Innledning
Publisert
|Kunnskap om hvordan folkehelsen vil utvikle seg i framtiden, er svært verdifull for planlegging i helse- og omsorgsektoren, og i samfunnet generelt. Samtidig er det mange usikkerheter, og antakelser om framtiden slår ofte feil. Hva er det vi likevel kan si noe om?
Vi vil gjerne vite hvordan folkehelsen utvikler seg i framtiden. Det er fordi målrettet innsats mot de viktigste helsetruslene kan spare mange liv og forhindre lidelse:
- Primær- og spesialisthelsetjenesten kan bli mer effektiv hvis den kan planlegge etter hvor mange som trenger behandling for ulike sykdommer i framtiden.
- For omsorgstjenestene er det behov for å planlegge framtidig kapasitet og kompetanse.
- Beredskap tar utgangspunkt i vurderinger av hvilke framtidige helsetrusler som er mest sannsynlige og farlige.
- Forebygging bør rettes dit det er størst potensial for å spare liv og helse.
Antakelser om framtidens folkehelse er også viktige for samfunnsplanleggingen i stort. Det er fordi utgifter til helse utgjør en stor del av samfunnets samlede forbruk, og dermed påvirker hvor mye penger fellesskapet kan bruke på andre viktige formål. Det er også et viktig spørsmål for samfunnsøkonomien hvor stor andel av arbeidsstyrken som er opptatt med helse og omsorg, enten i lønnet arbeid eller privat.
Hva påvirker folkehelsen i framtiden?
Usikkerheten om framtidens folkehelse er stor og øker med tidshorisonten. En overordnet årsak er at utviklingen avhenger av mange og svært ulike faktorer som i seg selv er uforutsigbare, eller i endring.
Kjente endringer
Noen faktorer er langsomme og forutsigbare, og vitenskapelig dokumentert. For eksempel kan vi regne på en del demografiske endringer, som økende antall eldre i befolkningen. Demografiske endringer inngår blant annet i sykdomsbyrdeanalyser (se del 1) og i framskrivinger av helsetjenestebehov (se del 2).
På en del områder er det betydelig vitenskapelig kunnskap om årsakssammenhenger, som for eksempel om de helseskadelige effektene av røyking. Framskrevne sykdomsbyrdeanalyser (se del 2) kombinerer slike etablerte årsakssammenhenger med antakelser om framtidig utvikling i andelen i en befolkning som er eksponerte.
Bare delvis kjente endringer
Noen endringer kan vi anta vil få innflytelse på folkehelsen fremover, men vi vet ikke hvordan. For eksempel:
- Utviklingen i Norges økonomi har betydning for budsjettene i den offentlige helse- og omsorgstjenesten, og påvirker også hvor mye tid og ressurser folk flest har til å ta vare på egen og andres helse.
- WHO har pekt ut klimaendringer som den viktigste trusselen for folkehelsen globalt (1). Vi vet ikke hva konsekvensene vil bli av endringer i klima og miljø, men vi vet at viktige forutsetninger for helse blir påvirket.
- Det sosiale, kulturelle og politiske miljøet i Norge er i endring, og påvirker rammebetingelser for helse og holdninger til helse i befolkningen. Faktorer av betydning kan blant annet være utdanningsnivået i befolkningen, innvandring, og urbanisering.
Uforutsigbare hendelser
Noen faktorer har en særlig stor grad av uforutsigbarhet. For eksempel er vi er i en tid med store geopolitiske omskiftninger, med krig i Europa for første gang på flere tiår. Konsekvenser av geopolitisk uro kan for eksempel være migrasjons- og flyktningebølger.
Det er svært god grunn til å tro at verden vil bli rammet av nye epidemier og pandemier av smittsomme sykdommer (se del 3), men vi kan ikke vite sikkert hva slags smittestoff som vil forårsake sykdom, hvor og når det vil skje, hvor stor utbredelsen bli globalt, og nivået på sykelighet og død som følger.
Endringer vi ikke vet om eller forstår
I tillegg kan framtiden romme utviklinger vi ikke vet om, eller ikke forstår. For det første er det mye vi ikke vet om årsaker til god og dårlig helse. Det gjelder for eksempel årsaker til at forekomsten av enkelte psykiske plager har økt hos barn og unge. Da er det også vanskelig å forstå den videre utviklingen.
Det kan også dukke opp helsetrusler i framtiden som vi aldri har sett før eller som vies lite oppmerksomhet i dag. «Sorte svaner» er en betegnelse som brukes om hendelser som det store flertallet i befolkningen og myndigheter ikke har regnet med og ikke er forberedt på (2).
Hva kan vi likevel si noe om?
Framskrivninger er et nyttig verktøy
Framskrivinger gir et bilde av utviklingen fremover ut fra de trendene vi kjenner til i dag og kan regne på. De krever at vi aksepterer antakelser med en grad av usikkerhet, og at vi ser bort fra utviklinger og hendelser som er ukjente eller mer uforutsigbare. Framskrivninger kan også gi ulike eller motstridende resultater, avhengig av hvilke modeller og data som blir brukt. Det er først og fremst trender som er godt vitenskapelig forstått og som er relativt forutsigbare, som framskrives.
Historiske data kan gi viktig informasjon
For en del uforutsigbare hendelser er det mulig å gjøre rimelige antakelser om sannsynlighet og konsekvens. Det gjelder særlig hendelser som har forekommet før. For eksempel har pandemier forekommet en rekke ganger de siste århundrene, og noen fagmiljøer forsøker å beregne sannsynligheten for at nye pandemier inntreffer innenfor en viss tidsperiode (3). Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) antok i 2019 at en alvorlig pandemi var 75 prosent sannsynlig innen 100 år (4).
Ekspertkunnskap: vurderinger basert på årsakssammenhenger
For en del potensielle helsetrusler og helseutfordringer er det lite historikk å analysere, og kun bruddstykker av vitenskapelig kunnskap å bygge på. Det kan likevel være grunnlag for å mene at det er viktig for samfunnet å motvirke eller ha beredskap for dem. Ofte er dette basert på at eksperter på et felt bruker kunnskap om årsakssammenhenger til å vurdere sannsynligheten for at en hendelse eller utvikling kan inntreffe, og konsekvensene av den. Slike vurderinger er viktig grunnlag for del 3 av denne rapporten.