Kunstgress-studien
Prosjekt
|Oppdatert
Kunstgress-studien er en del av det EU-finansierte prosjektet POLYRISK hvor vi ønsker å få bedre kunnskap om mikro- og nanoplastpartikler vi utsettes for i miljøet og hvordan disse kan påvirke immunresponsen vår.
Sammendrag
Bakgrunn: De siste årene har det blitt mer oppmerksomhet rundt ulike miljøproblemer som kan være knyttet til bruk av gummigranulat som innfyll i kunstgressbaner da disse spres i miljøet ved at de fraktes med vann, blandes inn i jorden og at det lekker ut kjemikalier fra granulatene til miljøet. Ifølge Miljødirektoratet utgjør kunstgress med gummigranulat en betydelig kilde til utslipp av mikroplast i Norge. Det er også blitt et økt fokus på utslipp av nanoplast til miljøet. Ulike typer mikro- og nanopartikler kan virke inn på immunsystemet ved at de forårsaker betennelsesreaksjoner (f.eks. partikler fra eksos). På grunn av store tekniske utfordringer med å kunne måle mikro- og nanoplastpartikler, har det vært vanskelig å genere gode humane eksponeringsdata. Dermed har vi liten kunnskap om mulige helseeffekter av mikro- og nanoplastpartikler hos mennesker. Formål: Kunstgress-studien er en del av det EU-finansierte prosjektet POLYRISK hvor vi ønsker å få bedre kunnskap om mikro- og nanoplastpartikler vi utsettes for i miljøet og hvordan disse kan påvirke immunresponsen vår. I POLYRISK skal vi blant annet utvikle og bruke ny teknologi for måling av mikro- og nanoplastpartikler i prøver vi samler inn fra forskjellige miljøer samt humane biologiske prøver. Vi skal også gjennomføre fem humane studier med eksponering for ulike typer mikro- og nanoplastpartikler, hvor kunstgress-studien har fokus på mikro- og nanoplastpartikler fra gummigranulat innfyll. Studie design: Unge voksne fotballspillere (n=44) skal spille to kamper i haller med kunstgress, en bane med gummigranulat innfyll laget av kvernede bildekk (det mest brukte innfyllsmaterialet i Norge) og med innfyll bestående av sand og knuste olivensteiner. Studien har en overkrysningsdesign. For å unngå en overføringseffekt fra den første til den andre kampen, skal det være en utvaskingsperiode på 14 dager mellom de to kampene. For å oppnå formålet med studien skal vi 1) samle inn luftprøver under kampene og undersøke mengden og typen mikro- og nanoplastpartikler i disse prøvene, 2) samle inn blod, urin og prøver tatt fra nesehulen fra spillerne før og etter hver kamp for å undersøke mengden partikler og kjemiske stoffer som kan komme fra disse partiklene, og 3) undersøke effekter av eksponering for mikro- og nanoplastpartiklene på immunresponsen ved å måle en rekke betennelse og immunologiske markører i blod, urin, spytt og prøver tatt fra nesehulen før og etter hver kamp. En bred kartlegging av immunresponsen vil også bli utført ved hjelp av CyTOF; en høydimensjonell massecytometri som muliggjør detaljert klassifisering av undergrupper av celler og deres aktiveringsstatus, og samtidig påvisning av funksjonelle markører som intracellulære cytokiner, signalveier og proliferasjon. Nytteverdi: Kunstgress-studien vil gi viktig kunnskap om mulige effekter av mikro- og nanoplastpartikler fra kunstgressbaner på immunsystemet. Det vil være et spesielt fokus på betennelsesresponser da slike responser er involvert i mange kroniske sykdommer. Studier på betennelsesresponser er derfor viktig for å få mer kunnskap om mulige helseeffekter av mikro- og nanoplastpartikler hos mennesker. Dette er kunnskap som kan benyttes av myndigheter for regulering av bruk og utslipp av mikro- og nanoplastpartikler, og dermed bidra til å skape et sunt og trygt miljø.
Prosjektleder
Berit Brunstad Granum, Folkehelseinstituttet
Prosjektdeltakere
Andrea Haase, Bundesinstitut für Risikobewertung
Heather A Leslie, Vrije Universiteit Amsterdam Medical Center
Unni Cecilie Nygaard, Avdeling for metodeutvikling og analyse, Folkehelseinstituttet
Florian Meirer, Universiteit Utrecht
Esther S Lenssen, Universiteit Utrecht
Birgitte Lindeman, Avdeling for kjemikalietoksikologi, Folkehelseinstituttet
Anette Kocbach Bølling, Avdeling for luftkvalitet og støy, Folkehelseinstituttet
Hege Hjertholm, Avdeling for kjemikalietoksikologi, Folkehelseinstituttet
Hubert Dirven, Avdeling for kjemikalietoksikologi, Folkehelseinstituttet
Raymond Pieters, Universiteit Utrecht
Gerard Hoek, Universiteit Utrecht
Start
01.09.2021
Slutt
01.04.2026
Status
Pågående
Godkjenninger
Regionale komitéer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK)
Prosjekteier/ prosjektansvarlig
Folkehelseinstituttet