Hopp til innhold

Tidenes største En- helse satsing finansiert fra EUs Horisont 2020

Publisert

One health bilde.jpg

EUs Horisont 2020 (H2020) er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, med et budsjett på 80 milliarder euro fordelt på sju år. På instituttnivå deltar FHI i totalt tolv H2020 prosjekter fordelt på en rekke fagområder, hvorav One Health European Joint Programme (OHEJP) er det største med 39 partnere.


Programmet skal bedre samarbeidet mellom veterinær-, human og miljø-området i et "One Health" perspektiv. Målet er å oppnå bedre helse for både mennesker og dyr gjennom forskning på infeksjonssykdommer som kan smitte fra dyr til mennesker via mat (zoonoser), samt antibiotikaresistens og nye helsetrusler.

Folkehelseinstituttet vil blant annet være med på å utvikle nye metoder og verktøy for infeksjonsovervåking. Da vil matbårne sykdomsutbrudd kunne bli oppdaget tidligere.  Det arbeides også med utvikling av nye systemer for å kunne samarbeide og samordne informasjon om smittestoffer fra både mennesker og dyr, nasjonalt og internasjonalt. EU-byråer som ECDC (European Centre for Disease Prevention and Control) og EFSA (European Food Safety Authority) er med i alle disse prosjektene.

En av datakildene som er brukt og videreutviklet i dette arbeidet er Folkehelseinstituttets overvåkningssystem «Sykdomspulsen». Sykdomspulsen er etablert for å overvåke smittsomme sykdommer gjennom diagnoser satt  hos fastleger og legevakt i hele Norge.

Økende smitte mellom dyr og mennesker

Det er anslått at så mye som 60 prosent av alle humane virus og bakterier kan smitte fra dyr til mennesker. Alle nye sykdommer og sykdommer i kraftig framvekst er nettopp zoonoser og de utgjør 75 prosent av totalen.

I One Health European Joint Programme har Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet i Norge et tett samarbeid med 37 andre institusjoner fra 19 land i Europa. OHEJP har et totalbudsjett på 660 millioner kroner. Det gjør det til et av de aller største én-helseprosjektene i Europa.

Helsen til dyr og mennesker henger sammen

I dette store Én-Helseprosjektet deltar kunnskapsrike forskere fra institusjoner fra mange land i Europa, og både folkehelsesiden og dyrehelsesiden er representert. Tre av de fire prosjektene som Folkehelseinstituttet har fått støtte til er samarbeidsprosjekter med Veterinærinstituttet.

Fire prosjekter under One Health European Joint Programme hvor FHI har fått EU-støtte

  • NOVA (Novel approaches for design and evaluation of cost-effective surveillance across the food chain) er et forskningsprosjekt som forener og sammenstiller veterinær- og humandata for å forbedre overvåkingen av zoonoser og etterforskning av mat- og vannbårne utbrudd. Prosjektet forventes gjennom sin samarbeidsstruktur å fremme bruken av moderne overvåkingsprinsipper over hele Europa. Videre vil de videreutviklede systemene ha praktiske og kostnadsbesparende virkninger på hvordan overvåking av eksisterende og nye zoonotiske agenter blir gjennomført i EU.

  • MoMIR-PPC (Monitoring the gut microbiota and immune response to predict, prevent and control zoonoses in humans and livestock in order to minimize the use of antimicrobials) er et forskningsprosjekt som undersøker måter å forebygge utvikling av antibiotikaresistens i bakterier som smitter fra dyr til mennesker gjennom mat. MoMIRs hovedmål er å forbedre bærekraft og trygg handel i EU-bransjen ved å gi informasjon og verktøy som fører til kontroll av bakteriene på gården.

  • ORION (One health surveillance initiative on harmonization of data collection and interpretation) utvikler systemer (plattformer) for å kunne integrere informasjon om smittestoff (isolater, sekvenser) fra både dyr og mennesker. Prosjektet tar sikte på å etablere og styrke samarbeid og tverrfaglig kunnskapsoverføring innen overvåkningsdataintegrasjon og tolkning.

  • COHESIVE (One Health Structure In Europe) er et prosjekt som har som mål å utvikle bærekraftige én-Helse tilnærminger. Prosjektet har fokus på å utvikle overvåkingssystemer som tidligst mulig skal kunne oppdage nye trusler/farer (‘Early signalling’), bedre metoder for risikovurderinger, og samordning av overvåkingsaktiviteter og overvåkingsdata på folke- og dyrehelsesiden.