Metenamin (Hiprex) - medisinsk bruk i 120 år med svak dokumentasjon av nytte og eventuelle langtids-bivirkninger
Prosjekt
|Oppdatert
Sammendrag
Metenamin har vært i bruk i 120 år. I moderne tid brukes metenamin som langtidsprofylakse mot residiverende UVI. Norge har Europas høyeste forbruk som også finansieres via blåreseptordningen. Likevel er dokumentasjonen for effekt og særlig langtidssikkerhet begrenset. Virkestoffet i metenamin er formaldehyd, som er klassifisert som et karsinogen av IARC. Samtidig med vårt høye metenaminforbruk, har Norge verdens høyeste forekomst av kolorektalcancer for kvinner av hittil ukjente årsaker. Både mtp at metenamin er et ikke-resistensdrivende middel og et potensielt antibiotikasparende middel er det på høy tid at langtidsikkerheten belyses via kobling av allerede eksisterende data (reseptregisteret, norsk pasientregister, kreftregisteret og screeningdata fra BCSN). Vår studie har mao store konsekvenser både ved positive og negative funn. I tillegg vil vi se på sammenheng mellom antibiotika- og metenaminbruk ift senere utvikling av resistens i urin (reseptregisteret og dyrkningsfunn fra lab)
Prosjektleder
Edoardo Botteri, Folkehelseinstituttet
Prosjektdeltakere
Sara Nafisi, Kreftregisteret - Institutt for populasjonsbasert kreftforskning
Kristin Ranheim Randel, Kreftregisteret - Institutt for populasjonsbasert kreftforskning
Christoffer Lindemann, Helse Bergen HF - Haukeland universitetssykehus
Ingrid Hoff, Helse Bergen HF - Haukeland universitetssykehus
Bjørn Blomberg, Universitetet i Bergen
Nina Langeland, Universitetet i Bergen
Trine Rounge, Universitetet i Oslo
Geir Hoff, Universitetet i Oslo
Start
01.04.2024
Slutt
31.03.2027
Status
Pågående
Godkjenninger
Regionale komitéer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK)
Prosjekteier/ prosjektansvarlig
Folkehelseinstituttet