Stykkprisfinansiering i primærhelsetjenesten: Utilsiktede bivirkninger for pasienter og samfunn?
Prosjekt
|Oppdatert
Formålet er å undersøke mulige utilsiktede konsekvenser av finansieringsmodellen for fastlegeordningen.
Sammendrag
Rundt regnet 90 % av alle norske fastleger er selvstendig næringsdrivende og avlønnes hovedsakelig ved stykkprisfinansiering.
Stykkprisfinansiering er ment å øke fastlegenes produktivitet ved at legene belønnes økonomisk for antall konsultasjoner og utførte prosedyrer. Men en slik produktivitetsøkning kan også tenkes å føre til unødvendig bruk av helseressurser og i verste fall til økte helseplager og sykdom gjennom overdiagnostisering og overbehandling. Den vitenskapelige kunnskapen på feltet er begrenset og ikke entydig.
Fastleger har en viktig rolle som portvoktere på vegne av storsamfunnet. Portvokteroppgaver består blant annet i å regulere tilgang til antibiotika og avhengighetsskapende medisiner, og til sosiale velferdsordninger som sykmeldinger. Dagens stykkprisfinansieringsmodell gir incentiver til å ha et høyt antall konsultasjoner. Mange korte konsultasjoner kan tenkes å gå på bekostning av legens portvokterfunksjon, da det kan være raskere å imøtekomme et ønske om for eksempel sykmelding eller antibiotika enn å bruke tid på å finne andre løsninger.
Det kan være stor variasjon i hvilken grad fastleger innretter sin medisinske praksis etter de gjeldende økonomiske incentivene. I hvilken grad dette foregår er et ubesvart empirisk spørsmål. Et annet spørsmål er hvorvidt dette medfører forskjell i medisinsk praksis mellom de stykkprisfinansierte fastlegene og de øvrige 10 % av legene som jobber for fastlønn.
Vi ønsker å undersøke hvordan fastleger responderer på incentivene som finnes i dagens finansieringsmodell, og hvilke konsekvenser finansieringsmodellen har for pasientene. Incentivene i finansieringsmodellen bør innrettes slik at de bidrar til samfunnets mål om å redusere unødvendig forskrivning av antibiotika og avhengighetsskapende medisiner og til å redusere uhensiktsmessig sykefravær. Kunnskap om dette kan derfor være viktig i det politiske arbeidet med videreutvikling av helsetjenesten.
Prosjektleder
Arnstein Mykletun, Folkehelseinstituttet
Prosjektdeltakere
Kristian Amundsen Østby, Folkehelseinstituttet
Fartein Ask Torvik, Folkehelseinstituttet
Eivor Hovde Hoff, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet
Kristian Bandlien Kraft, Avdeling for forskning og analyse av helsetjenesten, Folkehelseinstituttet
Simen Markussen, Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning
Start
01.01.2021
Slutt
31.12.2026
Status
Pågående
Prosjekteier/ prosjektansvarlig
Folkehelseinstituttet