Foreldreskap, barnløshet og psykisk helse i tider med fallende fruktbarhet

Sammendrag

Å finne en partner og få barn er livsendrende hendelser og positivt korrelert med mental helse. De siste tiårene har andelen barnløse individer økt. De potensielle konsekvensene av disse endringene for den psykiske helsen til befolkningen er ukjent. Vårt mål er å forstå hvordan mental helse er knyttet til reproduktiv atferd hos menn og kvinner.  

Vårt overordnede mål er å forstå hvordan psykisk helse henger sammen med reproduksjon blant menn og kvinner. Våre spesifikke mål er å forstå: 

1. Hvordan psykisk helse fører til seleksjon til partnerskap og foreldreskap 

2. Effektene av reproduksjon på mental helse 

3. Hvordan mønstre for partnervalg påvirker mental helse (assortativ parring) 

Mental helse kan påvirke sannsynligheten for å få en partner, ønsket om å få barn, og økonomiske forhold. Psykisk helse som en avgjørende faktor for fruktbarhet, er lite studert. Vi skal undersøke hvordan psykiske diagnoser og generell sårbarhet for psykiske lidelser påvirker sannsynlighet for å inngå ekteskap og å bli forelder. Vi vil også undersøke hvordan dette kan ha endret seg over tid.  

Reproduksjon kan påvirke mental helse, men studier på effekten av foreldreskap har kort oppfølgingstid eller er ikke kausalt informative. Vi triangulerer derfor flere metoder for årsakssammenheng og for å finne ut hvordan effekter av foreldreskap og besteforeldre kan variere etter individuelle egenskaper.  

Det å få barn er et fenomen på parnivå, men de fleste generasjonsstudier tar ikke hensyn til det faktum at partnere ofte er like. Sammensetningen av par kan få konsekvenser for barna gjennom mengden risiko- og beskyttelsesfaktorer de opplever. Slike effekter er stort sett uutforsket. Vi vil derfor se på konsekvensene av assortativ paring på psykisk helse. 

Vi vil bruke registerdata om hele Norges befolkning som inkluderer longitudinell informasjon om slektskap, psykisk helse, utdanning og økonomi. I tillegg bruker vi undersøkelses- og genomdata fra ~ 230 000 individer i Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag. Vi bruker epidemiologiske, genetiske og økonometriske metoder.  

Dette prosjektet skal føre til økt forståelse for seleksjon til foreldreskap og årsaker til psykiske lidelser. Spesielt viktig gir vi kunnskap om den psykiske helsen til ikke-foreldre, en gruppe som ofte blir oversett. 

Prosjektdeltakere 

Prosjektleder: Fartein Ask Torvik, NIPH 

Start: 01.08.2023 

Slutt: 31.07.2027 

Prosjekteier: FHI