Prøvetaking - praktisk gjennomføring
Oppdatert
Her er informasjon om praktisk gjennomføring av prøvetaking for SARS-CoV-2.
Beskyttelsesutstyr ved prøvetaking
Personell skal ved prøvetaking benytte følgende beskyttelsesutstyr:
- Medisinsk munnbind (type II eller IIR)
- Frakk med lange ermer
- Hansker
- Øyebeskyttelse (visir eller beskyttelsesbriller)
Både håndvask med såpe og vann og hånddesinfeksjon er effektive metoder for håndhygiene.
Prøvetaking medfører fare for hoste og brekninger. Pasienten bør derfor ha papirlommetørkle tilgjengelig til å dekke munn og nese.
Hansker må byttes mellom hver person man tar prøve av. Det må utføres håndhygiene ved hanskeskift.
Personellet kan benytte samme munnbind, visir og frakk til gjentatte prøvetakinger. Dersom frakken kommer i berøring med personen det tas prøve av eller utstyret blir tilgriset (synlig sekret eller lignende) må utstyret byttes umiddelbart. Munnbind må i tillegg byttes om det blir fuktig av kondens slik at det blir ubehagelig å ha på.
Ved pause kastes/byttes utstyret og rent beskyttelsesutstyr tas på etter pausen.
Følg prosedyre for på og avkledning av beskyttelsesutstyr:
- Hvordan ta på og av engangshansker (FHIs Vimeo-kanal)
- Påkledning av smittevernutstyr (YouTube, Vestre Viken)
Prøvetaking i øvre luftveier
Ved valg av prøvetakingslokalisasjon er det viktig å vurdere formålet med testen og om det er indikasjon for differensialdiagnostikk.
Virusmengden av SARS-CoV-2 er størst i nasofarynks (dyp neseprøve), men den er tilstrekkelig for de fleste formål også i fremre nese og i svelget.
Generelt bør man velge den minst invasive prøvetakingsmetoden som er akseptabel for formålet. Ved klinisk indisert diagnostikk bør test tas fra både nasofarynks og svelg. Ved screening og testing for smittevernhensyn (lette symptomer), er test fra fremre nese eller fremre nese og svelg tilstrekkelig, også hos voksne.
Riktig prøvetakingsteknikk er viktig for å få et representativt prøvemateriale og det kan være utfordrende, spesielt ved prøvetaking fra nasofarynks. Spyttprøver eller prøvetaking fra fremre del av nesen eller bakre vegg i svelget kan ofte være enklere å gjennomføre, men krever også riktig prøvetakingsteknikk. Valg av prøvetakingslokalisasjon må tilpasses og vurderes etter lokale forhold, tilgjengelig utstyr, pasientens gjennomføringsevne, sensitivitetsmål, analysekapasitet, behov for annen differensialdiagnostikk og om laboratoriet som skal teste kan utføre analysen på prøvematerialet. Det kan være ulik grad av virusmengde og annet biologisk materiale i forskjellige prøvematerialer.
Anbefalte prøvetakingslokalisasjoner, i foretrukket rekkefølge
Valg av prøvemateriale må avklares med laboratoriet som skal analysere prøven, ved tvil se laboratorienes egne brukerhåndbøker. Ved bruk av antigen-hurtigtester henvises det til bruksanvisning og beskrivelse av hvordan en selv gjør under.
Ved utpregede symptomer/klinisk formål (tilfeller der behandling/medisinsk oppfølging er avhengig av prøvesvar):
- Både svelg og nasofarynks
- Nasofarynks
- Både fremre neseprøve og svelg
- Saliva hvis tilgjengelig (avtal med lokalt laboratorium) (ikke antigentester)
- Fremre neseprøve
- Svelg (ikke alene ved antigentest)
Ved screening og testing for smittevernformål (f.eks ved lette symptomer, de få situasjoner der jevnlig testing fortsatt anbefales, eller testing for koronasertifikat, ) bør lite invasive prøvetakingsmetoder foretrekkes:
- Både fremre neseprøve og svelg
- Fremre neseprøve
- Saliva hvis tilgjengelig (avtal med lokalt laboratorium) (ikke antigentester)
- Nasofarynksprøve
- Svelg (ikke alene ved antigentest)
Ved bekreftelse av positive selvtester bør de mest sensitive prøvetakingsmetodene foretrekkes for å minimere muligheten for falskt negative bekreftende tester:
- Både nasofarynks og svelg
- Både fremre neseprøve og svelg
- Nasofarynks
- Saliva hvis tilgjengelig (avtal med lokalt laboratorium) (ikke antigentester)
- Fremre neseprøve
- Svelg (ikke alene ved antigentest)
Prøvetaking av nasofarynks (benytt den tynne* vattpinnen):
- Se litt opp. Stikk nesepenselen rolig inn i nesa så dypt inn som mulig, rett inn, ikke opp.
- Vri og dytt den forsiktig litt frem og tilbake noen sekunder. Dette er litt ubehagelig, og det er vanlig å få litt tårer.
- Ta den rolig ut igjen, legg den i prøverøret og knekk, hvis knekkpunkt.
Prøvetakning av fremre nese (benytt fortrinnsvis den tykke** vattpinnen. Unngå materialer som loer, slik som bomullspinner ol. til antigentester):
- Se litt opp. Stikk nesepenselen rolig inn i nesa så hele den absorberende delen kommer inn i nesen. Rett inn, ikke opp, ca 1-2 cm inn i nesen (kortere hos barn).
- Vri og dytt den forsiktig litt frem og tilbake langs innsiden av neseboret i 10 sekunder.
- Ta den rolig ut igjen.
- Repeter steg 1-3 i det andre neseboret med den samme pinnen hos ungdom/voksne.
- Plasser pinnen i prøverøret og knekk hvis knekkpunkt.
Prøvetaking av svelget (benytt den tykke** eller tynne vattpinnen*):
- Len hodet bakover, åpne munnen på vidt gap og be pasienten si "Ahh".
- Ta svelgpenselen over tunga og bak i svelget. Unngå å komme borti tennene og tungen på vei inn.
- Stryk penselen litt frem og tilbake over bakre svelgvegg og mandlene.
- Ta penselen ut igjen, legg den i prøverøret og knekk, hvis knekkpunkt.
*Tynn vattpinne: primært til prøvetaking av nasofarynks. Denne kan også benyttes ved prøvetaking i svelg, men har mindre grad av stivhet og oppsugningsevne enn en tykk vattpinne.
**Tykk vattpinne: primært til prøvetaking av svelg. På grunn av penselens tykkelse, lengde og stivhet er den mindre egnet til prøvetaking av nasofarynks ettersom man ikke kommer dypt inn i nesen.
Nedre luftveier (kun aktuelt i spesialisthelsetjenesten):
Bronkoalveolær lavage (BAL) eller trakealaspirat.
Prøvetaking hos barn
Barn kan oppleve prøvetaking som ubehagelig. Det anbefales derfor at fremre neseprøve eller svelgprøve benyttes (til PCR) i de fleste situasjoner da dette er enklere å gjennomføre og oppleves mindre ubehagelig. Ved klinisk prøvetakning (f.eks. ved mistanke om mer alvorlig sykdom) anbefales fortsatt nasofarynksprøve, eventuelt både halsprøve og fremre neseprøve dersom nasofarynksprøve ikke er gjennomførbart. Ved ønske om differensialdiagnostikk bør det tas nasofarynksprøve. Selve prøven fra nese og svelg tas på samme måte som hos voksne.
Ved prøvetaking av barn anbefales det at barnet sitter på fanget til en trygg voksen (for eksempel mor eller far). Barnet bør sitte med kroppen rett frem, slik at barnet sitter godt inntil den voksnes mage og bryst, og den voksne kan holde en fast hånd på pannen og den andre hånden over armene til barnet. Hos mindre barn kan man la foresatte utføre testingen av barn (under veiledning) hvis det er lettere å tolerere for barnet. Dersom prøvetagning skjer i bil, må den foresatte ta barnet ut av bilsetet og over i fanget. Avledning og trygging av barnet kan bidra til en enklere prøvetagningssituasjon. Det er viktig å sikre at barn ikke opplever at testingen innebærer tvang, eller på annet vis utføres på en måte som oppleves traumatisk for barnet.
Prøvetaking hos personer som opplever sterkt ubehag
Enkelte personer som har sykdommer som f.eks. morbus Osler kan få neseblødninger etter dyp neseprøve, mens andre kan oppleve denne prøvetakingen som svært ubehagelig. I disse situasjonene bør fremre neseprøve eller svelgprøve benyttes (til PCR), eller fremre neseprøve til hurtigtest.
Observert selvprøvetaking
For å redusere bruk av beskyttelsesutstyr kan selvprøvetaking være et alternativ. Helsepersonell må vurdere om personen selv kan gjennomføre prøvetakningen. Anbefalinger angående valg prøvetaking av øvre luftveier er de samme om personen selv utfører prøvetakingen (Se avsnitt over). Helsepersonell kan veilede pasienten, helst observere prøvetakingen og sørge for videre håndtering av prøven.
Fremgangsmåte:
- Helsepersonell holder >2 m avstand til personen under hele prosessen og trenger da ikke beskyttelsesutstyr utenom hansker.
- Fortell personen hvordan prøvetakningen skal gjennomføres, gjerne ved å vise hvordan det gjøres på deg selv.
- Prøvetakingsutstyret gjøres klart: En vattpinne (enten tynn eller tykk avhengig av tilgjengelighet), egnet virustransportmedium og/eller transporthylse. Husk å merke prøven med pasientens navn før den overrekkes.
- Prøvetakingsutstyret legges på et bord og hentes av pasienten. Det er fint om pasienten også får utlevert et papirlommetørkle til å dekke munn og nese med, dersom pasienten får hoste/brekninger ved prøvetakingen.
- Når prøven er tatt, pakker pasienten den i transportmedium og/eller hylse eller egnet pose, før det legges på et bord.
- Helsepersonell desinfiserer transporthylsen/posen og sørger for videre håndtering.
Selvprøvetaking for antigen-hurtigtester/selvtester
Profesjonelt tatt prøve til NAT bør fortsatt gjøres for kliniske prøver eller der konsekvensene av falske negative kan få ekstra store konsekvenser.
Fremre neseprøve
Vi anser kunnskapsgrunnlaget som godt nok til at selvprøvetaking med fremre neseprøve (FP) kan tas i bruk i situasjoner der formålet med testen primært er å hindre videre smitte.
Fremre neseprøve til antigentest har en såpass lav sensitivitet at den ikke anbefales alene til klinisk formål. Ved bruk som screening av personer for smittevernformål vil derimot fremre neseprøve med antigentest være et godt verktøy på grunn av god evne til å oppdage smittsomme personer. I dagens situasjon ser det ut til at sensitivitet ved fremre neseprøve alene kan være noe redusert. Ved å kombinere fremre neseprøve med en svelgprøve vil testene sannsynligvis fungere minst like godt for omikron.
Fremre neseprøve + hals (svelg)
En prøve fra nesen til selvtesting vil fortsatt fange opp de fleste smittede, men prøvetaking fra svelg (hals) og nese vil sannsynligvis fange opp noen flere tilfeller av omikronvarianten.
Noen opplever tidlig i sykdomsforløpet å få positiv selvtest når de tester i svelg og nese, mens testen er negativ når de tar prøven kun fra nesen. Disse observasjonene får nå også støtte fra studier [1-3] som viser at prøvetaking med kombinert svelg-neseprøve til antigen-hurtigtester sannsynligvis vil fange opp noen flere smittede personer enn prøve fra nese alene. Dette gjelder særlig de første dagene man har symptomer.
De fleste tilgjengelige antigen-hurtigtester er tiltenkt analyse av prøvemateriale fra bakre (nasofarynks) – eller fremre neseprøve, men det ser ut til at disse fungerer godt også for kombinert prøve fra svelg og nese.
Selvtestene som er i bruk i dag er ikke CE merket for prøvetaking fra svelg (hals). Ved bruk utover tiltenkt formål (prøvetaking i svelg/hals) kan produsenten ikke lenger holdes ansvarlig dersom testen ikke fungerer som forutsatt.
Spesielt voksne personer med symptomer kan ta prøve fra både svelg og nese når de gjør selvtester (med prøve fra svelg først) slik at sannsynligheten for å fange opp smitte blir høyest mulig. Neseprøve bør benyttes alene dersom det oppleves som ubehagelig eller vanskelig å teste seg i svelget (halsen). Mindre barn bør fortrinnsvis fortsatt testes med kun neseprøve, da mange barn synes det er ubehagelig med halsprøver.
Slik gjennomfører du prøvetakingen
Følg bruksanvisningen til testen ved prøvetaking, men ta prøve fra svelget før den samme prøvepinnen brukes til prøvetaking fra nese (se fremgangsmåte under).
Svelg skal ikke testes alene. Prøvetaking når det også skal testes fra svelg bør gjøres om morgenen før inntak av mat og drikke, eventuelt minst 30 minutter etter inntak av mat og drikke, for å unngå at testen blir falskt positiv. Noen mat- og drikkevarer er vist å kunne påvirke testresultatet.
Bakgrunn
Fremre neseprøve
Det finnes flere studier som sammenligner prøver tatt fra fremre neseprøve (FP) mot nasopharynksprøve (NP) til PCR, men ikke så mange på antigentester.
Fremre neseprøve:
- Prøvepinne føres inn i nesen til den absorberende delen er helt inne, men ikke lenger enn 2 cm inn.
- Mer komfortabelt alternativ til nasofarynksprøve.
- Mulighet for å selv gjennomføre prøvetakning, enten alene eller under oppsyn.
- Mindre sannsynlighet for host/nys som kan øke smitterisiko
- Mindre risiko for komplikasjoner
- Noe lavere virusmengde
Fremre neseprøve til NAT (f.eks. PCR)
Fremre neseprøve har sannsynligvis en sensitivitet på 89-95% i forhold til NP prøve når man ser på kun positivt og negativt svar (Kimberly E. Hanson 2020, Tsang et al. 2021). Det er sannsynlig at den noe lavere sensitiviteten i hovedsak skyldes en redusert evne til å korrekt identifisere SARS-Cov-2 i prøver med svært lite viralt RNA (Pinninti, Trieu et al. 2020). (Callahan, Lee et al. 2020) fant at nedre grense for deteksjon var ca 10 ganger høyere for FP enn for NP-prøver (1000 versus 100 virus rna/ml).
Det er også noe økt risiko forbundet med prøvetakning fra nasofarynks. I svært sjeldne tilfeller kan prøvetakningen føre til behandlingskrevende komplikasjoner som alvorlige blødninger (Koskinen et al. 2021). Prosedyren medfører også økt risiko for nys/host fra den prøvetatte som kan utgjøre en smitterisiko for personer i nærheten.
Når hovedformålet med testen er å hindre smitte er fremre neseprøve derfor sannsynligvis en bedre prøvetakingsmetode enn nasofarynksprøve for NAT analyser. Det at de er mindre ubehagelig gjør de spesielt godt egnet for barn og personer som ofte prøvetas. Den praktiske betydningen av litt lavere sensitivitet er sannsynligvis lav når formålet er smittesporing. Ved klinisk prøvetakning bør derimot NP fortsatt være førstevalg.
Fremre neseprøve til Antigentesting
Ut ifra studier på analytisk sensitivitet til antigentester og fremre neseprøve er det sannsynlig at man vil få en nedre grense for deteksjon som er ca 1000 ganger høyere enn for PCR på NP-prøver (100 ganger høyere for antigen i forhold til PCR, (Perchetti, Huang et al. 2020) og 10 ganger høyere for fremre neseprøve). Dette er ikke alarmerende med tanke på at LOD da blir rundt 100 000 som fortsatt er godt under det man finner hos smittsomme personer (Cevik, Tate et al. 2020).
To studier med antigentesten Binax-Now (sammenlignbar med Abbot-Panbio da samme produsent og teknologi) undersøker klinisk sensitivitet for fremre neseprøve til Ag-test mot NP-prøve til PCR og virusdyrkning (Prince-Guerra, Almendares et al. 2021, Mckay et al. 2021). Sensitivitet for Ag-test totalt var på 52,5%-69%, med 64,2-82 % for symptomatiske og 35,8-52% asymptomatiske. I likhet med andre studier er det også her en stor forskjell i virusmengde mellom symptomatiske og asymptomatiske som forklarer forskjellen i sensitivitet. PCR positive prøver ble forsøkt dyrket. Sensitivitet for Ag-test i forhold til dyrkningspositive var 92,6% for symptomatiske og 78,6% for asymptomatiske for Prince-Guerra og 95 % hos McKay. Sensitivitet i tidlig infeksjonsfase (frem ct>30 ved PCR) var 86 % hos McKay et al. Stohr, Zwart et al. 2021 fant en sensitivitet for Roche antigen selvtest på 80,1% hos personer med virusmengder forbundet med mulig smittsomhet. Dette tyder på at de beste Ag-testene har god evne til å fange opp smittsomme personer, også ved fremre neseprøve.
To studier fra Lindner et.al. tyder på at selvprøvetatt FP er sammenlignbart med profesjonelt tatt NP prøve når virusnivåene er forholdsvis høye. Sensitivitet for FP var noe lavere enn NP (74-82% mot 79,5%-85%) (Lindner, Nikolai et al. 2020, Lindner, Nikolai et al. 2021). Ved virusnivåer over 10 mill RNA kopier/ml var sensitiviteten på over 96% for både FP og NP.
England har en pågående valideringsprosess av antigentester i ulike faser (Peto 2021). Foreløpige data tyder på at antigentestene er gode på å fange opp smittsomme personer, men at testegenskapene kan variere noe i forhold til erfaringen til den som tester. Det er sannsynlig at mye av forskjellen her stammer fra at mindre erfarne testpersoner oftere tolker svake positive som negative, men det er også mulig at selve prøvetakningen kan spille inn. God info og opplæring er derfor svært viktig.
Referanser:
Tsang, N. N. Y., et al. "Diagnostic performance of different sampling approaches for SARS-CoV-2 RT-PCR testing: a systematic review and meta-analysis." The Lancet Infectious Diseases.
Koskinen, A., et al. (2021). "Complications of COVID-19 Nasopharyngeal Swab Test." JAMA Otolaryngol Head Neck Surg.
McKay, S. L., et al. (2021). "Performance Evaluation of Serial SARS-CoV-2 Rapid Antigen Testing During a Nursing Home Outbreak." Ann Intern Med
Stohr, J. J. J. M., V. F. Zwart, G. Goderski, A. Meijer, C. R. S. Nagel-Imming, M. F. Q. Kluytmans-van den Bergh, S. D. Pas, F. van den Oetelaar, M. Hellwich, K. H. Gan, A. Rietveld, J. J. Verweij, J. L. Murk, W. van den Bijllaardt and J. A. J. W. Kluytmans (2021). "Self-testing for the detection of SARS-CoV-2 infection with rapid antigen tests." medRxiv: 2021.2002.2021.21252153.
Spytt som prøvemateriale
Spytt er et egnet prøvemateriale for påvisning av SARS-CoV-2 med NAT (f.eks. PCR) metoder, men det er uklart om dette prøvematerialet også kan brukes for å påvise andre luftveis agens som influensa. Dersom spytt skal brukes som prøvemateriale så er det kun i de tilfeller der prøven skal analyseres for covid-19 og annen differensialdiagnostikk ikke er indisert. Spytt er per i dag ikke egnet prøvemateriale til antigentesting.
- Saliva sample for testing SARS-CoV-2 infection, 1st update on diagnostic accuracyhi
- ECDC-Diagnostic testing and screening for SARS-CoV-2
Det er noe mindre virusmengde i spytt sammenlignet med en godt tatt dyp neseprøve. Likevel er det nok virus til stede innen den første uken med symptomer til å kunne påvise de aller fleste personer som er i en aktiv fase av sykdommen og som kan være smitteførende.
- Spytt kan være et alternativt prøvemateriale til bruk i screening formål eller i situasjoner hvor personer skal testes hyppig/repetitivt.
- Spytt skal ikke brukes som prøvemateriale for inneliggende pasienter (eller andre situasjoner der konsekvensene av falskt negativt resultat kan bli store), og i situasjoner der det er behov for differensialdiagnostikk.
Det har vist seg at spytt som aktivt samles opp i munnen og overføres til et rør gir langt bedre resultater enn spytt samlet opp med svamp eller andre absorberende materialer.
Dersom spytt ønskes å brukes som prøvemateriale må dette først avklares med testende mikrobiologiske laboratorium for å sikre at analysemetodene som brukes vil kunne håndtere spytt og at rør som brukes til innsamlingen er forenlig med det apparatur som brukes ved det aktuelle laboratoriet.
Råd for best mulig spyttprøve
- Det bør samles inn minst 1 ml spytt (klar veske, uten skum). Spyttet må være rent spytt samlet opp i munnen og ikke opphark, minst mulig seigt eller klumpete eller slimete.
- Personen bør ha unngått inntak av mat, drikke, røyking og annet inntak minst en halv time før prøvetaking. Den beste prøven vil sådan være på morgenen før tannpuss og frokost.
- Spyttet bør samles inn ved at pasient spytter via en trakt eller et munnstykke ned i et rør (dette for å begrense søl med spytt på utsiden av analyserøret). Hvilke egnede analyserør som skal brukes må avklares med testende laboratorium.
- Tilsettes av 3 ml virus/universal transportmedium til 1 ml spytt anbefales for å holde prøven mest mulig stabil før transport og analyse og for at prøven i størst mulig grad skal kunne inngå i analyser uten ekstra tilpasninger i lab. I tillegg bidrar bufferen til å tynne ut spytt og redusere skum. Spytt uten tilsetning er for øvrig holdbart i romtemperatur i minst 3 dager uten å tape for mye sensitivitet. Oppbevares det kjølig vil det kunne holde seg noen dager lenger.
- DNA eller RNA buffer som tilsetning istedenfor virus/universal-transportmedium er ikke å foretrekke. Temperaturansvisning fra produsent er i så fall viktig å følge da spytt med slike bufre ikke alltid tåler stå kjølig.
- Spytt i virus/universal transportmedium vil ekstraheres og analyseres på samme måte som prøver med nasofarynks eller halsprøver i laboratoriet. Prøvematerialet påvirker ikke videre analyser av prøven.
Innsending av prøver for analyse
FHI anbefaler at det tas ett sett med luftveisprøver dersom lokalt laboratorium tester for SARS-CoV-2. Dersom ikke lokalt laboratorium tester for SARS-CoV-2, kan det være behov for å sende inn flere prøvesett (se laboratoriets brukerhåndbok for oppdatert informasjon).
- Rekvirent sender prøven til sitt lokale laboratorium for analyse, med mindre annen lokal ordning er avtalt.
- Lokalt laboratorium som ikke selv tester for SARS-CoV-2 vil umiddelbart videresende prøven til et testende laboratorium (se liste nedenfor)
Prøven skal ledsages av det aktuelle laboratoriets rekvisisjon, der det tydelig må framkomme rekvirentens navn og telefonnummer. På rekvisisjonen skal det også fylles inn indikasjon for testing inkludert kliniske/epidemiologiske opplysninger som gir mistanke om infeksjon med SARS-CoV-2:
- kliniske symptomer
- symptomdebut
- detaljert reiseanamnese
- opplysninger om eventuelle kroniske sykdommer
- nærkontakt med et bekreftet tilfelle av covid-19
Prøven bør tas tidlig i sykdomsforløpet. Ved negativ test, men fortsatt opprettholdt sterk klinisk mistanke bør prøvetaking gjentas.
Prøven bør fortrinnsvis oppbevares og transporteres kjølig ved 4 °C (våt is eller kjøleblokk som ikke ligger direkte inntil prøve), men prøven kan også sendes ved omgivelsestemperatur over natten dersom dette er mest praktisk. Ved slike tilfeller må prøven settes kjølig inntil forsendelsen starter. Prøven merkes og pakkes som influensaprøver (kategori B).
- Forsendelse av smittefarlig biologisk materiale - DSB
- Innsending av prøver til mikrobiologiske undersøkelser
Laboratorier som tester for SARS-CoV-2
Referanselaboratoriet ved FHI utfører laboratorieanalyser for SARS-CoV-2 i forbindelse med overvåkning og forskning. Mange medisinske laboratorier i Norge utfører diagnostikk ved mistanke om covid-19. For ytterligere informasjon om det diagnostisk tilbud henvises det til de respektive laboratorienes hjemmesider.
- Informasjon til mikrobiologiske laboratorier om diagnostikk av SARS-CoV-2
- Serologi og hurtigtester
- Molekylær diagnostikk
E-læringskurs
Noklus har utarbeidet et e-læringskurs for opplæring av personell i prøvetaking. Les mer om kurset: