Resistensforekomst ved hiv, hepatitt B og hepatitt C ved økt forbruk av antiviralia

Sammendrag

Resistens hos virus kan oppstå under antiviral behandling eller være tilstede ved smitte. I prosjektet vil man undersøke forekomst av resistens mot antivirale midler som brukes i behandling av hiv, hepatitt B og hepatitt C, og studere endringer over tid. Data samles inn frem til 2026.

Hiv: Informasjon om resistensegenskaper hos viruset fra personer som diagnostiseres med hiv i Norge, kobles sammen med epidemiologiske opplysninger fra MSIS. Dermed kan man undersøke og sammenlikne forekomst av antiviral resistens hos ulike pasientgrupper, for eksempel pasienter smittet i Norge og i utlandet, og mellom ulike risikogrupper. Hypoteser: Prevalens av resistens ved smitte i Norge er lavere enn ved utlandsmitte. Økt bruk av forebyggende behandling påvirker forekomst av resistens.

Hepatitt B-virus (HBV): Resistenstesting av HBV utføres ved terapisvikt og i prøver innsendt for genotyping. Hypoteser: Resistens er årsak til behandlingssvikt, og sees oftere etter flere terapiregimer. Resistens sees ikke hos ubehandlede. 

Hepatitt C-virus (HCV): Det er behov for norske resistensdata for HCV, og nasjonal resistensovervåkning ble startet i 2022. Hypoteser: Resistens er vanligste årsak til behandlingssvikt. Resistens sees oftest hos sprøytemisbrukere, og hos pasienter med genotype 3 behandlet med NS5A-hemmer. 

Fra MSIS registreres: Kjønn, alder, bostedsfylke, smittevei, føde- og smitteland. Fra referanselaboratoriene registreres viruskonsentrasjon, resistensdata og informasjon om antiviral behandling. Prosjektet vil bidra til kunnskapsgrunnlaget for anbefalinger om behandlingsstrategi og forebygging av antiviral resistens.