The importance of prenatal and postnatal nutrition on ADHD and cognitive functions in children

Summary

ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) er en nevroutviklingsforstyrrelse med et atferdsmønster preget av hyperaktivitet, impulsivitet og uoppmerksomhet. ADHD er hyppig forekommende både globalt og nasjonalt og er forbundet med økt risiko for blant annet dårlige skoleprestasjoner, kriminalitet og arbeidsledighet, samt fedme, både i barndommen og voksen alder. Kunnskapen om sykdomsforløpet er begrenset og siden vellykket langvarig behandling av ADHD er en utfordring, vil det å identifisere forebyggbare risikofaktorer, som kostholdsfaktorer, 

være av stor samfunnsmessig nytte. Kostholdsfaktorer har hovedsakelig blitt studert blant pasienter i skolealder, mens betydningen av kostholdet til mor under svangerskapet og kostholdet til barnet de første leveårene har blitt studert i meget liten grad.

Hovedformålet med dette prosjektet er å undersøke betydningen av kosthold og jern for utvikling av ADHD og kognitiv fungering hos barn. Prosjektet vil fokusere på mors kostholdsmønster under graviditet og barnets kosthold de første leveårene, i tillegg til mors jernstatus før og under graviditet. Studiepopulasjonen vil bestå av 1) deltagere i den norske mor og barn undersøkelsen (MoBa), med foreldrerapporterte symptomer på ADHD og relaterte kognitive og affektive utfall, fra 18 mnd. til 8 års alder; 2) en undergruppe av MoBa deltagere med målte biomarkører (inkludert jernstatus); 3) deltagere i ADHD studien (MoBa-substudie), en klinisk studie med ca. 1200 3 ½ åringer; og 4) deltagere i MoBa som har barn diagnostisert med ADHD identifisert via en kobling med norsk pasientregister.

Muligheten til å benytte spørreskjema-, register- og kliniske data samt biologiske markører i prosjektet representerer en ny og innovativ tilnærming for å studere sammenhenger mellom pre og postnatalt kosthold og nevroutvikling hos barnet. Resultater fra dette prosjektet vil kunne gi verdifull ny kunnskap om risikofaktorer for ADHD. Økt kunnskap om risikofaktorer og årsakssammenhenger kan også danne grunnlag for utviklingen av mer effektive og langsiktige forebyggende strategier, for eksempel utviklingen av forskningsbaserte kostråd for gravide og småbarn, samt nye behandlingsmetoder for ADHD.