Aldersvennlige miljøer og psykososialt velvære blant eldre voksne i Norge
Prosjekt
|Oppdatert
Denne kvantitative studien undersøker sammenhengen mellom aldersvennlige miljøer og indikatorer for psykososial trivsel blant norske eldre voksne.
Sammendrag
Bakgrunn: Det er behov for mer forskning på betydningen av aldersvennlige miljøer for den psykososiale trivselen til eldre voksne i Norge, kanskje særlig i kjølvannet av covid-19. Denne kvantitative studien undersøker sammenhengen mellom aldersvennlige miljøer og indikatorer for psykososial trivsel blant norske eldre voksne. Videre har økende funksjonsnedsetting blant eldre voksne gjentatte ganger vært knyttet til synkende nivåer av psykososialt velvære, mens det levde miljøet er allment kjent for å påvirke helseutfall i tillegg til å legge til rette for bedre mestring til tross for helseutfordringer. Det er begrenset kunnskap om dette innenfor norsk kontekst. I tillegg er det behov for mer kunnskap om hvilke domener som betyr mest for eldre voksne som lever med nedsatt funksjon. Målet med dette forskningsprosjektet er å undersøke hvordan eldre vurderer tilgjengelighet til tre domener innenfor aldersvennlige miljøer: 1) tilgjengelighet til transport og mobilitet: 2) tilgjengelighet til natur og uterom og: 3) tilgjengelighet til samfunns- og helsetjenester, og å undersøke om denne tilgjengeligheten er assosiert med livskvalitet, ensomhet og trivsel i samfunnet, som indikatorer på psykososial velvære, blant eldre voksne i alderen ≥60 år i Norge. Et ytterligere mål med dette prosjektet var å undersøke 4) om det er en sammenheng mellom selvvurdert funksjonsnedsetting og indikatorer på psykososial trivsel blant eldre voksne i Norge? Og i så fall, 5) gjør tilgjengelighet til noen domener innenfor aldersvennlige miljøer en forskjell på denne assosiasjonen? Metode: Denne undersøkelsen vil bruke data fra folkehelseundersøkelsen i fylkene (FHUS). FHUS er en serie regionale nettbaserte tverrsnittsundersøkelser som gir informasjon om psykososial trivsel og det sosiale og lokale miljøet blant voksne. Undersøkelsene administreres av det respektive fylket. Foreliggende studie vil bruke data fra FHUS Møre og Romsdal 2021, bestående av 26 kommuner. Mer konkret vil denne studien bruke data fra 8 274 eldre voksne (≥60 år). I den første artikkelen som skal skrives fra dette prosjektet inkluderer eksponeringsvariabler selvrapportert tilgjengelighet til transport, natur og tjenester i det levde miljøet til respondentene. Utfallsvariabler inkluderer livskvalitet (Qol), ensomhet (målt med UCLA Loneliness Scale) og trivsel i nærmiljøet. I den andre artikkelen som skal skrives skiller vi mellom de som rapporterer funksjonsnedsettelse og de som rapporterer å være friske, for å se om dette henger sammen med psykososialt velvære, og for å se hvilken rolle tilgjengelighet til transport, natur og tjenester spiller i en evt assosiasjon. I analysene som skal gjøres for den første artikkelen vil vi bruke General Linear Modelling for å studere sammenhengen mellom det levde miljøet og psykososial velvære (bivariate så vel som analyser med flere prediktorer). Modellene med flere prediktorer vil justere for kjønn, alder og tilgjengelighet på transport, natur og tjenester. I analysene til den andre artikkelen som skal skrives vil regresjonsanalyser utføres for å undersøke rollen til det levde miljøet i den mulige sammenhengen mellom selvrapportert funksjonsnedsetting og psykososialt velvære, der utfallene er livskvalitet, ensomhet og trives.
Prosjektleder
Øystein Vedaa, Folkehelseinstituttet
Prosjektdeltakere
Øystein Vedaa, Avdeling for helsefremmende arbeid, Folkehelseinstituttet
Leif Edvard Aarø, Avdeling for helsefremmende arbeid, Folkehelseinstituttet
Katharine Grace Forster, Høgskulen på Vestlandet
Start
01.02.2022
Slutt
01.06.2024
Status
Pågående
Godkjenninger
Regionale komitéer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK)
Prosjekteier/ prosjektansvarlig
Folkehelseinstituttet