statistikk om dødsårsaker i perioden mars til og med mai 2020.
Vi understreker at disse foreløpige tallene publiseres før tallene for 2019-årgangen er klare. Det er ekstraordinært at Dødsårsaksregisteret publiserer foreløpig statistikk og statistikk kun for utvalgte måneder. Normalt publiseres tall for hele årganger i november eller desember året etter.
Innledning
Tallene for mars til og med mai 2020 har en dekningsgrad på 92 prosent, som vil si at Dødsårsaksregisteret har mottatt informasjon om dødsårsak for 92 prosent av dødsfallene i denne perioden. Dette er færre enn ved tidligere publiseringer av hele årganger der dekningsgraden er ca. 98 prosent. Det mangler fortsatt også resultater fra obduksjoner, som kan ha betydning for registreringen av dødsårsaker, spesielt for dødsårsaker av ytre årsak, som selvmord og narkotikarelaterte dødsfall. Det er derfor større usikkerhet rundt de foreløpige tallene for mars til mai 2020 enn ved en normal publisering av en full årgang.
Tallene forventes å stige for alle grupper ved komplette tall, forholdsvis mere i gruppen av dødsfall av ytre årsak (ulykker, selvmord og drap) enn i gruppene med dødsfall av sykdommer. Vi har, i noen tilfeller, utført tallestimater gitt 98 prosent dekningsgrad. Alle tall for totaldødelighet, innhentet fra Folkeregisteret, se nedenfor, er ikke heftet av disse begrensningene.
Tall for hele 2020-årgangen, inkludert oppdaterte tall for mars til mai, vil publiseres når alle meldinger er registrert og kvalitetssikret. Dette vil sannsynligvis skje i løpet av første halvdel av 2021. Tallene som publiseres i Dødsårsaksregisterets statistikkbank er tall for personer med norsk personnummer. Dødsårsaksregisteret gir ut egne rapporter for dødsfall i Norge blant personer som ikke er norske statsborgere.
Totaldødelighet i perioden mars til og med mai 2020
Dødsårsaksregisteret bruker antall dødsfall hos norske statsborgere registrert i Folkeregisteret som grunnlag for å beregne totaldødelighet. I perioden mars til og med mai 2020 er det registrert totalt 10.217 dødsfall hos norske statsborgere, noe som tilsvarer 190 dødsfall per 100.000 innbyggere. Til sammenlikning var dødeligheten i samme periode året før 192 dødsfall per 100.000 innbyggere.
Totaldødeligheten har vært generelt fallende gjennom en årrekke med stadig økende levealder både for menn og kvinner. Ser man på trenden for aldersjustert totaldødelighet de siste fem årene i perioden mars til og med mai fortsetter kurven å falle også i 2020. Dette gjelder både for kvinner og menn, men fallet er litt brattere for kvinner. Dette tyder på at det ikke har vært en overdødelighet i befolkningen de første månedene etter covid-19-epidemien kom til Norge. (Figur 1).
Figur 1: Totaldødelighet i Norge i mars-mai 2015–2020 samlet og for kvinner og menn. Populasjonen i Norge 1. januar hvert år er utgangspunkt for ratene. Ratene er justert etter Eurostats standardpopulasjon fra 2013.
Dødelighet i forskjellige aldersgrupper
I aldersgruppene 0– 64 år, 65–79 år og over 80 år er totaldødeligheten nokså stabil i alle grupper (Figur 2).
Figur 2: Totaldødelighet i Norge i mars–mai 2015–2020 i aldersgruppene 0–64 år, 65–79 år og 80+ år. Ratene er regnet ut fra populasjonen i Norge 1. januar hvert år. I figuren er det brukt logaritmisk skala.
Dødelighet for hver måned
Dødeligheten i mars svinger litt mer enn i april og mai, blant annet avhengig av hvor alvorlig og langvarig influensasesongen er. Dødeligheten vil derfor naturlig variere noe fra år til år i mars. I april og mai er dødeligheten vanligvis mer stabil. Ser vi på ratene for de enkelte månedene hver for seg er det ingen tegn til økt dødelighet i noen av disse månedene i 2020 sammenliknet med tidligere år. I mars og april ligger antall dødsfall omtrent på nivå med tidligere år, mens det i mai måned ser ut som antall dødsfall er noe lavere enn det man ville forvente sammenliknet med tilsvarende tall for 2014–2018.
Figur 3: Totaldødelighet per måned mars-mai 2015–2020. Ratene er regnet ut fra populasjonen i Norge 1. januar hvert år. Ratene er justert etter Eurostats standardpopulasjon fra 2013.
Ukentlig overvåking av totaldødelighet i befolkningen
I tillegg til tallene i Dødsårsaksregisteret overvåker Folkehelseinstituttet totaldødeligheten i befolkningen per uke gjennom NorMOMO-systemet, basert på data fra Folkeregisteret. I overvåkingen brukes en modell til å beregne om det foreligger overdødelighet. Dette gjøres ved å sammenligne antall registrerte dødsfall med antallet dødsfall som er forventet ut fra tidligere år. Siden det er en viss forsinkelse i registreringen av dødsfall, blir antall registrerte dødsfall de siste åtte ukene korrigert for dette. Også denne overvåkingen viser at nivået av totaldødelighet i Norge per uke var normalt eller lavere i perioden mars til mai 2020.
Flere andre land i Europa, deriblant Spania, Frankrike, Storbritannia, Nederland, Belgia og Sverige opplevde høy overdødelighet knyttet til covid-19-pandemien i samme periode, spesielt i aldersgruppen 65 år og eldre.
Dødsårsaker i perioden mars til april 2020
Det har vært stor interesse for mulige endringer i andre dødsårsaker enn covid-19 i perioden da pandemien kom til landet og en rekke inngripende tiltak ble innført for å redusere smittespredning, risiko for alvorlig sykdom og død, og for å unngå overbelastning av kapasiteten i helsetjenestene.
For å vurdere endringer i dødsårsaker i en befolkning er det hensiktsmessig å se på trender i rater over tid. For mange dødsårsaker er tallene små og det vil forekomme naturlige endringer fra år til år, uten at dette kan tilskrives bestemte faktorer eller representere en sikker endring. Vi presenterer her en oversikt over trender for de største dødsårsaksgruppene i perioden mars til mai 2020.
Vi har funnet det hensiktsmessig å sammenlikne disse tallene med ratene per 100.000 for de siste fem årene vi har kvalitetssikrede tall for (2014–2018). Ratene er aldersjustert og regnet ut fra populasjonen i Norge 1. januar hvert år. Tallene for 2019 er ennå ikke klare og vil derfor mangle i figurene og tabellene. Tallene som presenteres er tall for underliggende dødsårsak.
Grunnet lavere dekningsgrad (92 prosent) enn for de øvrige årene (98 prosent) vil det være knyttet større usikkerhet til tallene for 2020 enn for de andre årene. Tallene forventes å stige når de blir komplette. Manglende tall for 2019 og ikke komplette tall for 2020 gjør det vanskeligere å si noe sikkert om reelle endringer i tallene for mars til mai 2020 sammenliknet med tidligere år.
Tall for dødsårsaker i perioden mars til mai 2020 og mars til mai 2009–2018 er tilgjengelig i Dødsårsaksregisterets statistikkbank i tabellene D1-2 til D4-2. I tabellene for denne perioden er det i statistikkbanken kun oppgitt tall og ikke rater. Tabell med rater legges ut i forbindelse med publisering av hele 2020-årgangen. Ut over dette er det mulig å søke om anonyme tall for perioden på www.helsedata.no. Ikke-anonyme tall krever forskningsgodkjennelse.
Figur 4: Aldersjusterte rater for årene 2014–2018 og 2020 regnet ut fra populasjonen i Norge 1. januar hvert år. Ratene er justert etter Eurostats standardpopulasjon fra 2013. Tallene for 2019 er ikke klare og fremkommer derfor ikke av figuren.
*Foreløpige rater for 2020 er markert med trekant. Ratene må forventes å stige noe når tallene for 2020 er komplette.
Hvis man ser på de største dødsårsaksgruppene kreft, hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer, demens og dødsfall av ytre årsaker (ulykker, selvmord og drap) er de foreløpige ratene lavere i alle grupper i forhold til 2018, bortsett fra demens som ligger omtrent på samme nivå. Mest markant for hjerte- og karsykdommer og lungesykdommer. En må likevel ha i mente at disse tallene vil øke noe i alle dødsårsaksgruppene når årgangen er komplett, sannsynligvis mest i gruppen ytre årsaker. Les mer om definisjon av de forskjellige dødsårsaksgruppene.
Kreft
Kreft passerte for noen år siden hjerte- og karsykdommer som største dødsårsak. Selv om kreft er største dødsårsak har trenden vært svakt nedadgående de siste tiårene. Så langt er det registrert 2535 dødsfall av kreft i mars til mai 2020. Ut ifra de foreløpige tallene og våre estimater gitt 98 prosent dekningsgrad, kan det se ut som trenden for denne perioden vil fortsette som den har gjort de siste årene. Det ser ikke ut som man kan forvente vesentlig flere eller vesentlig færre dødsfall av kreft enn ventet i perioden mars til mai 2020.
Hjerte- og karsykdommer
I mars til og med mai 2020 er det foreløpig registrert 2124 dødsfall av hjerte- og karsykdommer. Dette er lavere enn i samme periode tidligere år. Den foreløpige dødsraten er 50 per 100.000 sammenliknet med 62 per 100.000 i 2018 (Figur 4). Selv om raten vil stige når årgangen blir komplett, er det sannsynlig, ut i fra våre estimater gitt 98 prosent dekningsgrad, at raten for denne perioden i 2020 vil ligge lavere enn for tilsvarende perioder tidligere år. Siden raten for hjerte-karsykdommer har vært kraftig nedadgående de siste tiårene er et videre fall i denne raten ikke uventet. Det er på nåværende tidspunkt vanskelig å si noe sikkert om raten har falt mer enn forventet ut fra tidligere år og hva som i så fall er årsakene til dette. Dette kan bli klarere når tallene for 2019 og resten av 2020 årgangen foreligger.
Innad i gruppen hjerte-karsykdommer har den foreløpige raten falt mest for akutt hjerteinfarkt og gruppen andre hjertesykdommer, som omfatter blant annet hjertesvikt, arytmier, klaffesykdom og kardiomyopati sammenliknet med tall for 2018 (figur 5). For alle grupper hjerte- og karsykdommer har trenden vært generelt nedadgående i perioden 2014 til 2018, og ut i fra våre estimater gitt 98 prosent dekningsgrad, også for denne perioden i 2020. Det er sannsynlig at fallet til dels skyldes en fortsettelse av de trendene vi har sett de siste tiårene grunnet endrede livsstilsfaktorer, men det diskuteres også i fagmiljøene om smitteverntiltakene som ble iverksatt i denne perioden kan ha hatt betydning for f.eks. forekomsten av hjerteinfarkt.
Figur 5: Aldersjusterte rater for hjerte-karsykdommer 2014–2018 og 2020 regnet ut fra populasjonen i Norge 1. januar hvert år. Ratene er justert etter Eurostats standardpopulasjon fra 2013. Tallene for 2019 er ikke klare.
*Foreløpige tall for rater for 2020 er markert med trekant. Ratene må forventes å stige noe når tallene for 2020 er komplette.
Lungesykdommer
Ratene for lungesykdommer har ikke endret seg like mye som ratene for hjerte-karsykdommer de siste ti årene. Raten for dødsfall av lungesykdommer har vært svakt stigende fra 2014 til 2018.
For dødsfall av lungesykdommer i perioden mars til mai 2020 ses et nesten like kraftig fall i raten som i gruppen hjerte-karsykdommer med en rate på 31 per 100.000 i 2018 og en foreløpig rate på 23 per 100.000 i 2020 (Figur 4). 2018 var et år med en langvarig og alvorlig influensaepidemi, som nok har trukket antall dødsfall i gruppen lungesykdommer noe opp for perioden mars til mai 2018. Sammenlikner man den foreløpige raten for 2020 med raten for de øvrige årene 2014–2017, kan det se ut som at selv om raten stiger ved komplett årgang med dekningsgrad på 98 prosent, er det fortsatt færre dødsfall av lungesykdommer enn i tilsvarende perioder tidligere år.
Ser vi nærmere på de foreløpige tallene for de forskjellige lungesykdommer i perioden mars til mai 2020 døde færre av lungebetennelse, men også av kols og andre kroniske lungesykdommer enn i tidligere år. I gjennomsnitt døde 392 personer av lungebetennelse i mars til mai 2014–2018. I mars–mai 2020 er det foreløpige tallet 296. Selv om antall lungedødsfall vil stige ved komplett årgang med 98 prosent dekningsgrad, kan dette tyde på at færre døde av lungebetennelse i perioden mars til mai 2020 (figur 6). Det er nærliggende å tro at en mulig nedgang i dødsfall av lungebetennelse kan ha sammenheng med smitteverntiltak grunnet pandemien.
Tilsvarende er tallene for kols og andre kroniske lungesykdommer i nedre luftveier lavere enn tidligere år (figur 6). Gjennomsnittet for dødsfall i denne gruppen er 553 for mars til mai 2014–2018. I mars til mai 2020 er det til nå registrert 490 dødsfall. Det er noe mer usikkert om nedgangen her er så stor at den representerer en reell nedgang i forhold til tidligere år.
For mars til mai 2020 er det lave tall for influensadødsfall. Dette kan til dels skyldes at influensasmitten ble kraftig redusert når det ble innført smitteverntiltak, men tallene for influensadødsfall varierer mye fra år til og også i hvilke måneder av året dødsfall av influensa forekommer, spesielt i mars måned ses det stor variasjon. I april og mai er det få influensa dødsfall. Når man ser på dødelighet av influensasykdom er det derfor bedre å sammenlikne hele influensasesonger.
Figur 6: Aldersjusterte rater for lungesykdommer 2014–2018 og 2020 regnet ut populasjonen i Norge 1. januar hvert år. Ratene er justert etter Eurostats standardpopulasjon fra 2013. Tallene for 2019 er ikke klare.
*Foreløpige tall for rater for 2020 er markert med trekant. Ratene må forventes å stige noe når tallene for 2020 er komplette.
Ytre årsak (inkludert trafikkulykker, selvmord og narkotikarelaterte dødsfall)
I tillegg til dødsfall av sykdommer har det vært knyttet stor interesse til forskjellige dødsfall av ytre årsak, som trafikkulykker, selvmord og narkotikarelaterte dødsfall i denne perioden. Dødsfall av ytre årsak er en liten dødsårsaksgruppe og det vil derfor være større tilfeldig variasjon mellom tallene fra år til år. Dette er også en gruppe dødsfall hvor det i mange tilfeller vil bli utført en obduksjon. Dødsårsaksregisteret har ikke fått inn resultat fra alle forventede obduksjoner i perioden ennå, så det er sannsynlig at tallene i denne gruppen vil endre seg noe ved publisering av full årgang for 2020. Dette gjør også at det er vanskeligere å si noe sikkert om endringer for 2020 i forhold til tidligere år.
Trafikkulykker
Antall trafikkulykker har gått jevnt nedover de siste årene, men det er ingen store endringer fra 2018 til 2020. I 2018 er det i perioden mars til mai registrert 16 dødsfall av trafikkulykker og 18 dødsfall fra mars til og med mai 2020.
Selvmord
I perioden mars til og med mai 2020 er det til nå registrert 140 selvmord tilsvarende en rate på 2,8 per 100.000 (tabell 1), noe som er lavere enn for de andre årene i perioden 2014–2018, men fortsatt innenfor hva man kan forvente ut fra tilfeldig variasjon. Det er forventet at tallet kan stige ved komplett årgangen med 98 prosent dekningsgrad og resultater fra flere obduksjoner foreligger. Det er for tidlig å si noe om det reelt sett har vært færre selvmord i denne perioden, men det er ingen indikasjon på at det har vært flere selvmord enn tidligere år.
Foreløpig gjennomsnittsalder for selvmorddødsfall i mars til mai 2020 er 45 år, 46 år for menn og 44 år for kvinner. Dette skiller se ikke vesentlig fra tidligere år.
| År | Antall selvmord | Aldersjusterte rater per 100 000 |
| Mars-mai 2014 | 158 | 3,2 |
| Mars-mai 2015 | 144 | 2,9 |
| Mars-mai 2016 | 155 | 3,1 |
| Mars-mai 2017 | 162 | 3,2 |
| Mars-mai 2018 | 206 | 4,1 |
| Mars-mai 2019 | 140 | 2,8 |
*Foreløpige tall. Ratene må forventes å stige noe når tallene for 2020 er komplette.
Definisjoner
Dødsårsaker
I dødsårsaksregisteret registreres dødsårsak med koder fra Internasjonal Classification og Diseases (ICD-koder). Under følger definisjoner på de gruppene av dødsårsaker som er brukt i denne teksten.
Underliggende dødsårsak
Den underliggende dødsårsaken er den sykdommen eller skaden som startet rekken av hendelsene som førte til døden. Utvelgelsen av den underliggende dødsårsaken for et dødsfall er kompleks og man følger internasjonale regler fastsatt av WHO. Hvor på dødsmeldingen legen fører en dødsårsak kan være avgjørende for om den velges som underliggende eller ikke. Ofte vil det være flere sykdommer eller skader som sammen fører til døden. De øvrige dødsårsakene registreres også i Dødsårsaksregisteret, men det er den underliggende dødsårsaken som vises i offentlig statistikk.
Aldersjusterte rater
Befolkningsmengden og befolkningssammensetningen endres fra år til år. Hvis vi skal sammenlikne trender over tid eller se på forskjeller mellom geografiske områder, ser vi på antall dødsfall per 100.000 innbyggere. Det kalles rater.
Vi justerer også ratene for alderssammensetningen i befolkningen. Ratene betegnes da som aldersjusterte rater. Alle ratene i denne artikkelen er justert etter Eurostats standardpopulasjon fra 2013.
Datagrunnlag
Kilden for tallene i denne artikkelen er Dødsårsaksregisteret ved FHI, publisert 22. september 2020. Grunnlaget for dødsårsaksstatistikken er dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter. Mer informasjon om Dødsårsaksregisterets datagrunnlag finnes her.