Trykkløsstudien

Sammendrag

Vi har stort sett godt og trygt drikkevann i Norge, men det er etterslep av vedlikehold på vannledningsnettet. Normalt er det trykk i vannledningene slik at forurensning ikke kan trenge inn i vannrørene. Ved større lekkasjer eller ved vannavstengning i forbindelse med reparasjon eller ledningsfornyelse, så vil vann i grøften som kan være forurenset med bakterier, virus og parasitter kunne trenge inn i vannrørene. Tidligere studier har vist at arbeid på vannledningsnettet, som reparasjon og ledningsfornyelse hvor det har vært redusert eller bortfall av trykk, øker risiko for akutt mage- og tarminfeksjon (magesyke) for berørte vannabonnenter. Folkehelseinstituttet ønsker å kartlegge hvilke rutiner og tiltak som iverksettes hos ulike kommuner i Norge. Videre så vil det gjennomføres en epidemiologisk studie for å identifisere de tiltakene/kombinasjon av ulike tiltak som best reduserer sannsynligheten for drikkevannet blir forurenset med smittestoffer under arbeid på vannledningsnettet (f.eks. spyling, klorering osv) og reduserer sannsynlighet for at berørte abonnenter blir syke (f.eks. kokevarsel). Etter en trykkløs hendelse vil kommunene rapportere til FHI hvilke Elleve til 14 dager etter en trykkløs hendelse vil kommunene sende ut en SMS med lenke til invitasjonsskriv og lenke til samtykkeerklæring/spørreskjema til berørte abonnenter og et utvalg ikke-berørte abonnenter. Personen i husstanden som har hatt bursdag sist blir bedt om å delta i studien. Deltakerne får spørsmål om antall tilfeller av magesyke og oppfølgingsspørsmål om symptomer i tidsperioden 0-10 dager etter den trykkløse episoden. Deltakeren vil også få spørsmål om andre kjente risikofaktorer på magesyke (utenlandsreises, husdyr, barn i barnehage mm.) I tillegg, vil det spørres noen få spørsmål for å kvalitetssikre at kontrollhusstandene er lignende som de berørte husstandene (antall personer i husstanden, høyeste gjennomførte utdannelse, type bolig). Studien vil gjennomføres i tett samarbeid med rundt 35 norske kommuner.