Kapittel 5. Tiltaksvurdering
Oppdatert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Basert på risikovurderingen skal kommunelegen og kommunen vurdere tiltak for å håndtere risikoen.
Dette kapittelet er delvis utdatert. Vil oppdateres ved behov.
Formål
Det skal vurderes hvilke tiltak som skal iverksettes ved behov for å redusere risikoen identifisert gjennom risikovurdering (kapittel 4).
Ansvar
Kommunen og kommunelegen har ansvar for tiltaksvurderingen og kan samarbeide med nabokommuner og Statsforvalteren. Folkehelseinstituttet kan gi veiledning og vil normalt innlede en løpende dialog med den aktuelle kommunen. Helsedirektoratet kan også bidra.
Arbeidet
Basert på risikovurderingen skal kommunen etter råd fra kommunelegen vurdere tiltak for å håndtere risikoen.
Kommunens beredskap består av ressurser, kapasiteter og forberedte og planlagte smitteverntiltak, skadebegrensende tiltak og tiltak som kompenserer for bivirkninger av smitteverntiltak.
Kommunene må ha smittevernfaglig og juridisk kompetanse til å vurdere om tiltak er nødvendig og hvilke tiltak som i så fall skal velges, herunder vurdere forholdsmessighet av tiltak, gjerne i samråd med Folkehelseinstituttet. Statsforvalteren og Helsedirektoratet kan også bidra.
Den aktuelle trusselen fra epidemien er liten siden befolkningen i stor grad er beskyttet (som følge av vaksinasjon, tidligere infeksjon eller begge deler) mot alvorlig sykdom, og siden omikronvarianten av viruset gir gjennomgående mindre alvorlig sykdom. Det er derfor mindre behov for tiltak for å begrense epidemien nå, men fortsatt behov for beredskap for å møte en situasjon med en eventuelt ny virusvariant. Kommunene må ha beredskap for å kunne innføre TISK og kontaktreduserende tiltak og for å håndtere konsekvensene av epidemien og tiltakene.
Grunnleggende smitteverntiltak som gjelder nå
- Selvisolering og testing ved symptomer
- Håndhygiene og hostehygiene
- Vaksinasjon
- Personer i risikogrupper bør følge råd som gjelder for risikogrupper
- Kommunikasjon: Påminnelser til befolkningen om generelle smittevernråd og hva de skal gjøre når de blir syke
- Ressurser og kompetanse: Ha kompetent personell for å sikre kapasitet til prøvetaking, smittesporing, oversikt og oppfølging ved behov
- Råd for de ulike helsetjenester:
- kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner
- legekontor og legevakt
- tannhelsetjenesten
- helse- og omsorgstjenester i privat bolig og private hjem i samlokaliserte omsorgsboliger.
Se også: generelle smittevernråd for befolkningen.
Se også: om beredskapsplanlegging, pandemiberedskap og tilsyn (hdir.no)
Regjeringen kommer om kort tid med en ny langsiktig strategi for hvordan vi skal leve med viruset.
Når det er aktuelt å innføre tiltak utover grunnleggende smitteverntiltak
Etter at alle voksne har fått muligheten til å bli så godt beskyttet mot alvorlig sykdom som vaksinasjon kan gjøre dem, er det ikke lenger noen klare fordeler med å forskyve epidemien ut i tid. I et betydelig endret, men lite sannsynlig scenario kan det igjen bli aktuelt å forskyve epidemien, for eksempel for å vente på en endret vaksine eller for å redusere hvor mange som er syke samtidig, men da må uansett tiltakene vare kortest mulig.
Ved vurdering av smitteverntiltak skal fremdeles hensynet til barn og unge prioriteres først, deretter hensynet til arbeidsplasser og næringsliv. Man må vurdere kompensatoriske tiltak for å redusere tiltaksbyrden i ulike sektorer og grupper. Det vil skisseres pakker med smitteverntiltak for ulike nasjonale tiltaksnivåer som kan ligge klare ved behov.
Beslutninger om valg av tiltaksnivå og tiltakspakke vil måtte baseres på en helhetlig vurdering og faglig oppdatert grunnlag på det aktuelle tidspunkt. Ved lokale smitteutbrudd kan det bli behov for mer inngripende lokale tiltak enn det som følger av nasjonale råd og regler, men det er ikke adgang til å lempe på nasjonale regler.
Kommunens valg av tiltak må være veloverveid og bygge på en god situasjonsforståelse og risikovurdering (se kapittel 4) og gjerne i rådføring med Folkehelseinstituttet. Det er nyttig å samarbeide lokalt med nabokommuner, spesialisthelsetjenesten og Statsforvalteren, spesielt for regionale vurderinger av belastning på helsetjenestens behandlingskapasitet. Helsedirektoratet kan også bidra. Se mer om samordning mellom kommuner i kapittel 4.
Siden hvert utbrudd, hver hendelse og hver kommune er unik, må tiltakene være tilpasset slik at de er tilstrekkelige ut fra den lokale vurderingen av situasjonen.
Tiltakene må være så målrettede og kortvarige som mulig. Se nedenfor om de forhold som må vurderes før tiltak velges.
Tiltakets antatte effekt må vurderes opp mot belastningen det gir. Det kan være aktuelt å forskriftsfeste tiltak dersom det vurderes nødvendig og forholdsmessig. For at kommunestyret skal kunne vedta slike tiltak, må det være nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller for å motvirke at den blir overført (jf. smittevernloven § 4-1).
Tiltak ved utbrudd
I utgangspunktet er det de grunnleggende smitteverntiltakene som gjelder også ved utbrudd. I noen situasjoner kan forsterket kommunikasjon og anbefalinger om testing rettet mot affiserte grupper vurderes (spesielt ved utbrudd i grupper med kommunikasjonsutfordringer eller grupper med lav vaksinedekning).
Ved utbrudd med uventet, alvorlig utvikling (f.eks. høy andel tilfeller med alvorlig sykdom/innleggelser, vaksinesvikt, og/eller nye varianter) må kommunelegen sørge for å varsle til Folkehelseinstituttet og etterforske utbruddet (kapittel 3), om nødvendig med veiledning av Folkehelseinstituttet. Dersom utbruddet er knyttet til et sykehus, må kommunelegen samarbeide nært med sykehusets smittevernpersonell. Se også tabell 1 i kapittel 4.
Innføring av tiltak
Tiltakene må som regel ledsages av kommunikasjon med befolkningen (se kapittel 7). God dialog med relevante bransjer og sektorer er viktig for planlegging og effektiv implementering av tiltak. Det kan være aktuelt å følge opp tiltak med intensivert tilsyn (se kapittel 9).
Tiltakene kan iverksettes som:
- Interne regler gitt av virksomheter selv.
- Pålegg fra kommunen overfor enkeltpersoner eller enkeltvirksomheter eller nærmere bestemte grupper av personer eller virksomheter, jf. smittevernloven § 4-1 (se kapittel 6).
- Lokal forskrift gjeldende for alle personer eller virksomheter i en sektor, jf. smittevernloven § 4-1 (se kapittel 6).
Dersom det er nødvendig med samordning mellom flere kommuner, vil Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet bidra i statsforvalterens dialog med kommunene. Er det behov for rask og koordinert opptrapping av tiltak for hele eller deler av landet, kan regjeringen fatte vedtak om dette etter utredning og råd fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.
Forhold som må vurderes ved valg av smitteverntiltak
Ved valg av ytterligere smitteverntiltak, må følgende vurderes:
Grunnleggende krav
Etter smittevernlovens grunnleggende krav, jf. § 1-5, skal smitteverntiltak med hjemmel i loven være basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering. Ved iverksettelse av smitteverntiltak skal det legges vekt på frivillig medvirkning fra den eller de tiltaket gjelder.
Bestemmelsen inneholder blant annet krav til at det gjøres en forholdsmessighetsvurdering av tiltak etter loven, slik det er forutsatt i flere relevante menneskerettigheter. Tiltak med hjemmel i smittevernloven er straffbare jf. § 8-1, og dette må det tas hensyn til ved utforming av tiltakene.
Menneskerettigheter
Et tiltak som berører menneskerettighetene må være hjemlet i lov (som i smittevernloven), det må søke å nå de formålene som er nedfelt i bestemmelsen, og det må være nødvendige i et demokratisk samfunn.
Det må velges tiltak som er minst inngripende for enkeltindividet, det må etableres avhjelpende tiltak der det er mulig, og det må være forholdsmessighet mellom mål og middel. Se også veiledning fra Norsk institusjon for menneskerettigheter (nhri.no).
Smitteverneffekt
Den forventede smitteverneffekten må vurderes. Generell kunnskap om smitteverntiltakenes effekt vil bli bedre etter hvert, basert på blant annet erfaringer fra den nasjonale håndteringen, erfaringer fra andre land og simuleringsmodeller.
Forventet oppslutning: Befolkningens og virksomhetenes forventede oppslutning om tiltakene må vurderes.
Målretting
Der trusselen er knyttet til en bestemt virksomhet eller institusjon, for eksempel et sykehjem, og det ikke er holdepunkter for mer vidtgående spredning, kan tiltak i første omgang iverksettes der.
Forholdsmessighet
Smitteverntiltakenes omfang må stå i forhold til trusselen, både i styrke og omfang. Tiltakene skal være tilstrekkelige, men ikke mer. Det må vurderes om formålet også kan oppnås ved tiltak som er mindre inngripende overfor den enkelte. Tiltaket må heller ikke gis lengre varighet enn nødvendig, og det må gjøres jevnlige vurderinger av behovet for å opprettholde det.
Tiltaksbyrden
Tiltakenes ringvirkninger for individer, virksomheter og samfunn, altså forhold som totaldødelighet, samfunnsøkonomiske forhold og sosiale og helsemessige konsekvenser, må vurderes. Det er særlig viktig å vurdere konsekvenser av tiltak som rammer tilbudene til sårbare grupper, som funksjonshemmede, pasienter med psykiske lidelser og rusmisbrukere. Kompenserende tiltak bør vurderes.
Kapasitet i helsetjenesten: Lav kapasitet i helse- og omsorgstjenesten i kommunen eller i sykehuset kan tilsi strengere tiltak.
Man kan også vurdere samarbeid med nabokommuner om interkommunale ordninger samt mobilisering av frivillige ressurser. Videre bør kommunen ha dialog med arbeidslivets organisasjoner, lokale trafikkselskap og politiet før tiltak besluttes.
Særlig om tiltak i skoler og barnehager
Den individuelle risikoen for alvorlig sykdom hos barn og unge er svært lav. Sykdomsbyrden blant barn og ungdom er ingen selvstendig begrunnelse for smitteverntiltak mot denne gruppen. Se Råd og informasjon om barn og ungdom. Ansatte er også godt beskyttet mot alvorlig sykdom gjennom vaksinering.
For best mulig samarbeid og ivaretagelse av smittevernet, er det vesentlig å ha tett og regelmessig dialog med de relevante aktørene for skoler og barnehager i kommunen. Bedre kunnskap om og forståelse av smittesituasjonen i kommunen bidrar erfaringsmessig til redusert frykt og mindre konflikter.
Kommunene bør sikre at skoler og barnehager har beredskapsplaner for oppjustering av tiltak. Trafikklysmodellen er et verktøy for kommunen ved behov for spesifikke tiltak i skoler og barnehager dersom smittesituasjonen i kommunen tilsier det (se kollapsboks). Oppskalert testing kan erstatte andre tiltak og er normalt mindre inngripende enn karantene og/eller kontaktreduserende tiltak (råd for jevnlig testing).
Dersom smitteverntiltak begrenser aktivitet i barnehager og skoler eller griper inn i barn og unges rettigheter – som ved gjeninnføring av trafikklysmodellen - må det treffes lokalt vedtak om dette med hjemmel i smittevernloven § 4-1. Eventuelle tiltak må på vanlig måte også oppfylle grunnleggende krav for iverksetting av smitteverntiltak, jf. loven § 1-5. Den enkelte kommune må som lokal smittevernmyndighet derfor vurdere om det er behov for særskilte smitteverntiltak i skoler og barnehager ut over de alminnelige kravene til smittevern i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.
Beredskapsverktøy
Jevnlig testing
Jevnlig testing i skoler er mindre belastende enn kontaktreduserende tiltak, og er effektivt for å plukke opp asymptomatiske tilfeller som så isoleres. Jevnlig testing vil fange opp en andel av smittede i hver testrunde og på den måten redusere smitten innad i gruppen og ut i samfunnet rundt. Det hindrer videre smitte på alle arenaer, både på skolen og i fritiden. Dette bør iverksettes som første smitteverntiltak. Jevnlig testing reduserer behov for kontaktreduserende tiltak, men tiltaksnivå og jevnlig testing kan gi gjensidig forsterket effekt. Ved behov kan derfor testing kombineres med heving av tiltaksnivå i trafikklysmodellen.
Trafikklysmodellen
Trafikklysmodellen ble i utgangspunktet utviklet slik at barn og unge kunne gå på skole med tilpassede smitteverntiltak, mens samfunnet rundt var mer lukket. I et åpent samfunn er det mindre effekt av målrettede tiltak som kohortinndeling i skoler, både for å redusere sykdom/fravær på den enkelte skole og for å redusere smittetrykket i befolkningen.
Smittevernhåndbøkene som inkluderer trafikklysmodellen, inneholder én generell del med de grunnleggende smitteverntiltakene og én del med kontaktreduserende tiltak (trafikklys). Kontaktreduserende tiltak kan justeres etter smittesituasjonen, men bør alltid inngå i en pakke som også inkluderer tiltak rettet mot større deler av befolkningen og samfunnet som en helhet. Det må defineres en tydelig begrunnelse for innføring, og tiltakene må heves når begrunnelsen ikke lenger er til stede.
I skole- og barnehageveilederen er tiltakene beskrevet med trafikklys – grønt, gult og rødt. De grunnleggende smitteverntiltakene gjelder på alle nivå; ingen syke skal møte på skolen/barnehagen, god hånd- og hostehygiene og godt renhold. Den største forskjellen mellom de ulike nivåene gjelder primært kontaktreduserende tiltak, som både begrenser smittespredning og i tillegg hvor mange som eventuelt skal følges opp ved påviste tilfeller.
Barnehager og skoler må til enhver tid ha en beredskapsplan for oppskalering av tiltak. De må kunne bidra til å definere nærkontakter ved en eventuell smittesporing. Ansatte må også omfattes av en slik oversikt.
Grønt nivå
På grønt nivå kan elevene organiseres som vanlig uten kohorter. Skoler/ barnehager kan da ha normal drift og normale åpningstider. Barna/ elevene kan omgås fritt uten begrensende kohortorganisering og får et fullverdig pedagogisk og sosialt innhold. Grønt nivå innebærer lettere drift for skole- og barnehageeiere og lavere samfunnsøkonomiske omkostninger. I tillegg vil ekstrautgifter knyttet til smitteverntiltak være langt lavere enn ved gult nivå. Det er derfor en stor fordel for både barn, elever, ansatte, eiere og samfunnet generelt å kunne drive på grønt nivå når dette er forsvarlig.
Det presiseres at utenfor skolen og barnehagen gjelder fortsatt de generelle, nasjonale smittevernrådene for både barn og voksne. Voksne/ansatte må fortsatt følge smitteverntiltakene som gjelder ellers i arbeidslivet og samfunnet.
Gult nivå
Det overordnede målet ved gult og rødt nivå er at elever og ansatte har et begrenset antall kontakter og holder oversikt over disse. På gult nivå har man derfor kohortorganisering i barnehagen og grunnskolen, med begrenset kontakt mellom kohorter. Hele klassen eller barnehageavdelingen regnes som en kohort. SFO organiseres også utfra kohortene. På videregående skole kan man ikke organisere i kohorter og det er derfor strengere krav til avstand også mellom elevene. Hele klasser kan ha undervisning sammen, der elevene bør ha faste plasser eller faste samarbeidspartnere/-grupper. Det førende prinsipp er at alle barn/ elever har fullt tilbud om fysisk tilstedeværelse.
På alle trinn må man på gult nivå være spesielt oppmerksom på fellesarealer og friminutt der elever fra ulike kohorter kan samles. Økt bruk av utetid og uteskole anbefales.
Den enkelte skole bør tilstrebe å oppfylle så mange tiltak som mulig innenfor gult nivå, slik at summen av tiltak blir best mulig. Det er viktig å huske smitteverntiltak mellom ansatte – skolen er en arbeidsplass og for oppgaver som ikke må løses på skolen/ i barnehagen, anbefales hjemmekontor.
Rødt nivå
Rødt nivå innebærer strengere avstandskrav (avhengig av alder) og mindre grupper/ kohorter (målet er halvering av antall kontakter per uke sammenlignet med gult nivå). I tillegg skal man begrense eller unngå at ansatte veksler mellom grupper. Dette gjelder også på SFO.
Praktiske konsekvenser av rødt nivå:
- Barnehage: Små kohorter kan medføre behov for redusert åpningstid. Ved redusert åpningstid er det fortsatt enkelte grupper som har rett på fulle dager i barnehagen. Konsekvensene av rødt nivå i barnehage er først og fremst samfunnsmessige idet foreldre ofte ikke får fulle arbeidsdager.
- Barneskole: 1.-4- klasse skal fortsatt ha heldagstilbud på skolen. Det medfører behov for nok ansatte til å bemanne flere kohorter. Det kan også være behov for større lokaler for at kohortene skal kunne være adskilt. 5.-7. klasse skal i størst mulig grad ha et tilbud på skolen, men kohortorganiseringen kan medføre behov for delvis digital undervisning. Personale som normalt støtter enkeltelever, blir ofte brukt til å bemanne kohortene slik at elever kan miste tilbud om spesialundervisning.
- Ungdomsskole: Elevene deles i kohorter, men bør også kunne holde avstand til hverandre. Alle skal ha tilbud om noe tilstedeværende undervisning, men kohortorganiseringen medfører behov for delvis digital undervisning.
- Videregående: Elevene deles i mindre grupper og skal kunne holde avstand til hverandre i alle situasjoner, både i og utenfor klasserommet. Videregående skoler er krevende organisatorisk pga. stort spekter av programfag og spesialfag. Dette nødvendiggjør en kombinasjon av digital undervisning og oppmøte.
Skolenes fysiske forutsetninger (lokaler) vil også ha betydning for hvor mye tilstedeværende undervisning som er mulig å ha. Kvaliteten på undervisningen på rødt nivå vil ikke være like god som fullt tilstedeværende undervisning, og det røde nivået skal derfor kun benyttes i situasjoner hvor der er nødvendig ut fra en helhetlig smittevernfaglig vurdering.
Spesielt ved behov for overgang til rødt nivå
Tiltaket skal være forholdsmessig og mest mulig målrettet. Rødt tiltaksnivå i skoler og barnehager kan kun vurderes ved svært høyt tiltaksnivå. Tiltaket skal være tidsbegrenset til 14 dager ved innføring, og skal etter denne perioden på nytt vurderes og begrunnes ved behov for forlengelse.
Tiltak i skoler/ barnehager må alltid sees i sammenheng med andre tiltak i samfunnet. Jevnlig testing bør være igangsatt. Man bør også vurdere om det kan være tilstrekkelig å forsterke etterlevelse av gult tiltaksnivå.
Før heving av tiltaksnivå, må følgende være på plass:
- Konsekvensvurdering for barn og ungdom som ikke får tilbud om tilstedeværende undervisning. Dette gjelder både utsatte/sårbare barn og ungdom, men også alle barn og unge.
- Kompenserende tiltak for å ivareta barn og unge i en periode hvor de ikke får fulle dager på skolen (tilgjengelig sosiallærer, helsesykepleier, lavterskel mulighet til å kontakte lærer osv.) og oppsøkende virksomhet rettet mot utsatte barn og unge.
Fritidsaktiviteter ved rødt tiltaksnivå i skolen
Tiltak for organiserte fritidsaktiviteter bør harmonisere med tiltak iverksatt på skolen. Kommunen/kommuneoverlegen kan vurdere å innføre anbefalinger om redusert antall deltakere, om aktivitetene kan foregå ute og inne (eller bare ute), om det skal gis avstandsråd og om man skal differensiere mellom gruppeaktiviteter og en-til-en aktiviteter (f. eks: musikkundervisning, trening eller annen aktivitet med en instruktør og en deltaker/elev). Vurderingen bør også ta i betraktning om det har vært eller kan bli en kort eller langvarig periode med høyt tiltaksnivå i kommunen.
Les mer om råd for organiserte fritidsaktiviteter.
Elever med særskilte behov og spesialskoler
En normal skole-/barnehagehverdag er viktig for ivaretagelse av barns helse. Risikoen for alvorlig forløp av covid-19 er svært lav hos barn og unge generelt. Dette gjelder også barn og unge med alvorlige og kroniske sykdommer eller tilstander selv om denne gruppen har noe høyere innleggelsesrisiko. Det totale antall barn med alvorlig grunnsykdom som legges inn for covid-19 er likevel fortsatt svært lavt og de har god prognose. Vaksinene er effektive for å beskytte mot alvorlig sykdom og selv én dose gir god beskyttelse.
I samråd med Norsk barnelegeforening vurderer Folkehelseinstituttet at de aller fleste barn og unge med kroniske sykdommer og tilstander kan gå i barnehage og på skole som normalt. Det er også svært sjeldent grunnlag for at søsken til barn med alvorlige grunnsykdommer skal holdes hjemme fra skole og sosiale arenaer.
Se Informasjon, veiledere og prosedyrer for barn og covid-19 (Norsk barnelegeforening).
Aktuelle forsterkede smitteverntiltak:
- Disse elevene har til dels særlig stort behov for å være på skolen, og det er vesentlig å finne praktiske løsninger som gjør dette mulig.
- Kommunikasjonen om å holde seg hjemme når man er syk bør forsterkes. Selv ved milde symptomer bør man holde seg hjemme og teste seg, uavhengig av vaksinasjonsstatus.
- Ansatte og elever bør få utdelt selvtester til å ha hjemme, til bruk ved nyoppståtte infeksjonssymptomer og i henhold til øvrige testkriterier.
- Ved høy forekomst av smitte eller utbrudd, og det er uforholdsmessig belastende å teste eleven, kan husstandsmedlemmer (foresatte) testes istedenfor.
For veiledning ved utbrudd:
- Utbrudd i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner