Koronapandemiens påvirkning på befolkningens psykiske helse: en multinasjonal forløpsstudie.

Sammendrag

Koronapandemien er dette århundrets hittil største trussel mot folkehelsen. Selv om Norge har klart seg rimelig godt, med få dødsfall, er det usikkert om og i hvor stor grad selve sykdommen og tiltakene som ble iverksatt for å bremse spredning av viruset, har påvirket den psykiske folkehelsen. Foreløpige tall tyder på at enkelte grupper av befolkningen har fått økte psykiske plager under pandemien. 

Forskningsprosjektet C-Me vil bruke data fra den norske Mor, Far og Barn-undersøkelsen (MoBa) der mer enn 90 000 familier med barn født mellom 1999 og 2009 har bidratt med informasjon om psykisk og fysisk helse ved å fylle ut spørreskjema med jevne mellomrom. Siden mars 2020 har deltakerne svart på korona-relaterte spørsmål og gitt informasjon om kroppslig og psykisk helse annenhver uke. Vi har også tilgang til genetiske data fra blodprøver for flertallet av deltakerne i MoBa. I dette prosjektet vil dataene fra MoBa også kobles med diagnosedata fra nasjonale helseregistre. Det vil også brukes nasjonale data fra Beredskapsregisteret Beredt-C19. 

En viktig styrke ved C-Me er at vi har informasjon om den psykiske helsen for MoBa-deltakerne også fra tiden før pandemien, noe som gjør at vi kan følge utvikling i helsetilstand gjennom de ulike fasene av pandemien. Vi har også informasjon fra flere medlemmer i hver familie, slik at vi kan undersøke hvordan det å være smittet, ha hjemmeskole, eller være permittert påvirker den enkelte og familien som helhet. En annen styrke er at vi med data på genetisk sårbarhet for psykisk sykdom kan undersøke hvordan gener og miljø spiller sammen. Gjennom et etablert nordisk samarbeid kan vi sammenligne hvordan den psykiske helsen i Norge har vært sammenlignet med land med høyere smittetrykk.  

C-Me vil ikke bare undersøke effekter av koronapandemien, men også hvordan mennesker håndterer individuelle og samfunnsmessige påkjenninger generelt. Koronapandemien kan dermed brukes som modell for å studere hvordan brå endringer i dagliglivet og det å leve med usikkerhet over tid påvirker den enkeltes psykiske helse.