Kapittel 4. Risikovurdering
Oppdatert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Risikovurderingen består av en vurdering av den epidemiologiske situasjonen, spredningspotensialet og forventet sykdomsbyrde.
Formål
Sannsynligheten for videre spredning og konsekvensene av dette for sykdomsbyrden og kapasiteten i helse- og omsorgtjenesten skal vurderes.
Ansvar
Kommunen og kommunelegen har ansvar for å vurdere risikoen for at covid-19-epidemien i kommunen, eventuelt sammen med andre samtidige epidemier, eller andre hendelser, utvikler seg og truer med å gi en betydelig sykdomsbyrde eller uhåndterlig belastning på helsetjenestenes behandlingskapasitet. Kommunelegen skal vurdere helhetlig både sannsynligheten for at denne utviklingen skjer og konsekvensene dersom det skjer. Kommunelegen kan lokalt samarbeide med nabokommuner, spesialisthelsetjenesten og Statsforvalteren. FHI kan gi råd, støtte i vurderingene og veiledning (utenfor arbeidstid: Smittevernvakta eller Utbruddsvakta). Også Helsedirektoratet kan gi råd og veiledning.
Arbeidet
Regjeringen har gått fra en kontrollstrategi til en beredskapsstrategi. Som ved andre luftveisinfeksjoner må vi akseptere smitte i samfunnet. Håndteringen av pandemien avhenger av hvordan sykdomsbyrden og smittesituasjonen utvikler seg. Antall pasienter skal være håndterbart for helse- og omsorgstjenesten selv om antall syke periodevis kan øke og variere mellom geografiske områder. På nasjonalt nivå, legges covid-19-spesifikke hendelser og situasjoner til grunn for hvilken risiko myndighetene skal styre etter, se kap. 1 tabell 1. Vurderingen av risiko må sees i sammenheng med den samlede belastningen på tjenestene, som for eksempel som følge av influensa og andre luftveisinfeksjoner, eller andre hendelser som påvirker tjenestekapasiteten. Man må gjøre en helhetlig vurdering av kapasiteten og den samlede belastningen på helse- og omsorgstjenesten og epidemiens utvikling.
På kommunalt nivå er det viktig at kommunene følger hendelser og situasjoner, som beskriver den epidemiologiske situasjonen og den forventede sykdomsbyrden lokalt, som vist i kapittel 1, men kommunene må også bidra til at belastningen på sykehusene er håndterbar.
Forventet sykdomsbyrde vurderes basert på kjent kunnskap om spredningspotensialet, vaksinasjonsdekningen og sykdomsalvorligheten samt den tilgjengelige kapasiteten i helse- og omsorgstjenesten for å gi gode og riktige tjenester på riktig nivå. Dialog med sykehusene om denne vurderingen er nødvendig.
Vi oppfordrer kommunelegene til å konsultere FHI under risikovurderingen slik at kommunens situasjonsbilde kan ses i sammenheng med regional og nasjonal situasjon.