Dødelighet i Norge

Hovedpunkter

• Dødeligheten i Norge og i resten av verden har gått ned over tid. Norge er blant landene i verden med lavest dødelighet, når man tar hensyn til forskjeller i alderssammensetning mellom land. 
• Under covid-19-pandemien økte dødeligheten i Norge, noe som gav flere dødsfall enn forventet sammenlignet med de siste ti årene før pandemien.
• I 2024 var dødeligheten innenfor forventet nivå.
• Det er kjønns- og aldersforskjeller i dødeligheten. Dødeligheten er høyere for menn enn for kvinner, men denne forskjellen har blitt mindre de siste 30 årene.
• Dødeligheten varierer også mellom fylker. Mye av denne variasjonen kan forklares med ulik alderssammensetning i fylkene.

Hva er dødelighet?

Dødelighet angir hyppigheten av dødsfall i befolkningen. I dette kapittelet omtales totaldødelighet. Det vil si dødeligheten av alle dødsårsaker samlet.

Når dødeligheten går ned, betyr det at forventet levealder går opp. Dødeligheten kan dermed også beskrives ved å måle forventet levealder ved fødselen, som omtales i kapittel om forventet levealder i Folkehelserapporten.

For å beskrive dødelighet, brukes gjerne antall dødsfall i befolkningen per 100 000 bosatte i en gitt tidsperiode, kalt dødelighetsrate. For å kunne sammenligne dødelighet over tid eller mellom ulike geografiske områder, er det viktig å ta hensyn til at befolkningens størrelse og aldersfordeling kan være forskjellig på tvers av tid og sted. Norges befolkning har for eksempel blitt større og eldre over tid, noe som påvirker dødeligheten. Ved å aldersstandardisere dødelighetsratene, fjernes de forskjellene i dødeligheten som skyldes at alderssammensetningen endrer seg over tid eller er forskjellig mellom ulike land. Aldersstandardiseringen er basert på alderssammensetningen i en standardbefolkning. De aldersstandardiserte ratene er altså omregnede tall som gir et mål på hvordan dødeligheten ville vært dersom befolkningens størrelse og alderssammensetningen hadde vært lik over tid eller sted.

Dødeligheten i befolkningen gir informasjon om folkehelsen, og utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag for folkehelsearbeidet og forskning. FHI overvåker både totaldødeligheten fra uke til uke og undersøker mer langsiktige trender i dødeligheten. Våre analyser supplerer Statistisk sentralbyrå (SSB) sin offisielle befolkningsstatistikk over antall døde og forventet levealder.

I dette kapittelet omtaler vi først status for totaldødeligheten. Deretter beskriver vi mer langsiktige trender i totaldødeligheten over tid, og fordelt på kjønn, aldersgrupper og fylker.

Kapittelet omtaler ikke dødsårsaker. Informasjon om ulike dødsårsaker er tilgjengelig på Dødsårsaksregisteret sine hjemmesider, og i andre kapitler i Folkehelserapporten. For eksempel er forskjeller i dødelighet mellom grupper i befolkningen med ulik sosioøkonomisk status omtalt i Folkehelserapportens kapittel om sosial ulikhet.

Les også:

• Sosiale helseforskjeller
• Forventet levealder
• Befolkningen

Status for dødeligheten i dag

Ifølge SSB sin offisielle befolkningsstatistikk  var det 44 242 dødsfall i 2024 (Haug, 2025). Dette er 439 flere dødsfall enn i 2023. Videre viser tallene en økning i forventet levealder på linje med det man så før pandemien for både menn og kvinner, se også kapitlet om forventet levealder.  

Figur 1 viser utvikling i aldersstandardisert rate siden 2010, med ujustert og aldersstandardisert rate for perioden 2017 til 2024 i egen tabell. Fordi aldersstandardiseringen er basert på befolkningssammensetningen i Norge i 2024, er ujustert og aldersstandardisert rate lik dette året. Ved å bruke aldersstandardiserte rater justerer vi for at befolkningen har blitt eldre over tid. Den aldersstandardiserte raten i 2024 er på nivå med det den var før pandemien. Det betyr at økningen i antall dødsfall i 2024 skyldes en større og eldre befolkning, ikke økt dødelighet i befolkningen. 

Ettersom det kan oppstå akutte endringer i dødeligheten gjennom et år, publiserer FHI jevnlig status for dødeligheten som en del av Statusrapporter om covid-19, influensa og andre luftveisinfeksjoner. Resultatene som presenteres under er basert på samme beregningsmetode som brukt i denne overvåkningen. I beregningene inngår ukentlige foreløpige tall på antall døde, hentet fra Folkeregisteret, og befolkningstall per 1. januar hvert år hentet fra SSB sin statistikkbank.

Figur 2 viser observert aldersstandardisert dødelighetsrate (antall døde per 100 000) per uke i 2024, sammen med et forventet intervall (grått felt) som angir hvor vi forventer at dødelighetsraten skal ligge dersom vi antar at trendene sett i referanseperioden hadde fortsatt inn i 2024 (se faktaboks). Aldersstandardiseringen er basert på Norges befolkning i 2024.

Figuren viser at etter en topp i begynnelsen av 2024, lå dødeligheten innenfor det forventede intervallet frem til høsten, med noen mindre topper i mai og juni og på sensommeren. Dødeligheten var høyere enn forventet rundt uke 36 (første uke i september) og uke 41 (første uke i oktober). Dette sammenfalt i tid med perioder med mye luftveisinfeksjoner (FHI, 2024).

Per 19. mars 2025 er det registrert 44 863 dødsfall i 2024 (foreløpige tall). Dette er noe høyere enn det offisielle antallet rapportert av SSB (som nevnt ovenfor), ettersom våre tall er hentet fra Folkeregisteret og oppdateres basert på ukentlig data. Basert på dødelighetstrender fra referanseperioden (2011–2019 og 2023) ville vi ha forventet 43 448 dødsfall i 2024, med et 95 % prediksjonsintervall (forventet intervall) fra 38 551 til 48 364. Differansen mellom observerte og forventede dødsfall er 1 415, noe som ligger innenfor den forventede variasjonen i dødeligheten (forventet intervall -3 501 til 6 312). Dødeligheten var derfor innenfor forventet nivå i 2024. 

Utvikling i dødelighet over tid

Figur 3 gir en historisk beskrivelse av dødelighetsraten i Norge fra 1735 og frem til i dag. Merk at dødelighetsraten vist her ikke er aldersstandardisert, det vil si at det kun er tatt hensyn til endringer i befolkningsstørrelse og ikke endringer i befolkningens alderssammensetning over tid.

Datagrunnlaget på 1700-tallet er svært usikkert, ettersom det var først i 1769 at den første folketellingen i Norge ble holdt. Fra og med 1815 ble det gjort folketellinger omtrent hvert tiende år noe som gir oss et sikrere datagrunnlag (Søbye, 2014). Til tross for jevnlige tellinger av befolkningen og antall døde utover 1800-tallet, var det likevel fortsatt mange dødsfall som ikke ble registrert.

I 1925 fikk SSB ansvar for å føre statistikk over dødsårsaker, og i 1951 ble Dødsårsaksregisteret etablert. Dette økte datakvaliteten betydelig, og statistikken for de siste 70 årene kan derfor regnes som nøyaktig og tilnærmet komplett. Tykkelsen på linjen i figur 3 gir et grovt mål på datakvalitet der tykkere strek indikerer høyere datakvalitet. Siden 2014 har FHI hatt ansvar for driften av Dødsårsaksregisteret.

Tallmaterialet vi har viser at dødelighetsraten frem til 1800-tallet lå i gjennomsnitt på 2 500 til 3 000 per 100 000 befolkning hvert år, men med flere enkeltår med mye høyere dødelighet (figur 3). Den høye dødeligheten i enkeltår kan knyttes til år med dårlige avlinger, noe som gjorde befolkningen mer utsatt for infeksjoner og stadig tilbakevendende epidemier (Sandmo, 2024). Under Napoleonskrigene ble kornimporten til Norge blokkert, og landet opplevde alvorlig hungersnød i 1808-9 og 1813. Utover 1800-tallet falt dødeligheten og lå ved inngangen til nytt århundre på rundt 1 500 per 100 000.

På 1900-tallet fulgte flere tiår med fall i dødeligheten, og det med raskere fart enn sett tidligere. Viktige årsaker til dette var en reduksjon i spedbarnsdødeligheten, bedre levekår generelt i samfunnet, og en reduksjon av alvorlige infeksjonssykdommer som tuberkulose (Stene-Larsen, 2006; Vollset, 2012). Fallet i dødeligheten i mellomkrigstiden ble avbrutt av økt dødelighet, i hovedsak for menn, under andre verdenskrig, etterfulgt av en markant nedgang etter krigen og fram til midten av 1950-tallet. På midten av 1950-tallet stagnerte dødeligheten og begynte etter hvert også å øke. Denne økningen sammenfaller med en sterk økning i dødeligheten av hjerte- og karsykdom i samme periode. Denne økningen har blitt forklart med høy forekomst av røyking og kosthold med høyt innhold av helsefarlig fett (transfett og/eller animalsk mettet fett) (Vollset, 2012). Røykeslutt, forbedringer i kosthold, blodtrykk og kolesterol, samt bedre behandling av hjertesykdom bidro senere til et kraftig fall i dødeligheten utover 1990-tallet.

Dødeligheten under covid-19-pandemien 

Covid-19-pandemien var en global helsekrise, som også rammet Norge. Inngripende tiltak for å hindre spredning av koronaviruset ble innført 12. mars 2020, og samme dag ble det første kjente covid-19-assosierte dødsfallet i Norge registrert. De strenge smitteverntiltakene ble gradvis redusert fra høsten 2021 og fjernet helt fra 12. februar 2022. Utover høsten 2021 og 2022 var det en sterk økning i smitte, sykehusinnleggelser og dødsfall knyttet til koronaviruset.

Erfaringer fra Norge og ellers i verden viser at covid-19-pandemien påvirket dødeligheten i befolkningen også ut over de dødsfallene der covid-19 var registrert som underliggende eller medvirkende dødsårsak. For å få et riktig bilde av byrden av pandemien på folkehelsen måtte man derfor undersøke utviklingen i totaldødeligheten og ikke kun covid-19-assosierte dødsfall.

FHI har publisert to rapporter om totaldødelighet og overdødelighet under covid-19-pandemien; den første inkluderte årene 2020 til 2022 (Knudsen et al., 2023) og den andre inkluderte årene 2020 til 2023 (Knudsen et al., 2024). I begge rapportene ble de siste 10 årene før pandemien brukt som referanseperiode. Det vil si at observert dødelighet i årene 2020 til 2023 ble sammenlignet med forventet dødelighet dersom det ikke hadde vært en pandemi. Merk at modellene som ble brukt for å beregne forventet dødelighet i disse rapportene er noe ulik enn den som benyttes til overvåkning av totaldødelighet etter pandemien (for nåværende tilnærming, se beskrivelse i faktaboks). Endringene er nærmere beskrevet på denne nettsiden. 

Figur 4 viser observert og forventet ukentlig dødelighetsrate fra uke 1 2020 til og med uke 52 2023.

Forventet dødelighet er beregnet ved å bruke dødelighetstrenden observert i 2010 til 2019. For årene 2020 og 2021 som helhet var det totale antallet dødsfall innenfor det som var forventet gitt observerte trender i dødeligheten de siste 10 årene før pandemien (Knudsen et al., 2023). Hvis man ser nærmere på ulike deler av denne perioden, var imidlertid dødeligheten lavere enn forventet de første månedene av 2021, mens det var overdødelighet i andre halvdel av 2021 (figur 2). I 2022 var det langt høyere dødelighet enn forventet basert på utviklingen i dødeligheten før pandemien. Totalt ble det beregnet en overdødelighet på 11,8 prosent dette året, noe som tilsvarer 4 827 flere dødsfall enn forventet (Knudsen et al., 2024). Covid-19 sto for en stor andel av disse ekstra dødsfallene.

Den 5. mai 2023 annonserte WHO at covid-19-pandemien ikke lenger utgjorde en global folkehelsekrise. I Norge ble det like fullt også i 2023 observert høyere dødelighet enn forventet, beregnet til 2 313 ekstra dødsfall dette året sammenlignet med trenden i perioden 2010 til 2019 (Knudsen et al., 2024). Dette var utenfor forventet intervall for dødeligheten og tilsvarte en overdødelighet på 5,6 prosent. Covid-19 sto fremdeles for en betydelig del av overdødeligheten i 2023 (Strøm, Sveen, Raknes, Slungård, & Reistad, 2024).

Dødelighet for kvinner og menn

Menn har tradisjonelt sett hatt høyere dødelighet enn kvinner. Figur 5 viser utviklingen i dødelighet for kvinner og menn i perioden 1900 til 2024 når vi justerer for forskjeller i aldersfordeling mellom kvinner og menn.  I 2024 var den aldersstandardiserte dødelighetsraten 634 per 100 000 for kvinner og 794 per 100 000 for menn.  

Frem mot midten av 1950-tallet falt dødeligheten betydelig for både menn og kvinner, kun avbrutt av enkeltår med høyere dødelighet, da særlig under første og andre verdenskrig. Deretter begynte dødeligheten å øke igjen for menn, for så å flate ut. Også kvinner opplevde noe utflating i dødeligheten, men på et senere tidspunkt enn menn. Denne forskjellen har blitt knyttet til at menn begynte å røyke og nådde røyketoppen tidligere enn kvinner (Borgan, 2016). Som en følge av dette økte dødeligheten av hjerteinfarkt og lungekreft tidligere for menn enn for kvinner. Kvinner nådde røyketoppen senere, og følgelig kom også toppen i dødeligheten senere. De siste to tiårene har man sett en nedgang i dødeligheten både for menn og kvinner, og siden 1990 har kjønnsforskjellen i dødeligheten blitt mindre. Den er nå på et lavere nivå enn den var på tidlig 1950-tallet. Høy dødelighet i 2022 som en følge av covid-19-pandemien ga imidlertid økt dødelighet både for menn og kvinner dette året, hvis man sammenligner med utviklingen i dødeligheten før pandemien (Knudsen et al., 2024). For menn var det også overdødelighet i 2023, men ikke blant kvinner (Knudsen et al. 2024). I 2024 var dødeligheten for menn og kvinner tilbake på nivået vi så før pandemien.

Menn dør i gjennomsnitt tidligere enn kvinner, og har lavere forventet levealder. Dette ser man ikke bare i Norge, men over hele verden (Patwardhan et al., 2024). Mens svangerskap og fødsel fremdeles utgjorde en betydelig risiko for tidlig død for norske kvinner på tidlig 1900-tallet (Børdahl & Hem, 2004), er det i dag svært få kvinner som dør i forbindelse med graviditet og fødsel i Norge (Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse, 2021). Kjønnsforskjellen i dødelighet i dag skyldes at menn i større grad rammes av dødelige sykdommer tidligere i livet, samt flere dødsfall som følge av ulykker, skader, vold, rus og selvmord (Knudsen et al., 2019). Dette har igjen blitt forklart med høyere forekomst av risikofaktorer blant menn, mer risikoatferd, biologiske forskjeller og at menn bruker helsetjenester mindre enn kvinner (NOU 2023:5).

Dødelighet i ulike aldersgrupper

Figur 6 viser dødelighet i ulike aldersgrupper fra 1960 og frem til 2024. Dødeligheten er høyest hos de eldste aldersgruppene og har falt for alle aldersgrupper i denne perioden, men med større svingninger for noen av aldersgruppene. Disse svingningene er mer markert for yngre aldersgrupper der det i utgangspunktet er få dødsfall. Merk at utvikling over tid for hver aldersgruppe vil se noe ulik ut for menn og kvinner. Dette er ikke vist her.

Viktige utviklingstrekk: 

• På midten av 1950-tallet stagnerte dødeligheten og begynte etter hvert også å øke som en følge av en sterk økning i dødelighet av hjerte- og karsykdom. Denne utviklingen er tydeligst for aldersgruppen 40-64 år i figuren. Trenden snudde utover 1990-tallet med sterk fallende dødelighet, særlig tydelig i figuren for aldersgruppene 40-64 år og 65-79 år.
• Nedgangen i dødelighet siden 1960 har særlig vært markant blant barn under 1 år. Dødsfall i denne aldersgruppen har de siste tiårene primært skyldtes medfødte misdannelser og tilstander, sykdommer som oppstår rundt fødselen og infeksjoner (Pedersen, 2003). Bedret diagnostikk av alvorlige medfødte misdannelser under svangerskapet kan påvirke dødelighet som følge av bedre planlagt behandling, men også svangerskapsavbrudd. En forbedring i svangerskap- og fødselsomsorgen i denne perioden har bidratt til redusert dødelighet rundt fødsel. Forekomsten av plutselig spedbarnsdød (krybbedød eller SIDS) økte på 1980-tallet i en rekke land (Müller-Nordhorn et al., 2020). Imidlertid sank forekomsten fra starten av 90-tallet, etter at det ble anbefalt at spedbarn sover på ryggen, og det ble økt oppmerksomhet rundt andre risikofaktorer som røyking, alkoholbruk og manglende vaksiner (Øyen, 2007).
• I aldergruppen 20-39 år økte dødeligheten på slutten av 1990-tallet. I denne perioden så man også en økning i antall overdosedødsfall for denne gruppen (Normann & Vollset, 2012; Ødegård, 2009).
• Under pandemien var det overdødelighet først og fremst i aldersgruppene over 40 år. I 2023 var det i tillegg forhøyet dødelighet i befolkningen under 40 år (Knudsen et al., 2024). Dette var først og fremst knyttet til et høyt antall ulykker, selvmord og rusdødsfall, men også en økning i sykdomsdødsfall fordelt på et bredt spekter av sykdommer, men ikke til en økning av dødsfall som følge av kreft- eller hjerte-karsykdom (Strøm et al., 2024). I 2024 finner vi imidlertid ingen overdødelighet for noen aldersgrupper. 

Forskjeller i dødelighet mellom fylker

Det er forskjeller i dødelighet mellom norske fylker. Figur 7 viser den ujusterte (venstre panel) og aldersstandardisert (høyre panel) dødelighetsraten for alle norske fylker i 2024. Den ujusterte raten gir høyest dødelighet i Innlandet, Telemark og Nordland og lavest i Oslo, Akershus og Rogaland. Mye av denne forskjellen skyldes ulik alderssammensetning mellom fylkene; forskjellene blir betydelig mindre ved bruk av aldersstandardiserte rate. Dødeligheten er da høyest i Finnmark, Østfold og Innlandet, og lavest i Akershus, Oslo og Vestland. Merk at de fylkesvise forskjellene i dødelighet vil se ulik ut for menn og kvinner. For Finnmark fylke er det for eksempel menn som bidrar til høyere dødelighet, mens det for Innlandet er både menn og kvinner. 

Alle norske fylker har opplevd en kraftig nedgang i dødeligheten siden 1990. Nedgang i risiko for tidlig død fra hjerte- og karsykdom og lungekreft har hatt størst betydning for denne nedgangen (Clarsen et al., 2022). De absolutte forskjellene i dødelighetsraten mellom fylkene har også blitt mindre over tid ved at fylker med høyere dødelighet i 1990 har hatt en større nedgang enn fylker med lavere dødelighet i 1990.

Finnmark er det fylket som har hatt størst svingninger i den aldersstandardiserte dødelighetsraten fra år 2000 og frem til i dag. Samtidig er Finnmark det fylket med klart færrest innbyggere, noe som betyr at også mindre endringer i antall dødsfall vil kunne gi større utslag. I Norge er det klare forskjeller i helsetilstand og risiko for tidlig død etter sosioøkonomisk status. Forskjeller i andelen med høy inntekt og utdannelse mellom fylkene kan være viktige drivere til den observerte forskjellen i dødelighet mellom fylkene.

Internasjonale forskjeller i dødelighet

På 1950-tallet hadde Norge verdens høyeste forventede levealder, men de neste tiårene falt Norge på rangeringen som følge av en sterk økning i hjerte- og kardødeligheten. Siden 1990 har Norge opplevd en betydelig økning i forventet levealder. Det samme er også observert i andre land i Vest-Europa, men økningen etter 2011 har vært sterkere i Norge enn i de andre vesteuropeiske landene (Steel et al. 2025). Norge er blant landene i verden med lavest dødelighet når man tar hensyn til forskjeller i aldersfordeling mellom land. Globalt er Afrika den regionen som har opplevd den mest positive utviklingen siden 1990, relativt til sitt utgangspunkt, og det er forventet at denne positive utviklingen vil fortsette (Atance, Claramunt, Varea, & Aburto, 2024).

Figur 8 viser at det likevel er store forskjeller i den aldersstandardiserte dødelighetsraten (per 100 000) globalt. I figuren indikerer mørk blå farge lav dødelighet, mens rosa og rød farge indikerer høyere dødelighet. Norge er blant landene med lavest dødelighet.

Blant de nordiske landene Norge, Danmark, Sverige, Finland og Island er det små forskjeller i det totale dødelighetsnivået. Dødeligheten er høyest blant danske menn og kvinner og finske menn, men forskjellen mellom de nordiske landene har blitt mindre over tid. Forskjeller i røyking og alkoholbruk bidrar mest til de observerte forskjellene mellom de nordiske landene (Knudsen et al., 2019).

Under covid-19-pandemien opplevde Sverige økt dødelighet i 2020, mens de andre nordiske landene opplevde høyere dødelighet senere i pandemien, fra siste halvdel av 2021 og gjennom store deler av 2022 (Forthun et al., 2024). Internasjonale sammenligninger viser at alle de nordiske landene klarte seg godt gjennom pandemien. Det er brukt ulike modeller for disse beregningene, noe som gjør at antall beregnede ekstra dødsfall vil variere mellom ulike kilder (Kepp et al., 2022).

Datakilder

Det er flere ulike kilder som publiserer data på dødelighet i Norge. I dette kapittelet er det benyttet data fra Folkeregisteret, SSB, Human Mortality Database (HMD) og det globale sykdomsbyrdeprosjektet; Global Burden of Disease (GBD) study. Datagrunnlaget som er brukt her fra SSB, HMD og GBD er offentlig tilgjengelig for alle på deres hjemmesider. Data som benyttes av HMD for Norge er bestilt fra SSB. Som nevnt over er datagrunnlaget usikkert tilbake i tid, særlig på 1700-tallet og tidlig 1800-tallet. Datakilder og -kvalitet for den norske dødsårsaksstatistikken er nærmere beskrevet i Søbye (2014).

SSB publiserer den offisielle statistikken om antall døde, etter alder, kjønn og geografi for alle bosatte i Norge. De mottar opplysninger om dette fra Folkeregisteret. Videre har Dødsårsaksregisteret en egen statistikkbank og utgir hvert år en rapport om dødsårsaker i Norge det foregående året.

Det globale sykdomsbyrdeprosjektet (GBD) er et internasjonalt ledende initiativ for å systematisk og vitenskapelig tallfeste helsetap og død for mer enn 350 sykdommer, skader og risikofaktorer etter alder, kjønn, geografisk område og over tid. Senter for sykdomsbyrde ved FHI har et tett samarbeid med GBD-prosjektet og lager fremstillinger og analyser basert på data fra dette prosjektet.