Hopp til hovedinnhold
FHI logo

Hjerte- og karsykdommer etter behandling for prostatakreft

Prosjekt

|

Oppdatert

Vi ønsker å undersøke om forekomsten og dødeligheten av hjerte- og karsykdom hos pasienter med prostatakreft er ulik forekomsten og dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i befolkningen generelt.

Sammendrag

Prostatakreftcellene er i utgangspunktet avhengig av hormonell stimulering for å vokse. Antihormonell behandling har vist seg å være gunstig når den brukes i kombinasjon med strålebehandling, samt ved tilbakefall av sykdommen. Hormonell behandling kan imidlertid føre til forandringer i stoffskiftet, inkludert nedsatt følsomhet for insulin og endringer i fettstoffprofiler. Studier har vist motstridende resultater om hvorvidt hormonell behandling er forbundet med økt forekomst og dødelighet av hjerte- og karsykdommer. Vi ønsker derfor å sette sammen data fra sentrale helseregistre (Kreftregisteret, Hjerte- og karregisteret, Norsk Pasientregister, Kommunalt pasient- og brukerregister, Reseptregisteret og Dødsårsaksregisteret) og Statistisk Sentralbyrå for å undersøke om forekomsten og dødeligheten av hjerte- og karsykdom hos pasienter med prostatakreft er ulik forekomsten og dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i befolkningen generelt. Vi ønsker også å undersøke om det er forskjeller i forekomst og dødelighet av hjerte- og karsykdommer mellom ulike behandlingsalternativer, og om en kan forutsi hvilke pasienter som har økt risiko for å utvikle og dø av hjerte- og karsykdom ved bruk av hormonell behandling. I tillegg vil vi undersøke om det er forskjell i type, alvorlighetsgrad og behandling av hjerteinfarkt mellom pasienter med og uten prostatakreft. Ettersom overlevelsen etter behandling for prostatakreft forbedres, er bedre kunnskap om langtidsbivirkningene fra kreftbehandling stadig viktigere. Mer kunnskap om de forskjellige behandlingsformene for prostatakreft og deres innvirkning på kardiovaskulær sykelighet og dødelighet vil forbedre vår mulighet til å velge behandlingsmåter med best utfall, både på kort og lang sikt, og vil gi grunnlag for bedre pasientrådgiving og mulighet for delt beslutningstaking.

Prosjektleder

Rune Kvåle, Folkehelseinstituttet

Prosjektdeltakere

Rune Kvåle, Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk, Helse Bergen HF - Haukeland universitetssykehus
Svein Inge Helle, Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk, Helse Bergen HF - Haukeland universitetssykehus
Kaare Harald Bønaa, Klinikk for hjertemedisin, St. Olavs Hospital HF
Camilla Kjellstadli, Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk, Helse Bergen HF - Haukeland universitetssykehus
Bjørn Møller, Kreftregisteret, Folkehelseinstituttet
Tor Åge Myklebust, Fagavdelinga, Helse Møre og Romsdal HF
Rachel Bedenis Forster, Avdeling for helseregisterforskning og -utvikling, Folkehelseinstituttet
Gerhard Sulo, Avdeling for sykdomsbyrde, Folkehelseinstituttet
Øystein Karlstad, Avdeling for kroniske sykdommer, Folkehelseinstituttet
Pétur Benedikt Juliusson, Avdeling for helseregisterforskning og -utvikling, Folkehelseinstituttet
Grace Margrethe Egeland, Avdeling for helseregisterforskning og -utvikling, Folkehelseinstituttet
Anne Kjersti Nesje Daltveit, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen

Start

01.08.2020

Slutt

31.12.2028

Status

Pågående

Godkjenninger

Regionale komitéer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK)

Prosjekteier/ prosjektansvarlig

Folkehelseinstituttet

Prosjektleder

Rune Kvåle

Publisert |Oppdatert