Helseanalyse
Hva er sykdomsbyrde?
Artikkel
|Oppdatert
Sykdomsbyrdeberegninger gir en samlet oversikt over folkehelsen ved å beskrive hvordan ulike sykdommer, skader og risikofaktorer rammer en befolkning gjennom for tidlig død og tid levd med helsetap.
Mål på sykdomsbyrde
Det globale sykdomsbyrdeprosjektet The Global Burden of Disease Study (GBD) er et internasjonalt ledende initiativ for å systematisk og vitenskapelig tallfeste helsetap og død for mer enn 350 sykdommer, skader og risikofaktorer etter alder, kjønn, geografisk område og over tid [1-3].
GBD-prosjektet definerer sykdomsbyrde i form av tap av helse, og ikke etter hvorvidt sykdommene påvirker for eksempel inntekt, helsetjenestebruk eller produktivitet. Det benyttes i hovedsak fire mål på sykdomsbyrde:
- Dødsfall
- Tapte leveår (Years of Life Lost, YLL)
- År levd med helsetap (Years Lived with Disability, YLD)
- Helsetapsjusterte leveår (Disability Adjusted Life Year, DALY) – summen av YLL og YLD
Tapte leveår (på engelsk: Years life lost – YLL) er et mål på dødelighet hvor et dødsfall tillegges større vekt jo tidligere det skjer i livet. Man teller opp antall dødsfall i det aktuelle året og anslår hvor mange leveår som gikk tapt i forbindelse med disse dødsfallene, basert på forventet gjenstående levetid ved alder for dødsfall. Her bruker man en referanse dødelighetstabell som er lik for menn og kvinner og for alle land i verden.
År levd med helsetap (på engelsk: Years lived with disability – YLD) er et mål på det ikke-dødelige helsetapet ved å leve med sykdom. Det å leve med sykdom eller skade i ett år telles som en brøkdel av det å miste et leveår. Brøken er større jo verre sykdommen eller skaden er å leve med, og angis med en helsetapsvekt (”disability weight (DW)” på engelsk). Helsetapsvekten er et tall mellom 0 (“helt frisk”) og 1 (“et tapt leveår”). Helsetapet i en befolkning beregnes som produktet av sykdommens forekomst i befolkningen og sykdommens helsetapsvekt (for nærmere beskrivelse, se faktaboks).
År levd med helsetap og tapte leveår summeres i samlemålet DALY som angir antall helsetapsjusterte leveår, eller antall tapte friske leveår i befolkningen, som følge av for tidlig død og tid levd med helsetap. I tillegg beregner GBD forventet levealder og forventede friske leveår (engelsk: Healthy Life Expectancy, HALE), altså forventet leveår med fratrekk for tid man lever med mindre enn optimal helse. En nærmere beskrivelse av målene på sykdomsbyrde er gitt i tabellen nedenfor.
|
Tabell 1. Sentrale mål på sykdomsbyrde i GBD-prosjektet. |
|
|
Betegnelse Norsk (engelsk) – forkortelse |
Beskrivelse |
|
Tapte leveår (Years of Life Lost) – YLL |
Mål på dødelighet. Gjenstående forventet levetid ved alder når dødsfallet skjer. Hentes fra en referansetabell for dødelighet etter de laveste observerte dødelighetsratene globalt, lik for menn og kvinner. |
|
År levd med helsetap (Years Lived with Disability) – YLD |
Mål på ikke-dødelig helsetap. Beregnes ved å multiplisere forekomsten av sykdommer og skader med tilhørende helsetapsvekter. |
|
Helsetapsjusterte leveår (Disability Adjusted Life Years) – DALY |
Samlemål for sykdomsbyrden i en befolkning. Summen av tapte leveår og år levd med helsetap. |
|
Forventet levealder (Life Expectancy) |
Mål på hvor lenge en person kan forvente å leve. Målet er hypotetisk da det forutsetter at personen lever gjennom livet med de aldersspesifikke dødelighetsratene i det kalenderåret beregningen gjøres for. |
|
Forventede friske leveår (Healthy Life Expectancy) – HALE |
Mål på antall forventede friske leveår man kan forvente å ha. Beregnes tilsvarende forventet levealder, men justeres for befolkningens ikke-dødelige helsetap i hver aldersgruppe. |
Hvordan beregnes sykdomsbyrde?
I Norge har vi god oversikt over hva folk dør av, ettersom alle dødsfall og deres dødsårsak rapporteres til Dødsårsaksregisteret. Det er disse dataene som legges til grunn for beregning av tapte leveår for Norge i GBD-prosjektet.
Å beregne helsetapet er mer utfordrende fordi sykdommer og skader har ulik forekomst, varighet og alvorlighetsgrad. I tillegg er datagrunnlaget for mange av sykdommene forbundet med helsetap ofte mangelfullt. For å kunne beregne helsetapet fra en sykdom eller skade, trenger GBD gode data på forekomst gitt ved insidens (nye tilfeller av sykdommen i løpet av en bestemt tidsperiode) og prevalens (antall tilfeller ved et gitt tidspunkt eller i et tidsrom). I tillegg er det nødvendig med informasjon om alvorlighetsgraden av sykdommen (grad av nedsatt helse). De underliggende norske kildene med forekomstdata til GBD består av en rekke registre og helseundersøkelser, samt data fra publiserte rapporter og studier. I tilfeller der det er lite tilgjengelig data, brukes informasjon om forekomsten av den aktuelle sykdommen eller skaden i andre land som ligner på Norge. Alvorligheten beregnes ved hjelp av helsetapsvekter som er lik for alle land (se faktaboks).
Faktaboks: Beregning av helsetapsvekter
- For hver sykdom og skade har GBD definert helsetilstander som angir en følgetilstand eller resttilstand (sekvele) av sykdommen eller skaden.
- Hver helsetilstand er gitt en helsetapsvekt som angir alvorligheten av helsetilstanden. Dette gjør det mulig å måle bidraget fra det å leve med sykdommer og skader i samme måleenhet som tapte leveår.
- Helsetapsvektene er utviklet ved at det først ble lagd lettfattelige beskrivelser av ulike helsetilstander som beskriver sykdommer og skader av ulik alvorlighet. Et utvalg fra den generelle befolkningen i ni land på tvers av verdensdeler, i tillegg til respondenter i en åpen internettundersøkelse, fikk så en rekke parvise beskrivelser av personer med disse helsetilstandene, og ble bedt om å angi hvilken av de to personene de mente hadde best helse. Videre ble de bedt om å sammenligne nytten av intervensjoner for å redde liv og forebygge sykdom. Basert på respondentenes svar «oversatte» så forskerne helsetilstandene tilbake til de sykdommene og skadene de var ment å representere og beregnet helsetapet forbundet med hver av dem på en skala fra 0 ("helt frisk”) til 1 (“et tapt leveår”).
- De fleste sykdommer har i GBD helsetapsvekster mellom 0,1 og 0,5. Eksempler på helsetilstander som er gitt lav vekt er milde former for anemi (jernmangel) (0.004) eller hørseltap (0.01). Høyest vekt ble gitt til akutt episode av schizofreni (0,778) [1]. Dette betyr at 1,3 år levd med alvorlig schizofreni tilsvarer 1 tapt leveår.
Eksempler på beregning av sykdomsbyrde
Nedenfor gis noen eksempler for beregning av sykdomsbyrde i Norge i 2021. Merk at beregningene er forenklet for å vise prinsippene bak utregningene og at estimatene som presenteres vil avvike fra de produsert av GBD for Norge. Alle resultatene for Norge fra GBD er fritt tilgjengelige gjennom nettbaserte visualiseringsverktøy på nettsiden healthdata.org.
Eksempel 1:
777 kvinner døde av brystkreft i Norge i 2021. Om vi antar at gjennomsnittsalder ved død var 67 år, vil antall tapte leveår anslås til 18 år per person. Det gir 777 x 18 = 13 986 YLL.
Eksempel 2:
24 000 personer levde med epilepsi i Norge i 2021. Helsetapsvekten er 0,22 (om vi antar lik helsetapsvekt for alle uavhengig av alvorlighet). Det gir 24 000 x 0,22 = 5280 YLD. Det var 91 dødsfall som følge av epilepsi i Norge i 2021. Dersom vi anslår antall tapte leveår til 31 år per person gir det 91 x 31 = 2821 YLL. Om vi legger sammen YLD og YLL får vi antall DALY som kan tilskrives epilepsi i 2019 slik: 5280 YLD + 2821 YLL = 8101 DALY.
