Brukerundersøkelsen av folkehelseprofiler og statistikkbanker i 2018
Artikkel
|Publisert
Brukerundersøkelsen høsten 2018 ga mange forslag til videreutvikling av folkehelseprofilene og statistikkbankene.
Kort sammendrag
I 2018 gjennomførte Folkehelseinstituttet en brukerundersøkelse blant brukere av folkehelseprofilene og statistikkbankene Kommunehelsa og Norgeshelsa. Denne artikkelen beskriver resultatene fra undersøkelsen, og hvordan disse kan brukes i videreutviklingen av de to verktøyene.
Bakgrunn
Gjennom statistikkbanken Norgeshelsa har Folkehelseinstituttet (FHI) siden 2000 presentert data om helsetilstanden i Norge og forhold som påvirker folkehelsen. I 2012 ble statistikkbanken Kommunehelsa etablert.
Gjennom lov om folkehelsearbeid har Folkehelseinstituttet fått ansvar for å «gjøre tilgjengelig opplysninger» om helsetilstand og påvirkningsfaktorer for kommuner og fylkeskommuner. Som del av dette arbeidet har instituttet fra 2012 publisert årlige folkehelseprofiler. Disse er knyttet til de to statistikkbankene. Fra 2015 har det også blitt publisert egne folkehelseprofiler for bydelene i de fire største byene.
Sammen med Folkehelserapporten er statistikkbankene og profilene viktige deler av Folkehelseinstituttets formidling av folkehelsestatistikk til kommunene.
Brukerundersøkelser er et vanlig virkemiddel når offentlige tjenester skal evaluere virksomheten, fordi det ikke alltid er lett å måle hva vi yter.
Tidligere brukerundersøkelser
Vi har tidligere gjennomført følgende brukerundersøkelser:
- Kvalitativ undersøkelse våren 2014. I denne undersøkelsen ble kommunalt ansatte innen folkehelsefeltet dybdeintervjuet om bruken av statistikkbankene og profilene og også spurt om ønsker for fremtidig utvikling. Se rapport på engelsk i Brage: Lyshol, 2014 (pdf).
- Anonyme spørreskjemaundersøkelser på FHIs nettsider i 2014 og 2016. Artikler om resultatene av disse ble publisert i 2017 på fhi.no. Brukerundersøkelsen 2016 og Brukerundersøkelsen 2014 (arkiv).
Svarene fra de ulike brukerundersøkelsene er sammenstilt og diskutert på interne seminarer i redaksjonen for folkehelseprofiler ved FHI og resulterte i mange tiltak som gradvis har blitt implementert i statistikkbanker og folkehelseprofiler.
Ny brukerundersøkelse av folkehelseprofiler og statistikkbanker i 2018
Høsten 2018 ble en ny brukerundersøkelse gjennomført med mange av de samme spørsmålene som i 2014 og 2016. I tillegg var det i likhet med tidligere undersøkelser et åpent kommentarfelt med muligheter for å komme med forslag til forbedringer.
Resultater
246 personer svarte på spørsmålene i 2018, mot 268 i 2016 og 217 i 2014.
Vel 42 prosent av respondentene i 2018 svarte at de var ansatt som folkehelsekoordinator eller folkehelserådgiver. De andre respondentene var hovedsakelig ansatt i planlegging og administrasjon eller i helsetjenesten.
Nesten 83 prosent av de som svarte hadde lastet ned eller brukt én eller flere folkehelseprofiler. Profilene lastes ned i pdf-format og kan skrives ut eller leses på skjerm.
Over 90 prosent av de som svarte på spørreundersøkelsen om folkehelseprofilene og statistikkbankene, bruker informasjon derfra til planlegging og oversiktsarbeid.
Av de som hadde lastet ned én eller flere folkehelseprofiler, var det folkehelsebarometeret (tabellen) på side 4 som ble sett på som mest nyttig i respondentenes arbeidssituasjon, med en snittscore på 5,18 (av 6 poeng). Hele 49,5 prosent ga barometeret høyeste mulige score på 6 poeng.
I undersøkelsen ble respondentene spurt om de hadde oppdaget at det var direkte lenker fra folkehelseprofilene til statistikkbanken. 55,4 prosent hadde oppdaget lenken fra indikatornavnene på side 4 til dataene i statistikkbanken, og hele 87 prosent av denne gruppen sa at de brukte denne funksjonen. En nesten like stor andel hadde oppdaget lenken fra fotnotene på side 4 til definisjonen i statistikkbanken, og det store flertallet brukte denne funksjonen.
Mer enn 6 av 10 respondenter hadde brukt Kommunehelsa statistikkbank, og nesten halvparten (46 prosent) hadde brukt Norgeshelsa statistikkbank. Dette var på samme nivå som i 2016.
En del brukerønsker har gått igjen i alle brukerundersøkelsene. Dette gjelder hovedsakelig ønsker om indikatorer som det ikke er mulig å presentere på kommunenivå på grunn av manglende datamateriale, som for eksempel røyking, fysisk aktivitet og overvekt i den voksne befolkningen.
Flere melder om tekniske problemer med statistikkbankene, som har en tendens til å låse seg. Både FHI og leverandøren er kjent med problemet og forsøker å løse det.
I tabellen nedenfor er det listet opp noen av brukerønskene fra 2018-undersøkelsen.
|
Brukerønske |
Hva finnes per i dag? |
Kommentar |
|
Data på kommunenivå om skader og ulykker |
Tilgjengelig i statistikkbankene: Indikatorer på kommunenivå på bruk av spesialisthelsetjenesten ved personskader (og underindikatorene hodeskader, hoftebrudd og forgiftninger), samt døde i trafikkulykker tilgjengelig på fylkesnivå. |
Vi arbeider med å få flere indikatorer på skader og ulykker, men data-grunnlaget er svært begrenset. |
|
Data på kommunenivå om overvekt blant barn og unge |
I Kommunehelsa presenteres tall for overvekt og fedme blant 17-åringer basert på tall oppgitt ved nettbasert sesjon. Data fra Barnevekststudien publiseres i Norgeshelsa på helseregionnivå, men finnes ikke på kommunenivå. |
I arbeidet med Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) er det planlagt at data fra skolehelse-tjenesten og helsestasjonene skal inkluderes. Vi avventer resultater fra dette. Det må imidlertid bemerkes at det pga. små tall kan bli vanskelig å publisere tall for de minste kommunene. |
|
Data på kommunenivå om sosialt nettverk/ensomhet, særlig blant eldre |
Noen indikatorer fra Ungdata finnes på kommune- og bydelsnivå, og er tatt med i Kommunehelsa. |
Det finnes ikke data på kommunenivå for eldre. |
|
Flere «positive» indikatorer, som trivsel, mestring, helsefremmende faktorer*
|
Indikatorer fra Ungdata om fremtidshåp, tilfredshet med lokalmiljø, medlemskap i fritidsorganisasjoner og en indikator for valgdeltakelse** er tatt med i Kommunehelsa statistikkbank. **Valgdeltakelse regnes som en indikator på sosial kapital. |
På kommunenivå finnes det fortsatt for få indikatorer om helsefremmende faktorer, og redaksjonen arbeider med å få inn flere. |
|
Data om deltakelse i fritidsaktiviteter og organisert idrett |
En indikator fra Ungdata om deltakelse i fritidsorganisasjoner, inkludert idrettslag, er med i Kommunehelsa statistikkbank. |
Det finnes i dag ikke data om dette for voksne, men redaksjonen vurderer om data fra Det sentrale idretts-registeret kan brukes. |
|
Barneverns-indikatorer |
I dag er det ingen barneverns-indikatorer i statistikkbankene eller folkehelseprofilene |
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) presenterer barneverns-statistikk for kommuner på sine nettsider. KOSTRA inneholder en del ulike indikatorer på kommunenivå, som for eksempel «prosentandelen barn med barnevernstiltak». |
|
Flere indikatorer på sosiale ulikheter |
I Norgeshelsa er det flere ulike indikatorer på sosiale helseforskjeller, som for eksempel utdanningsforskjeller i røyking, selvrapportert helse og kosthold. |
På kommunenivå er det juridiske begrensninger i tilgangen til data om sosial ulikhet i helse. |
|
Data om andel skoler og barnehager som er godkjent når det gjelder miljørettet helsevern?* |
Planen var å ta inn resultater fra en kartlegging av miljørettet helsevern i barnehager (fra 2015) i folkehelseprofilen for 2017, men på grunn av usikkerheter knyttet til datakilden valgte redaksjonen å ikke ta med disse tallene. |
Det finnes per i dag ingen tidsavgrensning for hvor lenge en godkjenning varer, og det er derfor vanskelig å lage statistikk som tar utgangspunkt i godkjente barnehager. |
|
Mer data om psykisk helse* |
I Kommunehelsa statistikkbank finnes det tall på legemiddelbruk mot psykiske lidelser samt data fra fastleger og legevakt om bruk av primærhelsetjenesten for både psykiske symptomer og diagnostiserte lidelser. |
Det finnes generelt lite data om psykisk helse på kommunenivå, derfor må kommunen bruke data om helsetjenester og vurdere disse sammen med kunnskap om kommunen. |
*indikator som også var blant de mest etterlyste i 2014 og/eller 2016
Diskusjon
Regelmessige brukerundersøkelser gir oss viktig informasjon om hva våre brukere faktisk ønsker seg fra statistikkverktøyene våre.
Resultater fra brukerundersøkelsen viser at statistikkbankene Norgeshelsa og Kommunehelsa er mindre kjent enn folkehelseprofilene. Dette kan forklare at mange av brukerne ikke kjenner til at folkehelseprofilene kun presenterer et lite utdrag av de indikatorene som er tilgjengelige i de to statistikkbankene. Profilene presenterer også kun statistikk for siste tilgjengelige år, mens det i statistikkbankene er mulig å lage tidsserier bakover i tid.
I tillegg er det i statistikkbankene også mulig å lage søylediagrammer og kart, og det er tilgang til utfyllende informasjon om de enkelte indikatorene (metadata). Statistikkbankene er derfor et viktig supplement til folkehelseprofilene. Terskelen for å bruke statistikkbanker vil likevel trolig alltid være litt høyere enn for nettsider og folkehelseprofiler.
Mange av respondentene ønsker å ha de samme indikatorene i folkehelseprofilen hvert år slik at det vil være mulig å vise utviklingen fra år til år. Siden definisjoner og utgangspunkt for statistikken kan endres fra ett år til et annet, er det ikke anbefalt å sammenlikne profiler fra ett år med et annet år. Indikatorene i profilene skal også i størst mulig grad speile "årets tema" - et utvalgt temaområde som varierer fra år til år, og indikatorene vil derfor naturlig også variere noe fra år til år. I tillegg jobber redaksjonen kontinuerlig med å vurdere nye datakilder og nye indikatorer.
Mange av respondentene etterlyser oppdaterte tall på de enkelte indikatorene. Norgeshelsa og Kommunehelsa oppdateres derfor fortløpende etter hvert som data blir tilgjengelig fra dataleverandørene. Brukere som trenger oppdaterte data, kan som hovedregel finne det de trenger i statistikkbankene. Dersom det har skjedd endringer i definisjoner, vil tallene i statistikkbankene også være oppdatert bakover i tid. Siden folkehelseprofilene publiseres kun én gang i året, vil data på de enkelte indikatorene oppdateres i tråd med dette. I Folkehelseinstituttets nyhetsbrev får man vite om oppdateringer.
Tallgrunnlaget for noen kommuner er av og til for lite til å vise om kommunen skiller seg fra landsnivået. Det betyr at indikatoren vises med «gul prikk» på side 4 i folkehelseprofilen. Særlig små kommuner har ofte lite tallgrunnlag og kan derfor få mange «gule prikker».
Konklusjon
Denne undersøkelsen har gitt informasjon som er nyttig for folkehelseprofilenes redaksjon, og som kan brukes i det videre arbeidet med folkehelseprofiler og statistikkbanker. Dette inkluderer vurdering av nye datakilder og nye indikatorer, nytt informasjonsmateriell som kan publiseres på fhi.no, og kurs for kommuner og fylkeskommuner.
Mange brukere etterspør nyere data og mer data om helsefremmende faktorer og levevaner, og dette er noe redaksjonen jobber med kontinuerlig. Undersøkelsen viser også at mange kjenner til folkehelseprofilene, men at statistikkbankene er mindre kjent blant de potensielle brukerne.
Videre lesing:
