Helsetjenestebruk blant flyktninger i Norge

Sammendrag

Siden februar 2022 har nærmere 90 000 ukrainere søkt om kollektiv beskyttelse i Norge. Samtidig meldte UDI om nærmere 25 prosent økning i flyktninger fra andre land fra 2022 til 2024. Det sees særlig flere ankomster fra Tyrkia, Syria og Eritrea. Fra 2022 er det bosatt i snitt 30 000 flyktninger hvert år.

Bruk av helsetjenester blant flyktninger

Flyktninger til Norge har samme rett til helsetjenester, inkludert fastlege, som resten av Norges befolkning. Retten til helsehjelp gjelder fra personen ankommer Norge for å søke beskyttelse. Den enkelte kommune har ansvar for å yte helsetjenester til alle som oppholder seg i kommunen, inkludert til nyankomne med tidlig behov for helsehjelp som ikke kan vente.

Det er imidlertid begrenset kunnskap om faktisk helsetjenestebruk blant flyktninger. Når man ser på innvandrere samlet gir tidligere studier indikasjon på et noe annet bruksmønster av helsetjenester enn blant dem uten innvandrerbakgrunn, men resultatene er ikke konsistente og kan variere etter faktorer som landbakgrunn, migrasjonsårsak og botid (Blom, 2008, Lunde og Texmon, 2013, Elstad, 2016). Det er blant annet sett lavere bruk av fastlegetjenester og høyere bruk av legevakt blant ulike grupper av innvandrere (Diaz, 2014, Ruud, 2017). Det er også rapportert lavere bruk av spesialisthelsetjenester blant innvandrere, både innen somatikk og psykiatri (Elstad, Finnvold, Texmoen, 2015). Når det differensieres på migrasjonsårsak sees høye innleggelsesrater blant flytninger, særlige blant nyankomne, sammenlignet med andre innvandrergrupper (Elstad, 2016). Det er tilsvarende indikasjon på høyere bruk av fastlegetjenester blant flyktninger, også etter lang botid (Diaz og Kumar, 2015.)

Formål

Å studere helsetjenestebruk blant grupper av flyktninger og sammenligne resultatene med den generelle befolkningen. Vi skal også belyse om det er forskjeller i helsetjenestebruk mellom ulike grupper av flyktninger og mellom flyktninger og andre innvandrergrupper, og om helsetjenestebruken blant flyktninger varierer etter hvor i landet de oppholder seg.

Om undersøkelsen

Undersøkelsen er en registerstudie og gjennomføres som en tverrsnittsundersøkelse. Vi vil inkludere alle barn og voksne som var bosatt eller ankom Norge i perioden 01.01.2014 og 31.12.2023. Datakildene vi vil anvende er Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), Norsk Pasientregister (NPR), Folkeregisteret og Statistisk Sentralbyrå (SSB). Kobling av data fra flere sentrale helseregistre, samt fra SSB, gjør det mulig å se på faktisk helsetjenestebruk blant grupper av flyktninger, og se på sammenhenger med ulike sosiodemografiske faktorer som kjønn, alder, botid, samt eventuelle geografiske forskjeller.

Det er foretatt personvernkonsekvensvurdering av prosjektets datagrunnlag og prosjektet følger etablerte retningslinjer for opprettholdelse av de registrertes rettigheter.