Fysisk form og kreft i Oslo-Ischemia studien

Sammendrag

Siden tidlig på 90-tallet har et økende antall studier undersøkt sammenhengen mellom fysisk aktivitet og risiko for kreftsykdom, men finner generelt svake sammenhenger. Fysisk aktivitet påvirker en rekke biologiske mekanismer relatert til kreftutvikling, og det er grunn til å tro at effekten på kreftutvikling er større enn det som hittil er påvist. Utfordringen er å finne et kvalitativt godt mål på individuelt fysisk aktivitetsnivå, særlig over tid. Fysisk form er en god prediktor for fysisk aktivitet over tid. Studien har til hensikt å undersøke hvorvidt fysisk form, bestemt ved gjentatte målinger av aerob kapasitet, har betydning for kreftutvikling (insidens/mortalitet) og kreftoverlevelse, i en kohort bestående av 2014 friske norske menn. Ved første undersøkelse, i perioden 1972-74, var disse i aldersgruppen 40-59 år. Ved å se på repeterte målinger av fysisk form, med flere års intervall, kan vi også evaluere hvorvidt én måling er et valid mål av fysisk form.