Health Gap: Helse, modning og kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner

Sammendrag

Forskjellene mellom gutter og jenter i skoleprestasjoner får stadig større konsekvenser for utdanning senere i livsløpet. Prosjektet Health Gap undersøker årsaker til forskjellene i skoleprestasjoner og de økende kjønnsforskjellene i oppnådd utdanningsnivå, samt hvilke konsekvenser dette har for helse.

Utdanningsnivået i befolkningen har økt i mange år, men siden 1980 har det utviklet seg et økende skille mellom kvinner og menn i oppnådd utdanning. I de fleste OECD-land er det flere kvinner enn menn blant førstegangsstudentene, og andelen som fullfører høyere utdanning er også større blant kvinner enn menn. I Norge gjør jenter det bedre på ungdomsskolen og videre gjennom hele utdanningsløpet. Årsakene til de økende kjønnsforskjellene i utdanning er ukjente og helsekonsekvensene er uklare.

Modning og kjønnsforskjeller

I løpet av skolegangen gjennomgår jenter og gutter puberteten med de endringer dette innebærer fysisk, kognitivt og sosialt. Det er variasjon både mellom og innen kjønn i alder for pubertet, men i gjennomsnitt innledes puberteten tidligere for jenter enn for gutter. Ved 15-16-årsalderen er forskjellen i modning stor. I denne alderen går norske ungdommer ut av ungdomsskolen og karakterene bestemmer deres videre fremtid. Dersom kognitiv utvikling skjer i tilknytning til fysisk modning, kan man forvente at kapasitet for læring følger modningsmønsteret. Siden jenter kommer i puberteten tidligere enn gutter, kan man tenke seg at disse modenhetsforskjellene bidrar til forskjellene i skoleprestasjoner.

Formål

Hovedmål med prosjektet Health Gap er:

• Å forstå helsekonsekvenser av kjønnsforskjeller i utdanning og skoleprestasjoner, spesielt innen psykisk helse

• Å undersøke om forskjeller i fysisk modning mellom gutter og jenter er en vesentlig forklaring på kjønnsforskjeller i utdanning.

   

Data og samarbeidspartnere

Det er foretatt personvernkonsekvensvurdering av prosjektets datagrunnlag og prosjektet følger etablerte retningslinjer for opprettholdelse av de registrertes rettigheter. Prosjektet vil benytte data fra samtykkebaserte helseundersøkelser som Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa), Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og Tromsøundersøkelsen for å måle tidspunkt for modning hos jenter og gutter og koble dette til registerdata om utdanningsprestasjoner, sosioøkonomisk status og helse. Disse dataene vil kunne gi oss sammenlignbare mål for gutter og jenter, eksempelvis vekstspurt, kjønnsmodning, eller mål for psykologisk eller nevrobiologisk utvikling.

Prosjektet har flere nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere: Institutt for samfunnsforskning, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, UiT Norges arktiske universitet og Universitetet i Bristol.