Myokarditt etter koronavaksinasjon i Norge
Nyhet
|Oppdatert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Norske overvåkningsdata tyder på en økt forekomst av myokarditt hos yngre menn etter bruk av vaksinen Spikevax fra Moderna som andre dose opplyser Folkehelseinstituttet.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsidenFolkehelseinstituttet understreket sist uke sin tidligere anbefaling om at personer under 18 år får tilbud om vaksinen Comirnaty fra Pfizer/BioNTech, uavhengig av hvilken mRNA-vaksine de fikk som første dose. I tillegg ble menn under 30 år oppfordret til å vurdere å velge Comirnaty, som et føre var-prinsipp.
Myokarditt etter koronavaksinasjon i Norge
I Norge overvåkes bivirkninger både gjennom det som rapporteres Legemiddelverket, og gjennom egne analyser ved bruk av data i norske helseregistre.
Ved bruk av data i beredskapsregisteret Beredt C19, kan Folkehelseinstituttet regelmessig følge med på forekomst av mulige bivirkningssignaler ved å sammenstille tidsriktige data om diagnoser satt i sykehus og hos fastleger. Etter å ha vaksinert mer enn 4,1 millioner personer med første dose og 3,6 millioner med andre dose er det registrert 28 personer innlagt på sykehus med myokarditt etter første dose og 61 etter andre dose koronavaksine. De fleste av pasientene ser ut til å være utskrevet innen 5 dager.
Fra tidligere er det kjent at myokarditt kan oppstå etter bruk av mRNA-vaksiner, og at denne bivirkningen forekommer hyppigst hos unge menn, særlig etter andre dose. De norske dataene viser at tilstanden oppstår hyppigere etter bruk av Spikevax som andre vaksinedose enn ved bruk av Comirnaty (se tabell 1).
|
Kjønn og alder |
Vaksinetype |
Vaksinerte 1. dose |
Vaksinerte 2. dose |
Myokarditter etter 1. dose |
Myokarditter etter 2. dose |
|
Menn 18-29 år |
Comirnaty |
275334 |
149386 |
< 5 |
6 |
|
Menn 18-29 år |
Spikevax |
56772 |
135652 |
< 5 |
28 |
|
Kvinner 18-29 år |
Comirnaty |
253850 |
157502 |
< 5 |
< 5 |
|
Kvinner 18-29 år |
Spikevax |
50962 |
113602 |
< 5 |
< 5 |
Tabell 1. Oversikt over antall personer innlagt på sykehus med myokarditt innen 28 dager etter koronavaksinasjon, per 6. september 2021. Kilde: Beredt C19
– Selv om bivirkningen er sjelden, ser vi at det er en høyere forekomst av myokarditt blant unge menn etter andre dose Spikevax, sier Geir Bukholm assisterende direktør ved Folkehelseinstituttet
Bukholm forklarer at dette var årsaken til at FHI besluttet å understreke eksisterende vaksinasjonsanbefaling til unge sist uke, og samtidig oppfordre unge menn i alderen 18 til 29 år om å velge Comirnaty som andre vaksinedose.
Kontinuerlig overvåking av myokarditt og andre bivirkninger
Helsetjenesten er informert om denne sjeldne bivirkningen og den er oppført i produktinformasjonen:
- Informasjon om koronavaksiner og betennelse i hjertet (fra Statens legemiddelverk)
Helsepersonell har plikt til å melde mistenkte alvorlige og ukjente bivirkninger etter vaksiner via melde.no. Også de vaksinerte selv kan melde mulige bivirkninger. Legemiddelverket, Folkehelseinstituttet og RELIS (regionale legemiddelinformasjonssenterne) samarbeider om vurderingen av bivirkningsmeldingene. Meldinger behandles fortløpende, og Legemiddelverket publiserer ukentlige oppsummeringer av meldingene:
- Bivirkningsrapporter for koronavaksiner (informasjon fra Statens legemiddelverk)
– Vi har kontinuerlig overvåkning, og vurderer fortløpende om funnene skal føre til endringer i våre anbefalinger. De fleste myokarditt-tilfellene vi har identifisert i Norge er relativt milde, men det krever sykehusinnleggelse å stille diagnosen sikkert og avklare at det ikke er komplikasjoner. De som har fått påvist myokarditt har i all hovedsak hatt ukompliserte forløp, og studier fra USA viser så langt at det går bra med de som får dette, selv om oppfølgingstiden er kort og kunnskapen derfor er begrenset, sier Bukholm.
I tillegg følges forekomsten av en rekke andre tilstander hos vaksinerte og uvaksinerte, slik det gjøres for myokarditt, gjennom analyser av data fra helseregistrene og beredskapsregisteret Beredt C19. Det gjøres ved å koble informasjon fra SYSVAK med data fra Norsk pasientregister og Kommunalt pasient og brukerregister, som har informasjon om innleggelser og konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten.
– På denne måten kan vi fange opp signaler på økt forekomst av visse sykdommer i perioden etter vaksinasjon, dersom det skulle oppstå. Vi samarbeider om slike undersøkelser i de nordiske landene for å få et større felles tallgrunnlag, for på den måten å øke muligheten til å oppdage eventuelle sjeldne bivirkninger, avslutter Geir Bukholm i FHI.
