Få barn og unge innlagt på grunn av covid-19
Nyhet
|Publisert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Barn og ungdom blir sjelden så syke av covid-19 at de trenger å legges inn på sykehus. I aldersgruppen under 18 år har 2-3 av 1000 smittede blitt innlagt på grunn av akutt infeksjon eller komplikasjoner i etterkant.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsiden– Dette er betryggende data, og viser tydelig at dette viruset sjelden gir grunn til innleggelse av barn og ungdom, sier professor og barnelege Ketil Størdal, som også er forsker på FHI.
Gjennom corona-pandemien har FHI overvåket sykdom hos barn kontinuerlig i beredskapsregisteret Beredt C-19 der helseopplysninger fra ulike registre kobles sammen. Her får man informasjon om covid-19-sykdom, om sykehusinnleggelser og om underliggende sykdom blant de innlagte. Barn og ungdom som blir innlagt av andre grunner (f.eks. beinbrudd) og så tester positivt ved rutinetest, blir også registrert med covid-19 på sykehus, men disse er holdt utenfor i beregningene her.
– Våre tall viser at i perioden fra mars 2020 fram til oktober 2021 har 160 barn og ungdom vært innlagt på grunn av covid-19 og komplikasjoner av dette. Til sammenligning har over 5200 voksne vært innlagt. Befolkningen under 18 år har hatt den laveste risikoen for sykehusinnleggelse gjennom hele pandemien, forklarer Størdal.
I starten av pandemien var andelen som ble innlagt etter smitte høyere enn det har vært det siste året (figur). Dette kan skyldes at flere da var smittet uten å bli testet, slik at mørketallene var større. Det kan også skyldes at terskelen for sykehusinnleggelse var lavere tidlig i pandemien, fordi en ny og ukjent infeksjon ga usikkerhet både hos helsepersonell, foreldre og barn.
I figuren vises andel innlagte per 1000 med påvist smitte under 18 år og totalt antall som har vært innlagt på grunn av covid-19.
I aldersgruppen 1-12 år er andelen som blir innlagt svært lav, mens en av tre innlagte har vært barn under 1 år. Dette kan skyldes at man har lavere terskel for å legge inn de minste, men også at de kan bli mer påvirket av både feber og luftveissymptomer og derfor oftere trenger innleggelse for alle typer luftveisinfeksjoner, inkludert covid-19.
Samlet sett blir omkring 2,5 av 1000 med kjent smitte innlagt. Fordi en del har hatt coronaviruset uten at de er testet, antar vi at under 2 av 1000 av alle smittede har blitt lagt inn. Barn med kroniske sykdommer har høyere risiko for å bli lagt inn, men også i denne gruppen blir under 1% innlagt på sykehus når de blir smittet.
– De barna som legges inn blir liggende kort tid på sykehus med en median liggetid på to døgn. Dette tyder på lite alvorlig forløp av covid-19 sykdom. Andre årlige virusinfeksjoner som RS-virus og influensa er en vanligere grunn til innleggelse, rammer oftere de minste og gir mer langvarige sykehusopphold, sier Størdal.
Nye virusvarianter er mer smittsomme, og de kan også gi en litt annen infeksjon.
– Tallene våre tyder ikke på at deltavarianten, som har dominert siden starten av juli, gir mer alvorlig sykdom hos barn og ungdom. Dette er også i tråd med internasjonale data på deltaviruset, som ikke ser ut til å gi mer alvorlig sykdom hos unge enn tidligere virusvarianter, sier Størdal.
Noen uker etter gjennomgått infeksjon kan barn og ungdom få en akutt betennelsestilstand som gjerne kalles MIS-C (multiorgan inflammatorisk sykdom etter covid-19). Dette er en mer alvorlig tilstand der et oppstår betennelse i flere av kroppens organer noen uker etter en gjennomgått covid-19 infeksjon. Noen av disse pasientene trenger behandling på intensivavdeling. Så langt har i overkant av 30 norske barn hatt denne tilstanden. Median liggetid for disse var seks dager på sykehus, og alle er utskrevet fra sykehus.
Figuren under viser antall personer under 18 år som har testet positivt hver måned fra mars til og med 22. oktober.
