Oppdatert kunnskap om covid-19 smitte hos barn og unge og skolens rolle i smittespredning
Nyhet
|Publisert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Det europeiske smitteverninstituttet ECDC publiserte 23. desember en oppdatert kunnskapsoppsummering inkludert europeiske overvåkingsdata om covid-19 hos barn og unge. Instituttet skriver at skolestart høsten 2020 ikke har ført til økt smitte i samfunnet, og at smitte i skoler har utgjort en begrenset del av smittetilfellene i samfunnet.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsidenHovedpunkter i rapporten er:
- Det er en generell enighet om at skolestenging skal være det siste tiltaket som iverksettes for å kontrollere koronapandemien. De negative effektene som forebyggende skolestenging har på utdanning og for barn og unges fysisk og psykisk helse, samt de samfunnsøkonomiske konsekvensene, oppveier eventuell nytteverdi av tiltaket.
- Overvåkingsdata fra europeiske land viser at barn i alderen 1–18 år har lavere risiko for sykehusinnleggelse, alvorlig forløp og død enn alle andre aldersgrupper.
- Barn og ungdom i alle aldre kan bli syke av koronaviruset og smitte andre. Yngre barn ser ut til å være mindre mottakelige for infeksjon, og når de blir syke fører det sjeldnere til videre smitte som hos ungdom og voksne.
- Skolestenging kan bidra til å redusere smittespredning av koronaviruset, men det er alene ikke nok til å forhindre smittespredning i samfunnet.
- Skolestart i august foregikk samtidig som andre lettelser i smitteverntiltak i mange land, og skolestart ser ikke ut til å ha vært en drivende faktor for den andre smittebølgen som ble sett i flere EU-land fra oktober. Forekomst av tilfeller i aldersgruppen 16–18 år ligner på den som ses hos voksne i alderen 19–39 år.
- Smittespredning av koronaviruset kan skje i barnehager og skoler, og utbrudd har blitt rapportert fra alle trinn (barnehage, grunnskole og videregående skoler). Smittespredning i skoler ser ut til å reflektere det smittenivået som er i samfunnet omkring. Smittesporingsundersøkelser som er utført har vist at smitte i skoler totalt sett har utgjort en liten andel av alle covid-19 tilfeller i de ulike landene.
- Yrker innen utdanning ser ikke ut til å ha høyere risiko for smitte enn andre yrkesgrupper, men stillinger innen utdanningssektoren med mye kontakt med ungdom og andre voksne kan være assosiert med høyere risiko for å bli smittet.
- Smitteverntiltak, inkludert kontaktreduserende tiltak og hygieneråd, er viktige for å hindre smitte i skoler. Tiltakene må tilpasses de ulike aldersgruppene og ulike situasjoner for å begrense smitte, samtidig som barn og unge får et best mulig miljø for læring og sosialt samspill.
Rapporten har ikke vurderinger av den nye koronavirusvarianten som er påvist i Storbritannia. Så langt foreligger det ikke informasjon om betydningen av denne knyttet til barn, ungdom og skoler i land som har høy forekomst av den aktuelle virusvarianten.
Rapporten består av seks kapitler. Den dekker områder som forekomst og sykdomsbilde av covid-19 hos barn og unge, deres bidrag til smittespredning i husholdninger, samfunnet generelt og skoler spesielt, smitte blant ansatte, aktuelle smitteverntiltak og konsekvenser av stengte skoler. Med stengte skoler menes heldigital undervisning uten oppmøte. I rapportens kapittel 6 summeres kunnskapen om effekten av skolestenging:
- Skolestenging kan bidra til å redusere smittespredning av koronaviruset, men det er vanskelig å bedømme den relative effekten av skolestenging sammenlignet med andre tiltak.
- Forebyggende skolestenging er ikke tilstrekkelig for å hindre smittespredning i samfunnet uten at det er iverksatt andre tiltak som begrensning av trengsel og samling av mennesker.
- Skolestart i august 2020 foregikk samtidig som andre tiltakslettelser i samfunnet, og ble etterfulgt av økt forekomst av covid-19 i alle aldersgrupper. Imidlertid ser det ikke ut til at skoler har vært en drivende faktor for økningen som er sett i samfunnet.
- Mens skolestenging sannsynligvis bidrar til redusert sosial kontakt og dermed lavere smittespredning i samfunnet, er det fortsatt behov for mer forskning av betydningen av skolestenging sett i forhold til økte smitteverntiltak i skolene, og mot andre tiltak i samfunnet. Modelleringsstudier tyder på at målrettede tiltak mot videregående skoler vil ha størst innvirkning på smittespredning i samfunnet, men at det relative bidraget fra de ulike skoletrinnene må vurderes nærmere. Det er også behov for mer forskning på hva som er de mest effektive smitteverntiltakene i skolene.
- Beslutninger om forebyggende eller reaktiv stenging (dvs. på grunn av utbrudd) må vurderes i forhold til andre tiltak i samfunnet og opp mot de negative konsekvensene for barn og unge.
- Effekten av skolestenging knyttet til den nye virusvarianten fra Storbritannia foreligger ikke.
Hele rapporten kan leses hos det europeiske smittevernbyrået ECDC.